Kristen professor er mer bekymret for Harris enn Trump

Tidligere denne uken var Jenssen en av deltakerne i debatten «Elsker vi å hate Trump-land?» under Christiansand Protestfestival.

– Polariseringen i USA er i mindre grad knyttet til språk og retorikk enn endringer i ideologi og politikk. Jeg mener oppriktig at det først og fremst er et resultat av at Demokratene har beveget seg til venstre i det jeg vil betegne som verdispørsmål, sier Jenssen.

Han arbeidet i mange år som professor i ledelse ved Universitetet i Agder. Nå er han avdelingsleder ved Hauge School of Management ved NLA Høgskolen.

Forstår Trump-kritikk

– Hva tenker du på som verdispørsmål?

– Det dreier seg om saker som kjønnsproblematikk, abort, ytringsfrihet og religionsfrihet. Det republikanske partiet har i mindre grad dratt seg mot høyre. Reagan var ofte mer til høyre enn det Trump er, sier han.

Ronald Reagan var president 1981 til 1989. For mange republikanere er han det store idealet som president i nyere tid.

Jenssen understreker at han er enig i kritikk av Trumps språkbruk og det han kaller outrerte utsagn.

– Jeg forsvarer ikke retorikken på noen måte og er ikke noen fan av Trump. Men politikken under Trump var etter mitt syn mye kristeligere enn den vi har sett under Biden.

– Ganske stille under Trump

Professoren mener det ikke bare gjelder de nevnte verdispørsmålene, men også en strengere linje mot ulovlig innvandring og utenrikspolitisk.

– Krim ble invadert under Obama, Ukraina under Biden og bråket i Midtøsten brøt løs under Biden. Det var ganske stille under Trump, og han fikk slutt på ISIS virksomhet. Ikke minst fikk han fart i investeringene europeiske forsvarsbudsjetter fordi han så behov for en forsterkning. Det presset var Jens Stoltenberg enig i og han satt godt på Trumps fang, sier Jenssen.

Trump skrøt av Stoltenbergs jobb som Nato-sjef.

– Slagside i komité

6. januar 2021 ble Kongressbygningen i Washington D. C. stormet. Det skjedde i forlengelsen av av et «Save America»-folkemøte i nærheten der Trump gjentok anklager om valgjuks.

– Å gå inn i Kongressen var ugreit. Det er viktig å få sagt, sier Jenssen.

Han understreker at han mener Trump faktisk gjorde en del, men kunne nok gjort mer for å dempe gemyttene. Men han mener fremstillingen av det som skjedde, har vært overdramatisert.

– Komiteen som etterforsket dette, hadde også en slagside, sier Jenssen.

– Selv om det er omstridt ,er det mye som i ettertid tyder på at Kongressens ordfører stoppet eller forsinket utplasseringen av sikkerhetsvakter rundt Kongressen i forkant av 6. januar. En Trump-tilhenger ble skutt av en politibetjent og fire andre personer døde av naturlige årsaker under demonstrasjonen. Overdrivelsene har vært mange, fortsetter han.

Han viser til at Trump-kritiske Liz Cheney var en av to, nå forhenværende republikanerere, som ble med i komiteen.

– Altså ingen medlemmer republikanerne selv hadde utpekt, sier han.

Minner om BLM-bråk

Jenssen viser dessuten til at det var flere amerikanere som omkom under Black Lives Matter-demonstrasjoner i USA. Totalt ble 25 amerikanere drept under demonstrasjoner og politisk uro i 2020, ifølge The Guardian.

– Der var det også hundrevis av skadde og milliarder av kroner i ødeleggelser, sier Jenssen.

Rettsbygningen i Portland, Oregon ble angrepet av BLM-demonstranter i 2020.

– Dette ble framstilt som «fredfulle protester» av sentrale demokrater. Jeg sier ikke at det som skjedde med Kongressen ikke er noe spesielt, men når vi skal bedømme det, må vi også se på andre ting, sier Jenssen.

Kritiserer Clinton

Trump har helt siden valget i 2020 holdt fast ved at han egentlig vant.

– Hva tenker du om dette?

– Retorikken hans er ikke så langt unna den Hillary Clinton hadde etter at hun hadde tapt valget i 2016. Men bare for å slå det fast: Jeg er ikke noen valgfornekter. Ingen har bevist at det har vært valgfusk i vanlig forstand, at loven er brutt. Det har vært noen tilløp, men det er ingenting som tyder på at det påvirket resultatet.

Derimot mener Jenssen at det er mer grunn til å si at valget var rigget, blant annet knyttet til tilbakeholding av informasjon om Hunter Bidens mye omtalte datamaskin.

– Hadde ikke dette skjedd, er det ikke sikkert at valgresultatet ville blitt som det ble, mener Jenssen.

Han påpeker at differansen i oppslutning var svært liten i flere av vippestatene.

– Trussel fra venstresiden

På demokratisk side er det mange som mener valget i november står om det amerikanske demokratiets framtid. Kamala Harris har selv hevdet dette ved en rekke anledninger.

Jenssen er ikke enig.

– Det er ikke tvil om at trusselen mot demokratiet i stor grad kommer fra venstresiden og ikke høyresiden i USA, sier han.

Som eksempel viser han til at Harris ikke deltok i noen nominasjonskamp, men likevel endte opp som Demokratenes presidentkandidat.

– Jeg er helt sikker på at en annen hadde vunnet hvis hun hadde deltatt.

Han viser også til at Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg har beklaget at han ga etter for press FBI for å sensurere innhold om Joe Bidens sønn Hunter Biden.

– Gravejournalistene som undersøkte Twitters (nå X) kommunikasjon med myndighetene viser det samme. Dette er virkelig bekymringsfullt med tanke på ytringsfriheten, sier han.

Og han er bekymret for at Demokratene vil utvide Høyesterett slik at domstolen blir omskapt i partiets bilde.

– Ekstreme stigmaer

– Men opplever de republikanerne du kjenner at de står overfor et dilemma?

– Ja, jeg kjenner mange amerikanere i den konservative, evangelikale leiren som er kritiske til retorikken til Trump og skulle ønske at han begynte å snakke litt finere. Men valget deres er ganske klart.

– Hvordan fortolker du at mange norske kristne som kan stå nær amerikanske kristne teologisk, tenker så forskjellig politisk?

– En forklaring er at norsk presse er venstrevridd og bare rapporterer fra venstresiden i USA. Jeg følger amerikansk politikk tett. Det som refereres i norske medier, er bare egnet til å stigmatisere republikanerne, sier han.

Samtidig understreker han at det amerikanske samfunnet er enormt mye større og mer mangfoldig. Dermed tror han mange nordmenn, også kristne, undervurderer hvor vanskelig det er å løse sosiale utfordringer med virkemidler som er vanlige her i landet

– Vi skal være forsiktige med å kritisere de amerikanske kristne for mye.

Verdimessig forvitring

– Hva står på spill i dette valget for de kristne du kjenner?

– Jeg tror de opplever at tros- og ytringsfriheten er truet. Det mener jeg er realiteter. Vi snakker ikke om at det vil forandre seg fra den ene dagen til det neste, men utviklingen er klar, sier han og fortsetter:

– USA er - som Netanyahu nettopp sa til den amerikanske Kongressen - voktere av den vestlige sivilisasjon. Samtidig står kristentroen og konservative verdier sterkt i landet. Dette er en viktig årsak til at landet og de konservative får så mye, tildeles irrasjonell, kritikk i store deler av det sekulære Europa. Når forholdet mellom konservative og liberale verdier på sentrale kristne verdiområder er på vippepunktet så blir intensiteten i kritikken veldig sterk.

Professoren minner om at mange er bekymret for at det verdimessige fundamentet forvitrer.

– De ser sekulariseringen og har selv et syn på evangeliet som gjør at dette er en utvikling de gjerne vil snu.

Grensekontroll og Israel

– Er denne valgkampen annerledes enn de foregående?

– Noen vil si at Trump fortsetter å lyve. Men jeg synes det mest interessante er hvor fort Harris har byttet ham. Hvis man ser på hennes stemmegivning historisk, har hun et ytterst liberalt og venstreorientert atferdsmønster, sier Jenssen.

Han undrer seg over at ikke flere medier ber henne begrunne hvorfor hun nå beveger seg mot sentrum i spørsmål som grensekontroll og Israel.

– Hun er visepresident og kunne gjort det for lenge siden, sier Jenssen.

Han undrer seg over at ikke flere medier ber henne begrunne hvorfor hun nå beveger seg mot sentrum i spørsmål som grensekontroll og Israel.

Utfordrer norske medier

I slutten av august erklærte Trump at hans administrasjon vil bli en storartet forsvarer for kvinner og deres reproduktive rettigheter. Det siste ordet blir av mange oppfattet å inkludere tilgang til abort. Utsagnet opprørte flere pro life-grupper.

– Jeg tror ikke Trump og jeg er enige om alt i denne saken, men «track recorden» hans er så god at den tvilen jeg og mange evangelikale har, er til fordel for Trump. Jeg tror dette også er en del av strategien for å dempe kritikken fra dem som kjemper for abort, forklarer Jenssen.

Han mener det uansett er langt bedre enn alternativet.

– Det ekstreme synet som Demokratene har, inkludert Harris, er å kjempe for abort fram til fødsel.

Han etterlyser at dette kommer mer fram i norske medier.

– Det gjelder også den kristne delen av norsk presse, sier han.

– Trenger vekkelse

Jenssen erkjenner samtidig at flere av utviklingstrekkene han er urolig for, særlig innenfor kjønns- og identitetsfeltet, har med dype kulturelle endringer å gjøre.

– Den virkelige kampen står på den åndelige siden. Så kan politikken påvirke noe og bremse noe av denne utviklingen, sier han.

– Men jeg er fullt innforstått med at det dreier seg om store og tunge kulturelle trekk. Derfor trenger vi vekkelse.