Kristne som har minst kontakt med konservative muslimer, har mest til felles med dem

Utviklingen av Islamsk Råd i Norge og konfliktene rundt organisasjonen har vært tema for doktorgradsarbeidet til Elgvin. Rett før jul disputerte han ved Universitetet i Bergen.

Høyt konfliktnivå

Islamske råd finnes i mange europeiske land. Noen har vært initiert av myndighetene, andre er blitt til på initiativ fra muslimske grupperinger selv. I Norge ble det etablert i 1993

– Generelt har de som ikke er initiert av myndighetene, fungert bedre, sier Elgvin.

Basert på forskningen han har gjort om Islamsk Råd i Norge, mener han organisasjonen fungerte bra i mange år. Problemene oppsto en stund etter at organisasjonen fikk statsstøtte fra 2007

– 2010-tallet ble preget av konflikt, sier Elgvin.

«Mellomorganisasjon»

– Hva er det meningen at et nasjonalt islamsk råd skal være?

– Det kommer helt an på hvem du spør. Men grunntanken, både hos organisasjonene selv og myndighetene i mange europeiske land, er at det skal være en slags mellomorganisasjon. Den skal målbære muslimenes interesser overfor myndighetene og myndighetenes interesser overfor muslimene, svarer Elgvin.

I perioder mener han det har fungert slik, i alle fall i en del av landene i Europa. Norge ser han i så måte som et relativt vellykket eksempel.

– I noen land har ikke rådene lov til å målbære medlemmenes interesser, sier han.

Halal og hijab

– Hva er medlemmenes interesser?

– Islamsk Råd Norge representerer nok noen av de mer konservative muslimske miljøene i landet, begynner Elgvin.

Han påpeker at mange muslimer har lite kontakt med moskeene. De muslimene som går dit regelmessig, er jevnt over mer religiøse og konservative.

– Noe av det viktigste for disse, er retten til å praktisere islam ut fra deres tolkning, sier Elgvin.

Halalmat, bygging av moskeer, rett til å bære hijab, fri på islamske helligdager og tilgangen til muslimske gravplasser er noen eksempler han nevner.

– I mer politiske spørsmål vil det ofte være mer intern uenighet blant muslimer, sier Elgvin.

Han peker på blasfemisaken med Salman Rushdie, karikaturstriden og kristendomsfaget som eksempler på saker der norske muslimer har hatt forskjellige holdninger.

– Interessant nok allierte Islamsk Råd seg med jødene og humanetikerne i diskusjonen om kristendomsfaget på 90-tallet, sier Elgvin.

Svekket kirkemakt

– Er det nye temaer som har dukket opp?

– Det er det helt sikkert, men mange av problemstillingene vi baler med i dag, hadde man også rundt 1990. Det gjelder blant annet skepsis til islam og muslimer i majoritetsbefolkningen, blasfemi og i hvor stor grad alt skal være felles for alle, sier han.

– Men vi har jo sett politiske og demografiske endringer?

– Det er helt åpenbart at samfunnet rundt har endret seg. I den første fasen var det for eksempel helt avgjørende for Islamsk Råd å føre dialog med Den norske kirke, som på den tiden var en helt annen maktfaktor enn i dag. I dag er det flere enn den gangen som ikke bryr seg om hva kirken sier.

Liberale mer frampå

Karikaturstriden og Rushdie-saken har også hatt konsekvenser, ifølge forskeren.

– Et mer absoluttistisk syn på ytringsfrihet har nok befestet seg. Det norske samfunnet er blitt mye mer sekularisert og liberalisert, sier han.

Her ser Elgvin et paradoks i at liberale kirkeledere er mer åpne for kontakt med muslimer enn ledere i konservative kristne kretser.

– På et samfunnsplan møter konservative muslimer og konservative kristne en del av de samme utfordringer. Samtidig har det ikke oppstått allianser mellom dem. Det kan skyldes teologisk skepsis og ulike politiske oppfatninger, blant annet om Israel/Palestina, tror han.

Frykter gudløshet

I forbindelse med forskningen på Islamsk Råd har det imidlertid slått ham at det i dette miljøet er mer skepsis til ateisme enn kristen tro.

– Jeg har selv presentert meg som kristen og opplevd at det umiddelbart gir tillit, sier Elgvin.

Han oppfatter at de største bekymringene til aktive norske muslimer er knyttet til rus, fri sex, homofili og gudløshet.

– Man kunne forvente at konservative kristne kunne se Islamsk Råd som en aktør man kan alliere seg med i generell skepsis til gudløshet i samfunnet. For konservative er det helt åpenbart at den sekulære majoriteten i befolkningen utgjør en langt større utfordring for en konservativ tolkning av troen enn den muslimske tilstedeværelsen i Norge, sier han.

Sosial kontroll

– Hvilke kristne miljøer og organisasjoner mener du har felles interesser med Islamsk Råd i dagens Norge?

– Moskeene som er organisert i Islamsk råd har en interesse av å få praktisere religionen sin på måten de selv ønsker. Der har de felles interesse med andre trossamfunn som også har praksiser som folk i storsamfunnet kan se på med skepsis enten det gjelder homofili, kvinnelige prester, eller hvor mye «sosial kontroll» man kan utøve innenfor et trossamfunn når det gjelder å advare mot sex før ekteskapet for eksempel.

– Men er det ikke også betydelige uenigheter mellom konservative kristne og konservative muslimer?

– Ja, åpenbart er det en del slike uenigheter. Teologisk sett er det definitivt uenigheter, om både frelse/tro og andre spørsmål. I tillegg er det en del politiske uenigheter, kanskje særlig om Israel/Palestina. Men når det gjelder forholdet til storsamfunnet og myndighetene har man nok en del felles interesser.

Les også Espen Ottosen og Bjarte Ystebøs reaksjoner på Olav Elgvins forskning.

Ser fellesinteresser med muslimer, men nøler om samarbeid

– Muhammed er for ytringsfrihet

Forskere skal kartlegge muslimsk givertjeneste