– Kristne organisasjoner blir motarbeidet og diskriminert
I Telemark har kristne aktører opplevd at det stilles spørsmål ved deres forkynnelse på arrangementer som søker om folkehelsemidler fra fylkeskommunen.
Da kretskontorene til KFUK/KFUM og Acta Normisjon i Telemark søkte om støtte fra fylkeskommunen for sine arrangementer fikk de avslag fordi de drev med forkynnende virksomhet.
– Vi mener vi blir behandlet annerledes enn andre organisasjoner. Vi oppfylte søknadskriteriene om midler til arrangementer som skal fremme folkehelse, men fikk spørsmål fra saksbehandler om vi drev med forkynnelse, forteller leder for Acta- barn og unge i Normisjon, region Telemark, Eirik Fjeld.
Fjeld får støtte av varafylkesordfører i Telemark, Hans Edvard Askjer, fra Kristelig Folkeparti (KrF).
Presseoppslag
Etter at Acta tok kontakt med KrF-politikeren og de sammen gikk til lokalavisen Varden ble saken behandlet politisk og Acta fikk støtte til tre av sine arrangementer likevel.
– Saken skal også bli tatt videre politisk i forhold til retningslinjer og søknadskriterier, sier Fjeld som er spent på hva hovedutvalget for kultur og idrett i Telemark gjør med retningslinjene.
Også Vestfold og Telemark krets av Norges KFUK-KFUM ble kontaktet flere ganger med spørsmål om det foregikk forkynnelse på arrangementene de søkte om støtte til.
– Vi søkte om støtte til 18 arrangementer, men fikk kun innvilget støtte på 3000 kroner til en leir. Tidligere år har støtten ligget på 18-20 000 kroner, så vi har blitt avspist med ganske mye mindre, forteller Jan Otto Bustadmo som er kretssekretær og daglig leder i KFUK-KFUM Vestfold og Telemark.
KFUK-KFUM har ikke fått mer støtte etter den politiske behandlingen som ga bevilgninger til Acta.
– Jeg har ikke hatt tid og mulighet til å følge opp, sier Bustadmo.
– Egen agenda
I likhet med Askjer har Bustadmo følelsen av at det er noen som har sin egen agenda i fylkesadministrasjonen.
– Jeg frykter det er en person som tolker regelverket feil og kjører en egen politisk agenda, og at saksbehandler bruker sin posisjon, bevisst eller ubevisst på å fremme eget politisk ståsted, sier Bustadmo som vurderer å sende inn en klage til fylkeskommunen.
– Avslaget på tildelingen kan ikke påklages, men jeg vil sende inn en klage likevel, for vi føler vi må få ryddet opp i dette. Politikerne må bli bevisst på hva som foregår når disse midlene deles ut, sier han og legger til at det ikke er store beløp det handler om, men prinsippet i saken.
Kjenner seg ikke igjen
Tone Berge Hansen fra Arbeiderpartiet (Ap) er leder for hovedutvalget for kultur i Telemark fylkeskommune. Hun kjenner seg ikke igjen i at noen i administrasjonen har en egen agenda.
– Det tenker jeg er irrelevant for saken. Så lenge saken legges frem til politisk behandling så regner jeg med at politikerne bruker sitt gode skjønn og vurderer sakene på en god måte, sier Berge Hansen.
Hun mener dette ble gjort da saken ble tatt opp politisk og Acta fikk innvilget støtte.
– Det har vært en vurdering fra de som har innstilt dette administrativt, at det ikke var åpent for alle slik at hvem som helst kunne oppleve seg inkludert når forkynnelse var en betydelig del av tiltaket. Vi gjorde et annet politisk vedtak og Acta fikk penger da vi behandlet det politisk, sier Ap-politikeren.
Livssynsnøytralt
I retningslinjene for tildeling av folkehelsemidler står det at arrangementene skal være åpne for alle.
– Der ligger kjernen: De mener det ikke er åpent for alle når det er forkynnelse, mens vi mener det selvfølgelig er åpent for alle uansett, sier Fjeld.
Både han og Bustadmo mener det er problematisk å bruke begreper som livssynsnøytralt.
– Hva er det å være livssynsnøytral, og hvem er det? Alle formidler jo noen verdier, sier Bustadmo.
Også Askjer opplever at arrangementene til de kristne aktørene i fylket er åpne og inkluderende.
– De setter ikke noen betingelse om å avlegge noen bekjennelse av noe slag. Er det folkehelse som er kriteriet er det det de skal vurderes ut fra, sier han.
– Kristne organisasjoner blir motarbeidet og diskriminert
Ny ordning
Ordningen med at organisasjoner kan søke på folkehelsemidler er ny av året.
– I fjor søkte vi bare til støtte om drift, da var det kun antall lokallag og antall medlemmer som var grunnlaget. Den summen har gått nedover de siste årene og falt helt bort i år, forteller Fjeld.
Berge Hansen forteller at fylkeskommunen fikk veldig mange flere søknader enn det de har midler til.
– Det er mange som har fått avslag til tross for gode tiltak, sier hun.
Berge Hansen er enig i at en kan ta en diskusjon på hva som ligger i kriteriet åpent for alle.
– Det er første gang vi kjører denne ordningen og det har nok vært litt behov for å rydde opp i hva vi bruker de få midlene vi har til. Det sier seg selv at når vi får søknader for millioner så blir det mindre beløp enn det de søker om og det blir en smal åpning for å få tilskudd, sier hun.
Tar det videre
Varafylkesordføreren fra KrF bekrefter at saken vil bli tatt til videre politisk behandling.
– Det kommer til å bli diskusjon og et par drakamper fordi det er noen som ønsker, også politisk, å ekskludere de som har forkynnelse med i sine arrangementer, sier Askjer.
Det var også en del av vedtaket da Acta fikk innvilget støtte at en skulle gå gjennom kriteriene på nytt.
– Jeg vet det er partier som kommer til å ta til orde for at det kun skal være såkalt livssynsnøytrale arrangementer som skal være søknadsberettiget, sier Askjer.
Berge Hansen tror ikke religiøs forkynnelse vil fortsette å være en grunn for avslag.
– Det er ikke definert som et ekskluderende tiltak. Jeg er opptatt av at søknadskriteriene skal være enkle slik at man lett skal forstå om man kan søke eller ikke. Hvilket livssynsgrunnlag en organisasjon er tuftet på er verken et inklusjons- eller eksklusjonskriterium i mine øyne, det er selve tiltaket som er viktig, sier Berge Hansen.