Kristne hjelpearbeidere om «den glemte krisen»: – Myndighetene dysser ned angrepene

Stadig vekk dukker det opp dystre overskrifter om vold og uro i Nigeria.

Landsbyer som blir angrepet, hus som blir påtent og mennesker som blir drept.

Senest 3. september meldte NTB om over 80 drepte i et antatt Boko Haram-angrep nord i landet.

Kristne organisasjoner beskriver situasjonen som ekstrem og bekymringsfull, med vold og forfølgelse mot kristne som stadig øker.

For nigerianerne Juliet Robert og Michael Agidah Adie er overskriftene ikke bare ord – men arbeidshverdagen.

De er ledere i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas og var nylig på besøk i Norge for å fortelle om egne opplevelser.

– Vi ser røyk overalt vi drar. Spor av blod og mennesker som har blitt slaktet. Vi er alle sterkt traumatiserte, forteller Juliet Robert, som har jobbet i Caritas i ti år som ernæringsrådgiver.

Terrorfrykt

Caritas Norge tilhører, sammen med flere tusen partner- og søsterorganisasjoner, verdens største humanitære nettverk.

Da terrororganisasjonen Boko Haram inntok den nordøstlige delen av Nigeria sommeren 2009, var Caritas allerede aktive i området.

På grunn av sitt store nettverk, kunne de respondere raskt på den påfølgende humanitære krisen – som fremdeles er betydelig.

Men utover behovene for mat, vann og sanitærhjelp, er angsten for nye angrep altoverskyggende, forteller programansvarlig Michael Agidah Adie.

– Akkurat nå er uroen og frykten det verste for innbyggerne. De vet at Boko Haram har tyngre våpen enn politiet og de som kan beskytte dem. Sårbarheten og vissheten om at du kun lever på terroristenes nåde er grusom, sier Adie som har jobbet i Caritas Nigeria siden landkontoret ble opprettet i 2013.

Kristne rammes hardt

Ifølge en fersk rapport fra Observatory of Religious Freedom in Africa (ORFA), er 55.900 sivile drept i Nigeria i perioden 2019–2023.

Blant andre nyhetsnettstedet Evangeliacal Focus har omtalt rapporten og skriver at kristne var den største gruppen av ofre, med over 16.700 dødsfall.

Islamistiske ekstremister dreper både muslimer og kristne, men 2,7 kristne ble drept for hver muslim i rapporteringsperioden.

Beskrivelsene stemmer med den virkeligheten som Adie og Robert opplever i hjemlandet.

Likevel tror de omfanget er enda større.

– Vi kaller det «den glemte krisen». Mange kristne bor i utsatte områder og beskyttes altfor dårlig av myndighetene. Tvert imot virker det som at de forsøker å dysse ned omfanget av angrepene i media for at verden ikke får høre om hvor mange som rammes, sier Adie.

Kritisert regjering

Tidligere nigerianske regjeringer har fått kritikk for å ikke gjøre nok for å beskytte den kristne delen av befolkningen i Nigeria som utgjør rundt 49 prosent.

Mye av denne kritikken har fortsatt etter at muslimske Bola Tinubo ble president i 2023 – selv om han har uttalt at den har som mål å bekjempe volden og beskytte alle nigerianske borgere, uansett religion.

Adie og Robert er selv kristne og mener det pågår en sterk forfølgelse av kristne i Nigeria.

– Det handler om at myndighetene ikke ønsker oppmerksomhet om hvordan kristne behandles. At de får ulik beskyttelse og rettigheter. At de blir gitt en mindre verdi enn andre deler av befolkningen, sier Robert.

Suksessfullt prosjekt

De to representantene fra Nigeria bruker tiden sammen med Caritas Norge på å koordinere den videre humanitære hjelpen i landet.

På agendaen står også hvordan Caritas, som en trosbasert aktør, kan bidra til dialog mellom kristne og muslimer i de konfliktfylte delstatene i nord.

Selv om de ikke har direkte dialog med Boko Haram, tror Robert og Adie at deres organisasjon har funnet en modell som fungerer.

I det aktuelle prosjektet spiller de unge en viktig rolle.

– De er mer dialoginnstilte og åpne, innleder Adie.

– Vi jobber med å få unge, både fra kristne og muslimske miljøer inn i det samme fellesskapet. Så finner vi ut av alt vi har til felles og våre felles interesser. Deretter gir vi dem mye ansvar, slik at de kjenner på et større eierskap, fortsetter han.

Robert rapporterer om at de unge i prosjektet er mindre fordomsfulle og mer samarbeidsvillige enn før de ble med.

– Denne type fredsarbeid har jeg tro på. Selv om vi er forskjellige og har ulik tro, kan vi lære å leve sammen, sier Juliet Robert.