Kristen ungdomsklubb la ut bilder av barna på sosiale medier. Da ble de klaget inn til Datatilsynet

Ungdomsklubben Phase2Face i Filadelfia Vennesla ble klaget inn til Datatilsynet da en forelder reagerte på bilder av barna som ble publisert på de sosiale mediene Facebook og TikTok.

Datatilsynet, som har som oppgave å føre kontroll med personvernregelverke, var enig med klageren. De ba ungdomsklubben ta grep.

Nå har de skjerpet rutinene, opplyser barnepastor Hilde Phen i Filadelfia Vennesla.

– Vi har vært langt mer forsiktige i ettertid, og spør nå i hvert enkelt tilfelle, og vi passer på at det er situasjonsbilder der barna ikke er gjenkjennelige, sier Phen til Dagen.

Phase2Face er menighetens arbeid for 5.-8.-klassinger, hvor et hundretalls barn møtes til en rekke aktiviteter.

Mente samtykket ikke var frivillig

Forelderen reagerte blant annet på at den kristne ungdomsklubben praktiserte en reservasjonsordning mot bilder på sosiale medier. Det betyr at foreldre som ikke ønsket at bilder av barna skulle publiseres måtte gi beskjed til ungdomsklubben.

Det strider mot prinsippet om frivillig samtykke, mener Datatilsynet.

«Samtykket skal blant annet være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig. Personen som avgir samtykke skal ikke føle seg presset. Personen skal vite hva bildet skal brukes til og hvordan det vil bli behandlet. I tillegg må personen avgi samtykke på en tydelig måte», skriver Datatilsynet i sitt brev til Filadelfia Vennesla, som Dagen har fått innsyn i.

Når bilder tas i en organisert sammenheng kreves det at samtykke gis før bildet er tatt. I tillegg skal foreldrene når som helst ha mulighet til å trekke tilbake sitt samtykke.

– Bør ta ekstra hensyn i religiøs kontekst

Alle bilder av identifiserbare enkeltpersoner skal behandles som en personopplysning, påpeker Datatilsynet.

I religiøse sammenhenger bør man være ekstra forsiktig, opplyser Kristian Bygnes, juridisk rådgiver i Datatilsynet. Opplysninger om religiøs tilhørighet har nemlig enda sterkere vern.

– Man bør ta ekstra hensyn i religiøs kontekst, dersom bilder kan gi opplysninger om barns religiøse oppfatning og lignende, sier han til Dagen.

Lovverket krever tillatelse fra foresatte for å publisere bilder av barn under 15 år. Bygnes oppfordrer barne- og ungdomsarbeidere til være nøye med å også snakke med barna om bildene.

– Husk på at barn trenger rom til å skape sin egen digitale identitet. Dersom bildene kun er for å nå foresatte eller andre med informasjon, kan man bruke andre måter på å nå dem. Det finnes kanskje andre måter å oppfylle det informasjonsbehovet på, sier Bygnes.

Mange vil se seg selv på sosiale medier

Phen forteller at ungdomsklubben har tatt brevet fra Datatilsynet til etterretning, og er nå langt mer restriktiv når det gjelder publisering av bilder.

Det til tross for at de også tidligere har bedt om generelt samtykke, i form av at foreldrene har krysset av om de ønsker fotografering av barna eller ikke ved innmelding i klubben.

– Vi har nok ikke behandlet hvert enkelt bilde som en personopplysning, men vi har forholdt oss til at foreldrene har gitt samtykke på generelt grunnlag, sier Phen.

Nå publiserer ungdomsklubben sjeldent bilder der barnas ansikt er synlig, opplyser hun.

– Det gjør vi for å beskytte barna, og for å unngå reaksjoner fra foreldre. Vi er her først og fremst for barnas skyld. Vi publiserer bildene først og fremst fordi vi ønsker å ha kanaler der foreldre blir informert om hva som skjer, og at barna kan få fortelle om hva de har vært med på, forklarer hun.

Det gjør de til tross for at mange av barna i ungdomsklubben gjerne vil se bilder av seg selv på sosiale medier, forteller hun.

Økende bevissthet blant foreldre

– Hvilke råd vil du gi til andre ungdomsarbeid som kan være i en lignende situasjon?

– Det skader ikke å ha et møte med foreldrene der man snakker om dette og blir enige om hvordan man vil kommunisere om bildebruk, sier Phen.

Hun merker at flere foreldre har blitt mer bevisst på barns tilstedeværelse på sosiale medier de siste årene.

– Hver barnegruppe er unik. For få år siden hadde mange en helt annet innstilling til deling av bilder enn nå. Selv om noe har fungert i en periode, så må man tilpasset det til den foreldregruppen og barnegruppen man har nå.

– Det viktigste er at det både er lovlig og oppleves positivt for alle parter, avslutter hun.