– Kristne aktører spiller viktig rolle for ungdom

Janne Dale Hauger har en bachelorgrad i psykologi og en mastergrad i folkehelse og er rådgiver i Blå Kors. Her jobber hun med forebygging av rusmisbruk og psykisk uhelse, særlig blant barn og unge. Onsdag holdt hun foredrag under årsmøtet i Kristelig studieforbund (K-stud) med tittelen «Hvordan snakke med barn og unge om psykisk helse?»

K-stud er ett av 14 offentlig godkjente studieforbund i Norge og tildeler støtte til organisert opplæring i 80 medlemsorganisasjoner i form av mange ulike typer kurs, gjennom korvirksomhet eller i studiegrupper i tråd med Lov om voksenopplæring. Virksomheten får tilskudd fra Kulturdepartementet.

– Kjempeviktig rolle

Hauger har over tid hatt mye kontakt med menigheter og kristne organisasjoner som driver arbeid for barn og unge. Hun har fått stor innsikt i sammenhengen mellom psykisk helse og rusmisbruk i disse årsklassene og har også, på oppdrag fra Helsedirektoratet, befattet seg med avhengighet av spill og gaming på nett.

– Den mest problematiske rusbruken henger sammen med psykisk uhelse. For å forebygge problemer knyttet til rus og spill, må vi bygge trygge fellesskap. Det handler blant annet om å motvirke utenforskap og betydningsløshet, sier Hauger til Kristelig Pressekontor i forkant av årsmøtet.

– Altså om meningen med livet?

– Ja, eller det nye fagfeltet som på engelsk kalles mattering; altså det å føle at man som enkeltperson har verdi. Men det handler også om hva man kan tilføre andre, det vil si å føle at man er viktig for noen andre rundt oss. Og her kan kirkene og kristne organisasjoner spille en kjempeviktig rolle ved å tilrettelegge for gode og trygge fellesskap for barn og unge, og ved at barn og unge treffer trygge voksne som er til stede i livene deres, mener Janne Dale Hauger.

Hun sier barn og unge trenger bekreftelse av sin verdi, og det får de ved å tilhøre et fellesskap og ved å kunne bety noe for andre. Slike fellesskap virker beskyttende mot rusbruk og psykiske plager, mener hun.

Råd og tips

Hauger har inntrykk av at mange kristne aktører er helt på høyden i sitt arbeid med barn og ungdom, men det betyr ikke at de ikke kan trenge tips for å bli enda bedre. Det fikk de under fagdelen av K-studs årsmøte i Oslo onsdag.

– Det er etterspørsel fra mange kristne aktører om dette, sier Hauger til KPK.

– Vi må knuse noen myter og gi noen praktiske verktøy og råd med på veien i arbeidet med å skape gode samtaler med ungdom om psykisk helse. Mange barn og unge hadde det særlig utfordrende under koronapandemien, og vi har fått en bevissthet om at det er flere som har behov for at det legges til rette for dem, sier hun.

Hun understreket hos K-stud at ungdom flest har det bra og har gode relasjoner til familie og venner. Dette er forhold som gir framtidshåp.

Samtidig er det en del ungdom som sliter. Andelen unge som kjenner på psykiske helseplager, har vært økende de siste åra. Her gjorde Hauger en distinksjon mellom psykiske helseplager og diagnostiserte psykiske lidelser. Det er de færreste som havner i den siste kategorien.

Noen sliter for eksempel med sosial angst. De blir innesluttet og har problemer med å koble seg på andre. Det erfarer man for eksempel i tweens- og konfirmantsammenheng. Andre er i den andre enden av spekteret og skaper uro.

– Dette kan være knyttet til psykiske helseproblemer, sier Hauger som er ansvarlig for Blå Kors’ ressursbank med gratis materiell og verktøy til bruk for barn, ungdom og foreldre.

Blå Kors har utviklet mange praktiske verktøy for å ta opp psykisk helse med barn og unge fra barnehagealder, gjennom ungdomstiden og opp til tidlig voksenalder.

Hauger trekker særlig fram en animasjonsfilm og en bok for barn, begge med tittelen «Sommerfugler i magen».

– I tillegg har vi sett en enorm etterspørsel etter snakkekortene våre. De hjelper både barn, ungdom og foreldre med å få gode samtaler om psykisk helse, alkohol, gaming, og masse mer, sier Hauger.

Spiseforstyrrelser

Hun påpeker en klart negativ trend når det gjelder spiseforstyrrelser blant barn og ungdom.

– Det har vært en eksplosjon i spiseforstyrrelser blant jenter under pandemien. Spiseforstyrrelser er ikke noe nytt, men det er nytt at det har økt så mye. Det har faktisk vært en dobling siden før pandemitiden, sier Hauger.

Hun viser til at spesialisthelsetjenesten melder om en dobling blant 13- til 16-åringer og en tredobling i aldersgruppen 6 til 12 år når det gjelder spiseforstyrrelser.

– Forskningen er sprikende, men mye peker også på at mye tid og negative opplevelser på sosiale medier har dårlig innvirkning på psykisk helse, sier hun videre til KPK og antyder at nettet og den sosiale virkeligheten flyter sammen for mange ungdommer.