Kristne i Niger tør ikke snakke åpent med støttemenigheter i Norge
Norske misjonsledere frykter at militærkuppet i Niger vil gjøre det enda mer krevende å drive misjonsarbeid i Vest-Afrika.
Over en uke har gått siden militære offiserer kunngjorde på riksdekkende TV at den demokratisk valgte presidenten i Niger, Mohamed Bazoum, var avsatt.
Militærkuppet i det vestafrikanske landet har blitt fordømt internasjonalt. EU, Frankrike og Tyskland har dessuten stanset all bistand til det fra før lutfattige landet.
De siste dagene har også utenlandske statsborgere blitt evakuert ut av det urolige landet på grunn av stor terrorfare.
Hjemme i Norge sitter Rakel og Bengt Herlitz og følger med på nyhetssendinger både på norsk, engelsk og fransk.
De leder Pinsebevegelsens landutvalg for Niger og har henholdsvis åtte og fire år bak seg som misjonærer i Kongo.
– Det gjør vondt å se bildene og høre om uroen i landet fra media samt den virkelighet våre lokale partnere beskriver. Vi er veldig bekymret for hvordan dette kan ramme misjonen i landet, sier ekteparet.
Land med store utfordringer
Niger er et land som sjeldent kommer godt ut når lister over «verdens beste land å bo» skal publiseres.
Human Development Index (HDI) er en årlig liste som siden 1990 har rangert verdens 193 FN-land ut ifra ulike parametere som måler levestandard og utvikling.
I 2023 var det kun to land som var under Niger på denne listen. Til sammenligning lå Norge på sølvplass.
Etter militærkuppet, er utsiktene om mer demokrati og utvikling satt ytterligere tilbake.
De som støtter kuppet ønsker en større frigjøring fra den tidligere kolonimakten Frankrike og annen vestlig innflytelse.
Seniorforsker i Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), Morten Bøås, sier til NRK at Niger fra før er et av verdens vanskeligste land å operere i.
Han er ikke mindre bekymret nå.
– Det er en reell fare for et større regionalt sammenbrudd, sier han.
Historisk misjonsland
Misjonsengasjementet fra Norge til Vest-Afrika har dype røtter.
Den norske Pinsebevegelsen startet engasjementet i Niger i 1998 sammen med Pinsebevegelsen i Kongo, Celpa (Communauté des Eglises Libres Pentecôtistes en Afrique).
På tross av at Niger er muslimsk, har kristne organisasjoner og menigheter hatt frihet til å etablere både prosjekter og kirker. Landet ligger tett på de mer lukkede landene nord i Afrika.
Misjonsarbeidet i Niger omfatter blant annet menighetsbygging, bibelskole, kvinnearbeid med håndarbeidsopplæring og alfabetiseringskurs, fengselsarbeid, barneskole samt landsbyutvikling med brønnboring og grønnsakdyrking.
Totalt er det 27 forskjellige plasser i Niger hvor Pinsebevegelsen gjennom Celpa Niger er representert.
Det er dette arbeidet som Rakel og Bengt Herlitz tenker mest på nå.
Frykter at prosjektene rammes
Ekteparet har vært i Niger flere ganger, sist i forbindelse med 20-årsjubileet i 2018.
– Vi frykter at menighetenes virksomhet kan bli rammet av den situasjon landet nå er inne i som følge av statskuppet, sier Rakel.
– Spesielt på landsbygda har islamistiske opprørere, spredt mye uro. Kuppet kommer på toppen av det hele og gjør alt mer usikkert for de kristne i landet, legger Bengt til.
Landutvalgslederne var nylig i kontakt med den nasjonale lederen for misjonsarbeidet i Niger.
Den samtalen ga både bekymring og håp.
Kontrollert kommunikasjon
Med militærjuntaen ved makten, frykter de lokale kristne at friheten kan bli begrenset.
I dialog med sine norske støttespillere, våget ikke den nigerske lederen å snakke for mye i detalj i frykt for avlytting.
Han begrunner det med at kuppmakerne sannsynligvis vil kontrollere all kommunikasjon til og fra landet.
– Det er fortvilende at kommunikasjonen blir så amputert. Det gjør at arbeidet videre blir mer krevende, sier Rakel.
Landutvalgets hovedoppgave vil nå være å støtte den lokale ledelsen i Celpa og fortsatt inspirere støttespillerne her i Norge til å bidra med midler og forbønn.
Misjonslederne ber også om at de ikke blir hindret når det gjelder deres faste økonomiske overføringer til arbeidet.
– Vi vet hvor mye arbeidet i Niger har betydd for folk. Og vi er svært takknemlige for alle som har støttet fra Norge. Behovene fremover blir nok ikke mindre, med tanke på både helsehjelp, mat og drikke, sier Bengt og henviser til de mange sanksjonene som det internasjonale samfunnet har gitt Niger etter kuppet.
Følger med fra nabolandene
Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har ingen utsendinger i Niger, men er representert i nabolandene.
Regionleder for Vest-Afrika og Sør-Amerika, Morten Egeland, forteller at de følger med på utviklingen i Niger.
Han merker at situasjonen er spent, selv om det som skjer i Niger foreløpig ikke har påvirket noen av de andre landene.
– Men erfaringen vår i denne regionen er at situasjoner snur fort. Smitteeffekten når det gjelder antivestlige holdninger skal vi ikke undervurdere, sier Egeland til Dagen.
NLM-lederen viser til at flere land i Vest-Afrika har vist misnøye mot tidligere kolonistater som Frankrike og at det skaper grobunn for konflikt.
Henter ingen hjem
For NLM er det ikke aktuelt å hente utsendinger som befinner seg i landene rundt Niger hjem til Norge.
Men de har løpende kontakt med sine folk om sikkerhetssituasjonen.
NLM utveksler også informasjon blant andre med Normisjon og Kirkens Nødhjelp som også er aktive i Vest-Afrika.
– Det er et krevende område å jobbe i – både for oss og våre lokale partnere. Misjonssambandet har tidligere opplevd at vårt personell måtte forlate land i Vest-Afrika, og vi ser at det er vanskelig å få kontinuitet i arbeidet, sier Egeland.
Takker for bønn
Rakel og Bengt forteller at de har hyppig jevnlig kontakt med sine partnere i Niger i disse dager.
Etter forholdene har de involverte det bra, men både de og nordmennene vet at situasjonen kan endre seg raskt.
Landutvalgslederne takker for all forbønn og støtte fra Norge.
– Vi er fulle av beundring for pågangsmotet og livskraften de kristne i Niger har. De lar seg ikke knekke, sier Rakel.
– Fra landsbygda får vi rapporter om flere som kommer til tro, på tross av urolighetene den siste tiden før statskuppet. Vi ber nå om at troen på Jesus kan være det som gir trygghet i det som nå er blitt en veldig vanskelig situasjon for landet, sier Bengt Herlitz.