Kristent integreringstilbud kan forsvinne ved nyttår: – Jeg vil ikke tilbake til mitt tidligere liv

Houaida fra Libanon sitter på første rad i klasserommet.

Dagens tema på norskkurset hun deltar på i Oslo, i regi av den kristne frivillige integreringsorganisasjonen KIA, er «her bor jeg».

Trebarnsmoren som kom til Norge i 2017, stortrives sammen med de andre innvandrerkvinnene som kommer hit gratis fire ganger i uka for å lære om norsk språk, kultur og samfunn.

– Uten språket er jeg hjelpeløs i Norge. Jeg har ikke råd til annen språkopplæring. Derfor har dette tilbudet betydd enormt mye, sier Houaida som begynte for ett år siden.

Men fra 1. januar 2023 kan det være slutt.

Regjeringens kutt overfor frivillige organisasjoner i statsbudsjettet gjør at hun og 200 andre deltakere på KIAs kurs risikerer å stå uten tilbud.

– Jeg vet ikke hvor jeg skal gå hvis ikke jeg kan komme hit. Jeg ønsker bare å lære norsk slik at jeg kan få en jobb og bli en del av samfunnet, sier Houaida.

– Lyn fra klar himmel

Siden 2017 har skoleprogrammet til KIA Norge, selve bærebjelken i organisasjonens interkulturelle hus, mottatt fast støtte med øremerkede midler fra staten.

Tilbudet retter seg mot innvandrerkvinner som av ulike årsaker har mistet rettighetene til gratis opplæring fra det offentlige.

I statsbudsjettet for 2023 har arbeids- og inkluderingsdepartementet besluttet å fjerne de 8 millioner øremerkede midlene til KIA. I stedet legger de pengene i en felles tilskuddspott på til sammen 11,2 millioner som ulike aktører åpent kan søke om.

Dette har fått generalsekretær Alf Petter Hagasæther til å reagere.

– Situasjonen er fortvilende. Både fordi vi risikerer å permittere og si opp folk, men også for deltakerne som får en bråstopp midt i skoleåret, sier Hagasæther til Dagen.

Han er først og fremst kritisk til fremgangsmåten til departementet. Ifølge generalsekretæren fikk KIA ingen forvarsel på at de måtte belage seg på kutt.

– Endringen kom som lyn fra klar himmel. Vi forstår at regjeringen må prioritere, men de må forstå at de ikke kan kappe av et program som allerede er i gang. Jeg skulle ønske de hadde kommet med en overgangsordning tidligere så vi i det minste kunne lagd en plan for videre drift, sier han.

Negative tanker hjemme

Mekedes fra Etiopia er en annen kvinne som har deltatt på skoleprogrammet til KIA.

Hun kom til Norge som asylsøker i 2009 og bodde i 12 år på ulike asylmottak på Sunnmøre, i Trøndelag og Innlandet før hun fikk seg en egen bolig i Oslo i fjor.

Døtrene hennes på sju og fem år merker stor forskjell på mamma før og etter at hun begynte hos den kristne organisasjonen.

«Jeg elsker KIA! Jeg vil ikke at mamma bare skal sitte hjemme»

Mekedes tørker bort en tåre når hun leser brevet fra datteren på syv som ble sendt til organisasjonen. Femåringen går i integreringsbarnehagen som KIA driver i samme bygg mens moren er på norskkurs.

– Når du ikke har noe nettverk i Norge og bare sitter hjemme kommer de negative tankene fra hjemlandet. Og de forsvinner ikke, sier Mekedes som forteller at hun har mistet flere fra familien og venner gjennom år med krig og konflikter i Etiopia.

Et år sammen med andre innvandrerkvinner og i lag med norske lærere har gitt henne en ny livsgnist.

Lekser, aktiviteter for barna og ulike mestringskurs i regi av KIA hjelper å holde tankene på nåtiden og ikke fortiden.

– Nå tør jeg å drømme igjen. Målet mitt er å bli kokk eller åpne min egen restaurant, sier hun og smiler.

– Hva tenker du om at tilbudet kan forsvinne etter budsjettkutt?

– Jeg vil ikke tilbake til mitt tidligere liv. Jeg har det så godt her og jeg har lært så mye mer enn bare norsk. For meg og barna mine betyr det alt å få være her, sier Mekedes.

Ser større gevinst på sikt

I et annet klasserom underviser Kristin Åmli van Gilst en gruppe kvinner på nivå B1 som er for de mer viderekomne.

Hun har jobbet i KIA i ti år og har erfaring med voksenopplæring også fra andre institusjoner.

– Det er en meningsfull jobb. Tilbakemeldingene vi får tyder på at vi spiller en viktig samfunnsrolle, sier hun.

Den språkmektige læreren, som snakker både engelsk, swahili og nederlandsk, understreker betydningen av å ha en tilbyder for kvinnene som har mistet gratisbilletten til det siste toget på perrongen.

– Vi snakker om kvinner i krise. De som ikke har andre steder å gå og som ikke har råd til andre kurs. Det ville vært forferdelig trist og meningsløst om vi måtte legge ned tilbudet vårt, sier van Gilst.

Hun mener de samfunnsøkonomiske kostnadene blir større om ikke staten vil prioritere støtte til slike som KIA.

– Ringvirkningene av disse få millionene er så store. Målet vårt er å få kvinnene ut i arbeid slik at de kan ta vare på seg selv og sine familier. Og det fine er at våre deltakere igjen snakker med sine venninner som gjør at vi plukker opp mange og bredt, sier læreren.

– Hva håper du regjeringen gjør i revideringen av budsjettet?

– At vi får nok støtte til å i det minste holde driften i gang. Også i fremtiden. Dette tilbudet genererer så mye at det for meg er meningsløst å kutte i. Jeg tenker både på oss ansatte, deltakerne og alle frivillige som bidrar her. Vi må holde hjulene i gang, ellers kan det bli vanskelig å komme opp igjen, sier van Gilst.

– Feil å spare inn hos de svakeste

Når den formelle opplæringen er over, møtes de ivrigste kvinnene til frivillig språkkafé på ettermiddagen. Der er fokuset på samtaler og sosialt fellesskap.

Ingunn Havåg er frivillig i KIA og stortrives med disse ettermiddagene. Hun har 30 år bak seg som norsklektor i videregående skole og 16 år med voksenopplæring.

– Det er så mange innvandrere som ønsker å bidra i det norske samfunn gjennom arbeid. De er lojale og takknemlige til Norge for friheten og mulighetene de har fått. Men språk og nettverk er et stort hinder, forklarer hun.

Havåg mener bidraget KIA gir til integreringen, gjennom ansatte, frivillige, men også dynamikken mellom deltakerne, har en ubetalelig verdi hos kvinnene.

Å spare inn penger ved å kutte i opplæringstilbudet, mener hun er å starte i feil ende.

– For kvinnene vil det være en tragedie å miste denne muligheten. Myndighetene snakker ofte om betydningen av å være et varmt og inkluderende samfunn. Jeg blir faktisk flau på vegne av Norge når det viser seg at det er de svakeste som må ta støyten så fort økonomien i landet blir stram, sier den tidligere læreren.

Ble venner på kurset

To andre frivillige i KIA, Ganga og Pushpanjali, har gått fra å være kursdeltakere til ressurspersoner som lærer opp de andre kvinnene i datakunnskap.

Begge kommer fra India, men fra hver sin kant av landet. På norsskurset fant de tonen både sosialt og faglig gjennom lik datautdannelse.

– Da jeg kom til Norge for fire år siden var det som å komme til en helt ny verden. Men her på kurset fikk jeg god hjelp til å forstå hvordan landet fungerer. Så fikk jeg venner for livet, sier Ganga og ser på sin landskvinne.

– Vi er som en stor familie her. Lærerne er veldig fine og hjelper oss med alt. Dette er et godt og viktig sted for innvandrerkvinner. Vi vil ikke at det skal forsvinne, sier Pushpanjali.

Departementets svar

Arbeids- og inkluderingsdepartementet skriver i en e-post til Dagen at frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle på integreringsfeltet.

Statssekretær Nancy L. Hertz sier ingenting om de samfunnsøkonomiske fordelene ved et kutt eller hvorfor de ikke kommuniserte endringen tidligere til KIA.

Grunnen til at departementet i 2023 foreslår å kutte i enkelte navngitte tilskudd på integreringsfeltet er blant annet for å gi flere mulighet til å søke om midlene gjennom åpne søknadsprosesser.

Totalt foreslår regjeringen å bevilge 132,5 millioner kroner i tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner, og 40 millioner kroner til tilskudd til norskopplæringsordningen.

– Kristent Interkulturelt Arbeid kan søke om tilskuddsmidler til sine prosjekter over de søkbare tilskuddsordningene på samme måte som andre frivillige organisasjoner, skriver Hertz.

Håper på snuoperasjon fra myndighetene

Både ansatte, frivillige og deltakerne hos KIA i Oslo er bekymret som vil skje med språktilbudet etter 1. januar 2023.

Når de søker om de åpne midlene i potten på 11,2 millioner kroner, mener generalsekretær Alf Petter Hagasæther de er heldige om de får halvparten av de 8 millionene de tidligere fikk øremerket.

– 8 millioner hadde vært fantastisk. Men det viktigste for oss er at vi minst får et driftstilskudd i det reviderte budsjettet som gjør at vi kan drive på akseptabelt nivå. I verste fall får vi null støtte og null penger i overgangsfasen. Da betyr det permitteringer og kanskje oppsigelser for ansatte og en usikker fremtid for deltakerne våre, sier han.

For trebarnsmoren Houaida fra Libanon er en hverdag uten å gå på KIAs språkkurs utenkelig.

– Jeg har ikke råd til å gå andre steder. Og jeg vil ikke bare sitte hjemme. Jeg må bare håpe at myndighetene snur og ikke kutter i støtten. Vi er mange som er avhengig av det, sier Houaida.