– Kristne må sette barn til verden

Kristne pars ansvar for å få barn var ett av hovudpunktene under Roald Flemestads foredrag på Granstevnet i helgen. Han henviste til Augustin som holder frem tre formål for det kristne ekteskapet:

– Det har for det første den hensikt å tjene slektens videreføring, dernest troskap og til sist en åndelig forening som en nådens ordning.

Flemestad fremholdt at det kristne ekteskapet har opplevd flere revolusjoner gjennom tidene:

– På reformasjonstiden ble ekteskapet overgitt til den offentlige rett, på 1700-tallet var det den private kontrakt som ble satt i høysetet og på 1960-tallet kom de nye prevensjonsmetoder som medførte at det seksuelle samliv ble koplet fra det å få barn.



Et oppdrag

– Fruktbarhet tjener Guds formål med skapelsen. Det er ikke bare et oppdrag, men det ligger en velsignelse for de som kan få barn. Ja, det er gudvillet og en Guds gave.

Flemestad siterte Jesu ord i Matteus kapittel 19 og apostelen Paulus i 1. Korinterbrev og viste til Skriftens lovprisning av menneskets seksualitet.

– Det er nødvendig å få barn, sa Flemestad og viste til situasjonen i 17 europeiske land hvor fødselstallet er svært lavt.

– Oslo er den første storbyen i verden hvor antall en-personhusholdninger er på over 50 prosent, tilføyde han.



Paktstegnet

Flemestad kommenterte også teksten i Efeserbrevet kapittel fem, som viser at ekteskapet er paktstegnet.

– Apostelen Paulus viser at ekteskapet peker på en større virkelighet. Samlivet mellom mann og kvinne henspeiler på forholdet mellom Kristus og kirken, hvor forbildet nettopp er Kristus.

Flemestad trakk linjene tilbake til Det gamle testamente hvor Abrahams avkom var under Guds nåde og velsignelse.

– Paktsbrudd kan sammenlignes med ekteskapsbrudd. Paktstanken innbærer avkommets store ætt, troskapen og nådens ordning.

Øivind Benestad holdt foredrag om «Kjønnskamp, kulturkamp og kristentro» og konsentrerte seg særlig om forslaget til kjønnsnøytral ekteskapslov.

– Vi har ikke en kamp mot mennesker, men mot ideologier og åndskrefter, påpekte han.

Han fremholdt at kampen har utgangspunkt i et ja til barnet, til samfunnet, til fremtiden, ja til Guds ordning og til hans kjærlige vilje.



Arnfinn Haram

«Borgarleggjerninga av ekteskapet» var temaet for Arnfinn Harams foredrag. Han tok utgangspunkt i julens beretning om familien.

– Det var ingen A-4 familie, men et fellesskap med en mor, en sønn, en stefar, engler, dyr, gjetere og omreisende filosofer.

– Vi må utvide kjernefamilien i vår tenkning og blant annet inkludere venner, fremholdt Haram.

– Ja, vi må utvide familien oppover mot englene og utover mot omstreiferne og de som lider. Han pekte på at vi må tilpasse vårt liv til livet i Kristi kirke.

– Vi har i følge apostelen en by både «der oppe» og her nede.

Haram påpekte på at vi må frigjøre oss fra nasjonalkirken.

– Vi kan ikke mot folkets vilje frelse «hele verden».

– Se på Jesu praksis når folk trakk seg tilbake. Han iscenesatte ikke et stort prosjekt, men spurte også sine disipler: Vil dere også gå bort?

– Vårt primære fellesskap er derfor Kristi kirke. Kirken med dens tette fellesskap blir viktigere og viktigere etter som tiden går.

DM