Kristenforfølgelsen øker mest i norsk misjonsland

Arbeiderne i et steinbrudd i det nordlige Kenya lå og sov da radikale muslimer angrep 2. desember. De ble dratt ut av teltene sine og delt i to grupper: Muslimske arbeidere fikk gå. 36 kristne ble stilt på rekke og skutt.

Det var lokale innbyggere som fortalte BBC hva som hadde skjedd. Al Shabaab, en radikal, muslimsk gruppe med base i Somalia og røtter til al Qaida, tok på seg ansvaret for massehenrettelsen.

Hendelsen føyer seg inn i et mønster med økt forfølgelse av kristne i Afrika sør for Sahara. Dette er en av de tydeligste trendene Åpne Dører ser når de i dag lanserer sin årlige liste over verdens verste kristenforfølgende land.

Blant de tolv landene der forfølgelsen øker mest, ligger åtte på det afrikanske kontinentet.

Flest drept i Nigeria

Aller verst er situasjonen i Somalia, der kombinasjonen av statlig sammenbrudd og islamsk terror gjør det livsfarlig for kristne. Landet er ranket som nummer to på Åpne Dørers liste, bare slått av Nord-Korea.

Også Sudan, Eritrea og Nigeria ligger helt i toppen av listen. I Nigeria sørger islamistgruppen Boko Haram for at voldsnivået nå er høyere enn noen gang, med kidnappingen av de 270 skolejentene i april som den mest kjente hendelsen.

Nigeria er dessuten det landet der flest kristne er blitt drept. Hele 2484 kristne ble drept for sin tros skyld i fjor. De fleste ble ofre for voldelige angrep fra Boko Haram.

Radikale og desperate

At Kenya med sine 80 prosent kristne er det landet der forfølgelsen har økt raskest, vil trolig overraske mange. Landet har rykket opp til 19. plass i år fra en 43. plass i fjor.

Rune Mjølhus, misjonær for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), merker en tilspissing mellom muslimer og kristne, særlig nord i landet.

– Vi ser en tendens til at allerede radikale enheter blir enda mer radikale og desperate, sier Mjølhus, som er NLMs stedlige representant i Øst-Afrika og har base i Nairobi.

Al Shabaab står for en stor del av forfølgelsen i Kenya. 22. november angrep gruppen en buss på vei til Nairobi. Også her ble passasjerene delt i to grupper; kristne og muslimer. 28 kristne passasjerer ble drept.

Pastorer og mullaer

Som Kenya er også Tanzania et land der norsk misjon har lange tradisjoner. I fjor lå landet på 46. plass. I år har det rykket opp 13 plasser, til 33. I følge Åpne Dører bidrar radikalisering på øya Zanzibar, der flertallet er muslimsk, til å destabilisere hele landet.

– Problemene har likevel vært mer sporadiske i Tanzania. Der har kirkeledere og muslimske mullaer klart å samle seg i felles front mot de radikale gruppene. Dette har vært vanskeligere å få til i Kenya, sier Mjølhus.

Han tror de radikale gruppene har liten støtte blant folk flest i begge landene. I Kenya ser han likevel en større frykt blant kristne for at muslimene skal «komme og ta dem». Enkelte plasser har kenyanere gått løs på somaliere.

Rune Mjølhus mener lokalsamfunnenes reaksjoner er avgjørende for den videre utviklingen.

– Hvis de radikale gruppene lykkes med å gjøre dette til en krig mellom religioner, da har de lykkes, sier han og forteller at misjonen bruker mye tid på å roe stemningen.

– Vi oppmuntrer blant annet folk til å delta i det web-baserte programmet «Elsk din neste», der kristne og muslimer, prester og imamer, snakker sammen om vanskelige hendelser og prøver å tone ned religionskonfliktene.

Når det gjelder forholdet til myndighetene i Kenya og Tanzania, opplever Mjølhus dette som uproblematisk.

– Det er høy grad av religionsfrihet. Misjonens arbeid blir ikke begrenset, sier han.

Islamist-belte

Stig Magne Heitmann, faglig leder i Åpne Dører, registrerer at det går et belte tvers over Afrika, der økt press fra radikal islam gjør at forfølgelsen av kristne øker mange steder.

– Dette området strekker seg fra det nordlige Nigeria og Mali i øst, gjennom det nordlige Kamerun, Chad, Den sentral-afrikanske republikk, Sudan, det nordlige Kenya og Somalia.

– Også i land med stort kristent flertall, som i Uganda, finnes det lommer med radikale muslimer som går til angrep på kristne, sier Heitmann.

Ifølge Jan Opsal, dosent ved Misjonshøgskolen, er det nevnte beltet noe man lenge har hatt fokus på i misjonssammenheng.

– Dette er det som klassisk blir kalt Sudan-beltet. Det handler ikke om staten Sudan, men om et belte mellom ørken og regnskog fra kyst til kyst. Her har både muslimer og kristne kjempet for å vinne afrikanere for sin religion. Dette var et sentralt tema allerede på verdensmisjonskonferansen i Edinburg i 1910.

– Det nye er ikke at det skjer et kappløp mellom kristne og muslimer i dette beltet, men at radikale muslimer vender seg mot kristne i en del sammenhenger. Dette ser man blant annet i Nigeria, der den militante muslimske volden har økt dramatisk i det siste og spredt seg til naboområder som Nord-­Kamerun, sier Opsal. Han understreker at bildet er sammensatt.

– Det er et område med akselererende voldsbruk i mange sammenhenger, og må analyseres i et bredere samfunnsperspektiv enn kun konflikten mellom muslimer og kristne. I Mali har den islamistiske volden for eksempel ikke vært rettet mot kristne, men mot det muslimske regimet.

– Det har også vært en økning i generell vold i dette området der også kristne fremstår som voldsutøvere. Dette skjer primært i konflikten i Sør-Sudan der kristne står mot kristne, og i Den sentralafrikanske republikk der det i hovedsak har vært kristne som har angrepet muslimer, sier ­Opsal.

Etiopia og Eritrea

Også i misjonslandet Etiopia står radikal islam for en betydelig del av forfølgelsen, i følge Åpne Dører. Men her bidrar også staten, stammeledere og Den etiopiske ortodokse kirke til å gjøre livet vanskelig for enkelte kristne grupper.

Slik minner situasjonen om Eritrea – et av de virkelige verstinglandene i Afrika. Over flere år har særlig ikke-godkjente protestantiske grupper opplevd voldsomt press. Også der skyldes forfølgelsen en miks av et totalitært regime, en ortodoks kirke som ikke tåler annerledes troende og fremvekst av radikal islam.

Gråter for sin tapte katedralFlukten fra Irak

Islam tillater ikke overgrep