Kristenledere peker på sju trusler mot bibelsk tro

Hensikten med den såkalte Bishoftu-erklæringen er å fastholde klassisk kristen tro i møte med aktuelle utfordringer. Den er ment som både et kall og et svar på «noen læreavvik», skriver Sambåndet.

Underskriverne representerer store og små lutherske kirker i det globale sør samt teologisk konservative organisasjoner og kirkesamfunn i Europa og USA.

– Det er en form for bekjennelse. Vi prøver å sette ord på det sentrale i troen der kampen står i vår egen tid, sier Rolf Kjøde.

Han har sittet i komiteen som har utarbeidet dokumentet. Tidligere har han vært generalsekretær i Normisjon og leder i Evangelisk Luthersk Nettverk.

Sju trusler

Sju trusler blir nevnt spesifikt: Miljøødeleggelse, undergraving av menneskeverd, rasisme, oppløsning av de to kjønnskategoriene, avskaffelse av ekteskapet som en ordning mellom én mann og én kvinne, abort og aktiv dødshjelp.

– Dette er ting der vi må stå opp med sterk røst. Vi forankrer dette i det vi har felles som mennesker, forklarer Kjøde.

Han påpeker at noen av utfordringene de nevner, som miljøødeleggelse og rasisme, oppleves på kroppen av kristne i det globale sør. Utfordringene knyttet til kjønn, seksualitet og samliv er mer påtrengende for kirkene i nord, men er heller ikke uaktuelle i sør.

– De kjenner dem ikke på samme måte i sin kontekst, men fra økumeniske fora som Kirkenes Verdensråd og Det Lutherske Verdensforbund der det er et sterkt press, sier Kjøde.

Ikke alle med

Bedehusorganisasjonene Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband og Indremisjonsforbundet har skrevet under på erklæringen.

Frikirken og Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK) er med i Evangelisk Luthersk Nettverk (ELN) sammen med de nevnte organisasjonene, men har ikke signert dokumentet.

– For oss handler det om at vi har vært med på et par møter for å knytte kontakter med lutherske kristne i mange andre land, ikke for å utarbeide et dokument. Når vi ikke har vært sentrale i utformingen av dokumentet, ser vi det ikke som naturlig å signere, sier synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken.

Tilsynsmann Rolf Ekenes i DELK opplyser at han var syk og dermed ikke deltok på siste møte i ELN.

– DELK som kirkesamfunn stiller seg helt opplagt bak denne erklæringen. Men jeg ønsker å ta den opp med vårt Rådsmøte før vi slutter oss til. Bishoftuerklæringen er et utrolig flott dokument som altså en rekke spesielt afrikanske, asiatiske og latinamerikanske lutherske kirker står bak, skriver Ekenes i en epost.

Felles bekjennelse

Navnet har erklæringen fått etter byen Bishoftu i Etiopia der konservative lutherske ledere fra en rekke land fra hele verden møttes i fjor høst. Blant underskriverne er ledere for Mekane Yesus-kirken i Etiopia og Den evangelisk lutherske kirken i Tanzania. Disse har henholdsvis 8,6 og 7,6 millioner medlemmer, ifølge Det Lutherske Verdensforbund.

Men underskriverne kommer også fra bekjennelsesbevegelser i Nord-Europa og mindre lutherske kirkesamfunn i land som Peru, Indonesia og Mongolia. Til sammen representerer lederne som har skrevet under erklæringen, anslagsvis 20 millioner lutheranere.

Kall til lydighet

Bishoftu-erklæringen er ment å være «et kall til trofasthet mot den treenige Gud (…), et kall til forpliktelse mot hans ord som er troverdig og sant, og et kall til lydighet mot Jesus Kristus».

– Hvordan har dere valgt hvilke spørsmål dere vil betone?

– Vi har valgt å ta et klassisk utgangspunkt med troen på den treenige Gud, sier Rolf Kjøde.

– Samtidig understrekers vi sterkt at kallet til tro på Jesus er et kall til etterfølgelse, til troens lydighet. Troen har følger, fortsetter han.

Nye problemstillinger

– Hvilket potensial ser du i å utforme en slik erklæring?

– Det kan sikkert variere i et spekter fra lite til mye. Men jeg tror det betyr noe for oss at vi synliggjør at her er vi ganske mange, sier Kjøde.

– Med Bishoftu-erklæringen prøver vi derimot å aktualisere bekjennelsen der vi er i dag, på punkter der de lutherske bekjennelsene ikke gir tydelige svar, sier han.

Inspirert av kontakt

– Hvilke muligheter ser du for kontakt mellom lutherske kristne her i landet og i andre land?

– Det er jo muligheter hvis man vil, men det skjer ikke av seg selv, sier Kjøde.

Han understreker at han selv er blitt inspirert i kontakt med vitale lutherske miljøer i USA med konservativ teologisk profil og sterke lutherske kirker i Afrika. Det er en erfaring han også trengs for det han kaller «en litt desillusjonert» kristenhet i Norge.

– Internasjonalt er det faktisk de liberale som er marginale, sier han.

Holdepunkt mot press

– Hvem er det dere utfordrer i norsk sammenheng med denne erklæringen?

– Det er jo en utfordring til de tankene som har tatt kontroll i Den norske kirke, men som også presser på i alle sammenhenger. Jeg tror vi trenger holdepunkt som dette for å stå imot det enorme presset som veldig mange kirkeledere og organisasjonsledere daglig er utsatt for, bort fra en bibelsk tankegang, svarer Kjøde.

Dagen har spurt generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd, som skal samordne og fremme kontakten mellom Den norske kirke og utenlandske kirker, om å kommentere Bishoftu-erklæringen.

«Jeg ønsker ikke å kommentere dette. Dette er ikke noe Den norske kirke er involvert i», skriver Hagen Agøy i en epost.

Hele dokumentet kan leses her.

Vokste opp med åpent forhold til karismatikken

– Biskopene er tause som østers