Kristne sett på som trussel i Nord-Korea
Tallet på kristne øker i Nord-Korea. Dette skjer fordi flyktninger får kontakt med kristne i Kina, slår ny FN-rapport fast.
En FN-oppnevnt kommisjon presenterte mandag resultatet av ett års gransking av Nord-Korea.
Komiteen mener Nord-Korea begår forbrytelser mot menneskeheten på en rekke områder. Blant annet skjer det grove brudd på ytrings- og religionsfriheten.
Rapporten slår fast at nordkoreanske myndigheter ser på kristne som politiske forbrytere og kristendommen som en særlig alvorlig trussel. Grunnen er at kristendommen utfordrer regimets kvasireligiøse Juche-ideologien og persondyrkelsen av regimets ledere.
Infiltrerer bønnemøter
I rapporten kommer det frem at myndighetene bruker store ressurser på å avsløre kristne. Blant annet blir agenter i sikkerhetstjenesten lært opp til å infiltrere bønnemøter eller arrangere sine egne husmøter for å røke ut de kristne.
De som blir identifisert som kristne kan regne med lange forhør og tortur for at de skal avsløre andre kristne.
Det kommer også frem at nord-koreanske myndigheter systematisk overvåker flyktninger som er tvangsreturnert fra Kina for å avdekke om de er blitt kristne.
Etterlengtet
Stefanusalliansen har i mange år hatt et sterkt engasjement for Nord-Korea. De samarbeider med Christian Solidarity Worldwide, en av over 40 internasjonale organisasjoner som i 2011 gikk sammen i nettverket International Coalition to Stop Crimes Against Humanity in North Korea (ICNK - Den internasjonale koalisjonen for å stanse forbrytelser mot menneskeheten i Nord-Korea).
- Det er veldig gledelig at FN nå har gjennomført en granskning og slår fast at Nord-Korea begår forbrytelser mot menneskeheten. Dette er noe mange organisasjoner har jobbet for lenge, sier Lisa Winther, menneskerettighetsrådgiver i Stefanusalliansen.
Hun er fornøyd med at FN-kommisjonen ikke bare fokuserer på de beryktede fangeleirene, men også presenterer grundig dokumentasjon av brudd på tros- og ytringsfrihet.
- Ofte ser vi at brudd på trosfriheten blir bagatellisert. At FN-systemet så tydelig erkjenner at kristne blir oppfattet som en trussel, er svært positivt.
- Rapporten viser tydelig at regimets altomfattende kontroll og indoktrinering av innbyggerne også rammer trosfriheten, sier Ed Brown, seksjonsleder for menneskerettigheter i Stefanusalliansen. Han nevner de obligatoriske møtene med ideologi-studier og hyllest av lederne som eksempel.
- Dette er et angrep på menneskers indre trosliv.
Kirkevekst
Siden 1990-årene har tallet på kristne økt i Nord-Korea. Dette har blant annet sammenheng med at folk som flyktet til Kina under den store hungersnøden ofte fikk hjelp av kristne på kinesisk side av grensen.
Vitner forteller at det finnes en undergrunnskirke der kristne møtes i største hemmelighet i hjemmene. I dag anslås det å være mellom 200.000-400.000 undergrunnskristne.
Samtidig finnes det fire statlig godkjente kirker i Pyongyang som mest fungerer som utstillingsvinduer overfor turister. Det skal også finnes en del huskirker som opererer med myndighetenes tillatelse. De fleste medlemmene er folk som var kristne allerede før 1950.
Songbun, et arvelig kaste-system som regimet bruker til å dele inn befolkningen inn etter lojalitet, blir beskrevet som en form for systematisk diskriminering.
Kristne og buddhister blir plassert nederst på rangstigen, i klassen for «fiendtlige». Dette får konsekvenser for jobbmuligheter, utdanning, hvor de får lov å bo og tilgang på mat.
- Fordi kristendommen vokser i Nord-Korea, må vi også tro at den «fiendtlige» klassen øker. De som blir plassert i denne klassen er svært sårbare, sier Ed Brown.
Tvangsretur fra Kina
Brown finner også andre ting å glede seg over i den historiske FN-rapporten. Blant annet synes han det er et fremskritt at kommisjonen retter sterk kritikk mot Kinas tvangsretur av nord-koreanske flyktninger.
- Kina definerer alle nord-koreanerne som økonomiske immigranter, uten krav til beskyttelse og uten anledning til å få individuell behandling av sakene sine. Dermed bryter de flyktningkonvensjonen.
Brown skulle likevel ønsket at FN-kommisjonen hadde vært enda modigere og i større grad hadde utfordret FNs høykommissær for flyktningers innsats i Kina.
- De har anledning til å overprøve Kinas behandling av flyktningene ved å be om såkalt «bindende mekling». Dette har de ikke gjort.
- Nord-koreanske flyktninger i Kina er svært sårbare, tilføyer Lisa Winther. - De som blir tvangsreturnert risikerer harde forhør og straffer, særlig hvis de mistenkes for å ha tatt i mot hjelp fra sør-koreanske eller kristne organisasjoner. Kvinnelige flyktninger er utsatt for menneskehandel og blir solgt som bruder eller sex-arbeidere til kinesiske menn. Hvis de får barn, er også barna uten rettigheter.
Brown presiserer at det ikke holder å klage på Kina.
- Det internasjonale samfunn må ta ansvar og hjelpe flyktningene, så Kina ikke blir sittende med hele byrden. Det må bygges allianser. Kina og resten av verden må samarbeide.
D
agen