Kristne besteforeldre strever med å gi troen videre: – Kan være vanskelig å finne sin rolle
Bestemor Herborg Osnes Gullhaugen er takknemlig for at hun og mannen får rom til lese fra Bibelen og be bordbønn med barnebarna.
Hvordan kan besteforeldre bli gode trosformidlere for barnebarna?
Dette spørsmålet ble forsøkt besvart under den årlige Trosopplæringskonferansen som fant sted ved Gardermoen på onsdag.
Herborg Osnes Gullhaugen var en av de deltok på seminaret som utfordret besteforeldrene til å ta mer plass i barnebarnas trosopplæring.
Hun er selv bestemor til to, på åtte og ti år, og kombinerer gjerne besøk fra barnebarna med å enten fortelle fra Bibelen, be bordbønn eller synge kristne sanger med dem.
Sammen med ektemannen har de også vært på besteforeldre-weekend med barnebarna.
– Du merker at de blir mer opptatt av Bibelen, Jesus og får lyst til å lære mer. Det er fantastisk flott for oss besteforeldre å dele disse stundene med dem, sier Gullhaugen til Dagen.
Men ikke alle besteforeldre synes det er like enkelt å være en trosformidler overfor egne barnebarn.
Besteforeldre-undersøkelse
Helene Horsfjord jobber i IKO Institutt for kirke og oppvekst og er leder for Biko – Bokklubb for kristen tro, håp og undring, tidligere Dåpsklubben Tripp Trapp.
Hun ledet seminaret om besteforeldre som trosformidlere. Der presenterte hun også en fersk undersøkelse som går på dette temaet.
70 kristne besteforeldre ble spurt om trosopplæring overfor egne barnebarn.
– Svarene bekrefter at besteforeldre er opptatt av å formidle sin egen tro til barnebarna sine. Samtidig viser den at mange savner støtte og er usikre på hvordan, sier Horsfjord til Dagen.
Biko-lederen mener besteforeldrene representerer en kjemperessurs som på mange måter er uforløst i hjemmet.
Trenger å bli gitt rom
I kirker og menigheter understreker Horsfjord at mange i besteforeldregenerasjonen bidrar i barnearbeid.
Men rollen som trosformidler overfor barnebarna blir aldri eller sjelden adressert.
– Det er gjerne foreldrene og fadderne som får det ansvaret i kirkesammenheng. Samtidig sitter det mange besteforeldre i forsamlingen som blir usikre på sin egen rolle, sier Horsfjord.
Hun mener at det er et behov for at både menigheten og foreldrene gir besteforeldrene rom – helt konkret.
– Fortell dem at de blir satt pris på og at deres trosopplæring er ønsket. Hvis barnebarna får høre og vet at bestemor og bestefar tror på Jesus, og samtidig er et godt og omsorgsfullt menneske, kan det ha stor betydning for barnet, sier Biko-lederen.
I fremtiden håper hun flere retter fokus mot denne gruppen som trosopplærere.
– Besteforeldrene er en kjempeviktig målgruppe, men mange har behov for støtte. Engasjementet de representerer må få det rommet det trenger i hjemmet, sier Helene Horsfjord.
Kjenner seg igjen
Herborg Osnes Gullhaugen kjenner seg igjen i funnene og erfaringene til Horsfjord.
– Vi er heldige og får fritt rom av foreldrene til å dele av vår tro med barnebarna og de er også takknemlige for det. Men jeg kjenner de som har barn som har mistet troen og dermed får barnebarn som ikke har noe forhold til Bibelen. Det blir vanskelig for dem å finne sin rolle, forteller bestemoren.
Hun erkjenner at det ville vært en stor nedtur om hun og ektemannen ikke fikk dele av sin tro med neste generasjon i slekta.
– Jeg tenker på hvor lite barn i dag lærer om kristendommen på skolen. Og at de får så mange inntrykk på internett og sosiale medier. Da føles det ekstra viktig at de får gode impulser fra kristne besteforeldre, sier hun.
Oppmuntrer kirkene til å vise støtte
Nittedal-kvinnen tror menighetene gjør lurt i å inkludere besteforeldregenerasjonen i større grad når det gjelder trosopplæring i hjemmet.
– Det ligger mange ressurser blant besteforeldrene. Og mye engasjement, sier hun og fortsetter:
– Jeg tror det både finnes de som leter etter hvordan formidle tro på en god måte, men også de som trenger å bli utfordret. Her tenker jeg at kirkene kan bidra med gode råd og verktøy, spesielt overfor de som opplever utfordringer med trosformidlingen.
Etter å ha hørt seminaret på Trosopplæringskonferansen, håper hun engasjementet ikke stopper her.
– Vi skulle gjerne sett flere her. Men jeg håper dette bare er starten på et større arbeid, sier Herborg Osnes Gullhaugen.