- Kristent ungdomsarbeid kan skape stabilitet i troen
90 prosent av de som for seks til ti år siden var med i kristent ungdomsarbeid, oppgir at de fortsatt er «aktive kristne» eller «kristne, men ikke aktive». Tidligere ungdomsarbeider Susan Andreassen er en av dem som ikke lenger er aktiv i menighetsliv.
- Hvis det stemmer at 90 prosent av de som var aktive i kristent ungdomsarbeid forteller at de fortsatt er kristne, kan det bety at kristent ungdomsarbeid kan skape stabilitet i deres tro, sier førstelektor Rune Øystese ved NLA Høgskolen til Dagen.
Øystese la i torsdag frem resultatene i undersøkelsen «Unges erfaringer med tro» under Lev livet-konferansen i Sandnes. Tallene viser at 69 prosent av de som tidligere var med i kristent ungdomsarbeid, er «aktive kristen», mens 21 prosent sier at de er «kristne, men ikke aktive».
Annonse
Men Øystese skynder seg å legge til at man må ikke legge for mye i disse høge tallene, fordi de kan også bety at nettopp unge i denne kategorien var villig til å besvare spørreskjemaet som ble utsendt.
Spørreundersøkelsen som førstelektor Rune Øystese ved NLA Høgskolen har utarbeidet, er et oppdrag fra Indremisjonsforbundet. Det ble sendt ut 1.726 spørreskjemaer til unge i alderen 17 til 37 år, og 493 av disse svarte.
Ikke aktiv lenger
Susan Andreassen (37) var tidligere svært aktiv i sin menighet. Men etter å ha gått igjennom en livskrise, har hun ikke vært i det kristne fellesskapet.
- Det ble en gradvis endring og en prosess i mitt liv. Jeg har ikke vært på noen møter på halvannet år, forteller hun til Dagen.
Susan Andreassen legger til at hun har fortsatt sin kristne tro, og det er blitt viktig for henne å beskytte og beholde den.
- Jeg var tidligere aktivt med i menighetslivet som lovsanger og ungdomsarbeider. Men det ble en endring i mitt liv, der jeg gikk gjennom en livskrise. Dette førte til at jeg har trukket meg ut fra det kristne fellesskapet, forteller hun.
30 prosent respons
Annonse
De som fikk tilsendt spørreskjemaer, har vært med i ulikt ungdomsarbeid som blant annet kor, klubb og leir for seks til ti år siden - i regi av Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Indremisjonsforbundet, Kristent Nettverk, Normisjon og Norsk Luthersk Misjonssamband.
493 personer har deltatt i undersøkelsen, og dette utgjør bare omkring 30 prosent av samtlige som fikk spørreskjemaet.
«At så få har svart gjør det vanskeligere å trekke konklusjoner av det innsamlede materialet. Det er forskjellige grunner til at respondenter lar være å svare på slike henvendelser», skriver Rune Øystese i sin rapport.
Han er ikke fornøyd med responsen, men legger til at den ikke er overraskende.
- Det er ikke uvanlig at man sliter med å få inn svar på slike undersøkelser. Men det er klart at liten respons er en utfordring når vi skal tolke tallene, sier han.
Kristen oppdragelse
75 prosent av de som har svart, opplyser at de har fått en «kristen» oppdragelse, mens 18 prosent sier at den har vært «litt kristelig». De resterende 7 prosent forteller at de har fått en «religiøs nøytral» oppdragelse.
At det er 93 prosent som har en kristen eller litt kristelig oppdragelse, kan tyde på at kristent ungdomsarbeid bare når sine egne. Vi vet at det slites med rekrutteringen av unge i kristent arbeid. Den norske kirke samler for eksempel mange barn, og ikke minst mange konfirmanter. Men etter konfirmasjonen er det takk og farvel til kristent engasjement for de fleste, sier Øystese.
Annonse
Krav i menigheten
Susan Andreassen legger til at når man er aktiv i en menighet, settes det krav til vedkommende. Flere tar også på seg rollen som sjelesørgere uten å være delaktig i det som er vanskelig.
- Jesus døde på korset for alle, men det kan være mennesker som setter barrierer på den veien som Jesus har åpnet for oss. Jeg tror fortsatt på Jesus, og jeg savner et åndelig fellesskap, og håper at jeg en dag kan komme tilbake. Men akkurat nå opplever jeg en periode i livet der jeg vil ta vare på min personlige tro uten å være aktiv i en menighet, sier Susan Andreassen.
DAGEN
