Kristne jubler over fredspris

– Er det mulig? Nå ble jeg helt forstøkt, dette har vi håpet på sier Tone Anette Ringøen Baller på telefon fra Etiopia. På grunn av dårlig nettforbindelse fikk hun ikke med seg overføringen av tildelingen.

– Dette er veldig stort. Han er en mann med høy integritet, politisk erfaring og høy kompetanse og stor vilje til å jobbe for endring, og reformer som inkluderer alle sier Ringøen Baller.

Hun har jobbet som konsulent innenfor misjon og bistand i Etiopia i mange år. Familien hennes har i flere generasjoner vært engasjert for Etiopia.

– Han er en samlende figur respektert av opposisjonen, diaspora og folk generelt. Han er veldig gudfryktig, og har en måte å snakke på som binder sammen muslimer, ortodokse og evangeliske kristne, sier Ringøen Baller.

Ba om forbønn

Den etiopiske statsministeren har muslimsk far og etiopisk-ortodoks mor, men tilhører selv en evangelikal kirke.

– Dette er en vel fortjent og gledens dag. Etiopiere har lenge ventet på en «politisk messias» som forsøker å redde oss, sier Lemma Desta som er prosjektleder i flerkulturelt kirkelig nettverk i Norges Kristne Råd.

Han mener verdenssamfunnets anerkjennelse er viktig i forsøket på å skape fred og fremme reformer i Etiopia.

– Ingen fredsprisvinner har gjort en jobb ferdig. Det er interne motsetninger i Etiopia, sier Desta.

Senest denne uken registrerte han at Abiya Ahmed holdt en tale der han oppfordret folk til å be for landet, for ham og om at Gud må gi dem styrke.

– Det likte jeg veldig godt. Det står i Skriften at det landet er velsignet som setter sin lit til Gud, sier Desta.

– Skaper dette spenninger overfor den muslimske befolkningen?

– Tro blir i vår sammenheng ikke sett som en trussel. Muslimske medborgere ser at en troende leder er en fordel heller enn en ulempe. Statsministeren er en dialogrettet mann og holder store taler om islam, muslimer og Koranen. Han prøver å bygge bro også mellom muslimske organisasjoner. Også mellom kirkene har han hjulpet til med å bygge bro.

– Mildt sagt strålende

Norsk Luthersk Misjonssamband har arbeidet lenge i Etiopia.

– Jeg tenker at dette en en veldig spennende utdeling, og jeg håper virkelig at Fredsprisen kan gi ham enda mer momentum i arbeidet han driver i Etiopia og i regionen. Han trenger all den støtte han kan få, for det er mye motstand mot hans prosjekt internt i Etiopia. Men det er imponerende hva han har fått til på kort tid, sier generalsekretær Øyvind Åsland.

Daglig leder Hans-Aage Gravaas i Norme har tidligere vært misjonær i Etiopia og rektor ved blant annet Fjellhaug Internasjonale Høgskole.

– Dette er mildt sagt strålende, skriver Gravaas om tildelingen i en epost.

Selv om Etiopias utfordringer fortsatt står i kø, mener han at det Abyi har fått til i Afrikas nest mest folkerike land, vitner om lederskap på høyt nivå.

– Han har skapt fred med erkefienden Eritrea og vært en brobygger overfor andre nasjoner på Afrikas Horn og i eget land. Han har redusert restriksjoner på ytringsfriheten, fengslede journalister er sluppet fri, og opposisjonspolitikere i eksil er vendt tilbake. Samtalen er tilbake i kaffens hjemland hvor relasjoner betyr mye, sier Gravaas.

Fra undertrykt gruppe

Statsministeren tilhører selv Oromo-folket, landets største folkegruppe som har vært undertrykt og som aldri har hatt maktposisjoner i et Etiopia som gjennom historien har vært styrt av semittiske folkegrupper.

– Samtidig bygger han broer til andre folkegrupper. Etiopia er i en rivende økonomisk utvikling. Mye går rette veien, men fortsatt er det intense etniske spenninger og ulmende uro som man ikke på noen måte skal ta lett på, sier Gravaas.

Han beskriver Abyi Ahmed som en karismatisk, veltalende leder som har evnen til å få folk med seg.

– Hans retoriske evner kan få en hver Etiopia-elsker til å få frysninger, sier Gravaas.

Han mener statsministerens bakgrunn også gjør at han evner å binde sammen ulike religiøse grupper, både Den ortodokse kirke, som på mange måter har vært statsreligionen, en stor muslimsk befolkning, og en raskt voksende evangelisk kristenhet.

Maktskifte

Bernt Lindtjørn har hatt tilknytning til Etiopia i rundt 40 år, som misjonærbarn, misjonær og nå som professor ved Universitetet i Bergen.

– Min reaksjon er at dette er veldig stort. Abiy Ahmed har fått til en fred med Eritrea og har endret det politiske landskapet i Etiopia. Det er dype sår i begge land, men det var hans mot som fikk i stand fredsavtalen, sier Bernt Lindtjørn.

Professoren legger til at det er store etniske konflikter i Etiopia og at det fortsatt gjenstår mye arbeid for å skape fred.

– Men han prøver å få det til, sier han.

– Abiy Ahmed er protestant. Hva tenker du om det?

– De to siste statsministerene har vært protestanter. Det viser et skifte i maktforholdet mellom det semittiske nord og det protestantiske sør og øst. Det viser en endret maktstruktur i landet, mener Lindtjørn.