Kristne kvinner og menn uenige om likestilling: – Jeg har blitt positivt forskjellsbehandlet
Rundt én av fem kvinner synes at likestillingen har gått for langt i Kristen-Norge. Gunhild (83) er takknemlig for utviklingen.
Publisert
Sist oppdatert
I et drøyt år har Dagen kartlagt holdninger og verdier blant gudstjenesteaktive i Kristen-Norge. Nå lanserer vi nettsiden #KristenNorge.
Der finner du alle data og artikler om alt fra praktisering av tro til meninger om seksualitet, tro, innvandring, abort, politikk og klima.
Annonse
– Har fått alle muligheter
I anledning 8. mars ser vi på noe av det som skiller kvinner fra menn i undersøkelsen.
Dagen har snakket med et kvinnepanel på tre personer: Randi Klingsheim Bø (49) fra Klepp stasjon på Jæren, Gunhild Hagesæther (83) fra Bergen og Carina Grelland Harsem (55) fra Asker.
Bø har sin tilhørighet på det lokale bedehuset, men har bakgrunn fra blant annet Indremisjonsforbundet og Norsk Luthersk Misjonssamband. De to andre har sin tilhørighet i Den norske kirke og i Pinsebevegelsen.
Både Hagesæther og Bø er lærere, i likhet med 19 prosent av kvinnene som har svart i undersøkelsen.
Harsem omtaler seg som frilanser og har arbeidet som både forkynner og pastor. I dag er hun mest engasjert i Alpha-arbeid. Ingen av dem opplever at det å være kvinne begrenser dem i de kristne sammenhengene de er engasjert i.
– Jeg har fått alle muligheter som det jeg ser mine trosbrødre har fått. Jeg har opplevd bare åpne dører, fra tidlig ungdomstid og til dags dato. De gangene jeg ikke har blitt tildelt oppgaver, har det vært på grunn av manglende kompetanse, sier Harsem.
Ble leder i kretsstyret
Annonse
Som aktiv i Indremisjonsforbundet og tidligere misjonær i Norsk Luthersk Misjonssamband, må Bø forholde seg til prinsippet om tjenestedeling. Kort fortalt går det ut på at kvinner i organisasjonen ikke kan være pastor eller eldste.
– Men synet på likestilling kan også gjelde i andre deler av samfunnet. Jeg kjenner folk som synes det er lite akseptert å ikke jobbe fullt for å ha mer tid til hus, hjem og familie. Hvis likestilling blir synonymt med at alle skal gjøre det samme, da har vi havnet i den andre grøften, mener hun.
Bø opplever at hun har blitt utfordret til å ta ansvar og gå inn i ulike lederoppgaver fra hun som tenåring begynte som leder i søndagsskolen og fram til i dag. Blant annet har hun vært leder for kretsstyret til ImF i Rogaland.
– Der skulle de egentlig ikke ha kvinnelig leder, men det var ingen menn som ville ta oppgaven. Da ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg det, forteller hun.
Ble kvotert inn
Hagesæther har bakgrunn som professor ved NLA Høgskolen. Hun skulle gjerne visst mer om hva kvinnene i undersøkelsen mente og ikke bare hvilke svaralternativer de har krysset av på. Selv er hun takknemlig for at kvinner og menn har blitt mer likestilte i kirken og i samfunnet ellers.
– Som kvinne ble jeg noen ganger kvotert inn fordi de trengte kvinner som kunne målbære meninger i sammenhenger der det tidligere stort sett bare var menn. Jeg har vel generelt blitt positivt forskjellsbehandlet, tror hun.
Hagesæther var blant annet første kvinne som satt i forstanderskapet for Menighetsfakultetet. Det hadde tidligere vært forbeholdt menn, fordi de også behandlet lærespørsmål.
Annonse
– Men da jeg kom inn, opplevde jeg meg veldig velkommen, forteller hun.
– Uformelle samtaler i «Gutteklubben Grei»
Selv om Harsem ikke har opplevd det begrensende å være kvinne i Pinsebevegelsen, vet hun om andre som har opplevd seg tilsidesatt for menn som kan ha vært mindre kvalifisert.
– En annen ting som kan oppleves utfordrende ved at vi kvinner er i mindretall, er at mennene kan ha uformelle samtaler i «gutteklubben grei» og i fora der jeg som kvinne ikke har tilgang. Der fortsetter samtalene uten at jeg som kvinne har mulighet til å delta. Det kan oppleves ekskluderende, men jeg har valgt å ikke se slik på det.
Bø trekker fram et eksempel fra siste generalforsamling i ImF. Det var mange damer i salen, men nesten ingen av dem tok ordet i diskusjonen.
– Hvorfor er det slik, spør hun.
