Kristen organisasjon raser mot Vinmonopolets flytteplaner

Drammens vinmonopol, på Strømsø-siden av byen, har ønsket å flytte i årevis. Noe av grunnen er at gårdeier ønsker å rive bygget for å bygge nytt.

I mars maktet de endelig å finne nye lokaler, men flyttingen krever godkjenning fra politikerne.

En liten detalj i søknadsteksten har vakt oppmerksomhet, skriver Drammens Tidende.

«I nærområdet er det også enkelte personer som gir butikken uønskede og utfordrende hendelser og situasjoner som oppleves krevende både for andre kunder og særlig for våre ansatte».

Belastet område

Tom Lie, sjef for polet på Strømsø, utdyper til samme avis at området er belastet og sikter til mennesker som «frekventerer området utenfor inngangspartiet».

Ifølge Lie er mange av dem tydelig ruset, men de kan ikke fjernes fordi polets inngangsparti regnes som et offentlig sted.

– De oppfører seg ordentlig mot oss som er ansatt på polet. Men noen kunder, spesielt godt voksne, kan oppleve det som vanskelig å gå forbi dem. Noen synes det er litt ekkelt.

Målløs

Det får Kirkens Bymisjon til reagere, ifølge Drammens Tidende.

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si. Dette er noe av det tåpeligste jeg har hørt, sier Richard Søderholm, som er avdelingsleder for gatenære tiltak i Kirkens Bymisjon i byen.

Søderholm trekker frem en nylig avdød «bygutt» Knut Nielsen, som levde et tøft liv på siden av samfunnet. Han var fast tigger utenfor polet på Bragernes i mange år.

Til slutt ble han en del av bybildet, ifølge bymisjonslederen.

– Vi er i en by, med mennesker i mange ulike livssituasjoner. Klarer man ikke å møte det, så får man dra på et kjøpesenter. At det skal være så sjenerende at man faktisk bruker det som et argument for å flytte, synes jeg er … Man må jo forholde seg til virkeligheten. Hvis Drammens befolkning synes det er så vanskelig å gå på polet, må man stikke fingeren i jorda, rett og slett.

Samvittighet

Søderholm mener Vinmonopolets forespørsel vitner om et typisk velstandsfenomen, at vi ikke orker den dårlige samvittigheten i møte med vanskeligstilte.

– Dette er jo en del av hele tiggerdebatten og holdningen man har til tiggere. Mange synes det er guffent og føler et ubehag, men det er den verdenen vi lever i. Jeg kjenner jeg blir provosert av at man skal være så fintfølende, sier han til Drammens Tidende.