Kristne studenter frykter å bli assosiert med ekstreme holdninger

Dagen har møtt tre studenter i forbindelse med den nye undersøkelsen som skal presenteres på Studentforum i Trondheim fredag.

* Kristine Helgheim (23) kommer fra Oslo og tar en master i politikk og forvaltning.

* Jefta Cederstam (26) utdanner seg til maskiningeniør. Han kommer fra Bergen.

* Marthe Halle Lavik (22) går andre året på lærerutdanning og kommer fra Leknes, nord for Bergen. Hun har valgt KRLE som ett av fagene. Akkurat nå har de fokus på kristendommen.

Fem år siden forrige undersøkelse

Fem år er gått siden forrige studentundersøkelse. Den gangen svarte ni av ti at tro ikke bør være en privatsak.

Ni av ti var helt eller delvis enige i at kristne studenter lever med troen «inni skapet», og nærmere sju at ti snakket ikke regelmessig om kristen tro med sine ikke-kristne medstudenter.

Nærmere åtte av ti tok ikke opp kristen tro med mindre de fikk et direkte spørsmål.

Årets undersøkelse bygger på tall fra 853 studenter. Tallene har endret seg noe siden sist. Så å si alle mener at tro ikke bør være en privatsak, men de fleste (85 prosent) mener at kristne studenter lever som om det er tilfelle.

Fire av ti snakker regelmessig om tro

38 prosent, eller fire av ti, snakker regelmessig om tro med ikke-kristne studenter. Karl Johan Kjøde, generalsekretær i Laget, peker på det funnet som det mest gledelige ved hele undersøkelsen.

– Hva tror du det kan skyldes?

– Det er en generell trend at folk er åpne for trossamtaler, og at man kanskje er mer åpen for det nå enn for fem år siden. Men det kan også være en indikasjon på at tiltak som Laget satte i verk etter forrige undersøkelse, har hatt en effekt, sier han.

Konkret dreier det seg om en større satsing på apologetikk, på bibelstudieguider og på The Send, der Laget var en av arrangørene.

– Vanskelig å forklare

Samme morgen som Dagen møtte de tre studentene ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Bergen, hadde Marthe vært i en trossamtale. Den ble utløst av undervisningen i KRLE.

En medstudent syntes det hørtes så negativt ut at «Gud skal dømme levende og døde».

– Jeg prøvde å si noe om at det å dømme kan ha en annen assosiasjon i dagens samfunn enn det som menes i Bibelen.

«Ja, men for meg er det negativt», argumenterte den andre.

– Det er vanskelig å forklare hva som menes når man kun leser den ene setningen og å komme på hvordan man skal ordlegge seg når situasjonen oppstår, sier hun.

Søker hjelp hos bekjente

Jefta kan kjenne seg igjen i historien til Marthe. Når han står fast i samtaler, søker han hjelp hos bekjente som kan hjelpe ham med å finne gode svar.

– Da er det mye enklere å få satt ord på troen neste gang noen spør. Det er viktig å være forberedt, tror han.

Kristine forteller at hun har en lav terskel for å snakke om tro.

– Jeg pleier å si til mine medstudenter at jeg er kristen og at jeg er veldig åpen for å svare på spørsmål. Jeg vil at folk skal oppleve at det er lav terskel for å spørre.

Rundt lunsjbordet

For Jefta sin del oppstår ofte trossamtaler rundt lunsjbordet, ofte knyttet til spørsmål om hva han gjorde i helgen.

– Da starter samtalene. Når jeg i tillegg forteller at jeg går til morgenbønn tre ganger i uken, tror nok folk at jeg er veldig religiøs.

Marthe forteller at det som oftest er hun som tar initiativ til slike samtaler, og at hun foretrekker å snakke en til en.

– Det er lettere å være åpen når man er to, har hun erfart.

I nære relasjoner kan Kristine gjerne spørre om hun kan be for konkrete ting som angår de hun snakker med. I nye bekjentskaper håper hun at de kommer inn på tema der hun på en eller annen måte kan knytte det til tro.

På spørsmål om hva folk er mest nysgjerrige på, ramser de opp tre ting: Sex før ekteskapet, himmel og helvete og «hvilken type kristen er du?»

Ekstreme holdninger

– En av fire kristne studenter lar være å snakke om tro for å unngå å bli assosiert med ekstreme holdninger. Er dette noe dere kan kjenne dere igjen i?

– Til en viss grad, sier Kristine og nevner konkret holdninger som går på kjønn og seksualitet.

– Der er jeg som oftest mer konservativ, sier hun.

– Man tenker gjerne at hvis du har en konservativ teologi, så kan folk tenke at du også er hatefull. Jeg er redd de skal trekke den konklusjonen, kommer det fra Marthe.

Hun nevner konkret det som går på kjønn.

– Hvis man tenker at det kun finnes to kjønn, vil folk tro at man hater de som har valgt å bytte kjønn. Dermed blir man redd for å si noe om det.

Konverteringsdebatten

Karl Johan Kjøde tror at noe av forklaringen til at så mange kristne studenter er redde for å bli assosiert med ekstreme holdninger kan være konverteringsdebatten.

– Dataene til undersøkelsen ble innhentet da konverteringsdebatten gikk for fullt, opplyser han.

– Det etterlatte inntrykket som slike debatter gir, er gjerne knyttet til samliv og en såkalt «begrensende etikk». Det oppfattes av mange som ekstremt.

Frykten for å støte

Andelen studenter som sier at de i stor eller veldig stor grad ikke snakker om tro for å unngå å støte noen, har økt fra 10 til 18 prosent de siste fem årene.

De tre studentene i Bergen kan alle kjenne seg igjen i «frykten for å støte» og for andres reaksjoner.

Jefta løfter fram et eksempel fra den siste tiden med krigen mellom Israel og Hamas. En i klassen hadde hørt at kristne kun støttet Israel og utfordret ham på det.

– Da måtte jeg forklare at det finnes mennesker på begge sider som er elsket. Selv om jeg er kristen, så er det ikke ensbetydende med at jeg ikke er opptatt av befolkningen på Gaza. Krig er forferdelig uansett, sier Jefta.

Han går i klasse med en muslim. De havner ofte i diskusjoner som kan utvikle seg til gode samtaler.

Kjønn og LHBTQ+

De neste månedene skal Kristine fordype seg i konservative trender i Europa. Der kommer de naturlig inn på problemstillinger knyttet til kjønn og LHBTQ+. Hun tror det kan bli noen livlige diskusjoner.

– Men alt i alt har jeg det gøy på studiet og opplever at folk er veldig åpne. Vi kan være rykende uenige, men så er vi også veldig snille med hverandre.

Kristine forteller at hun pleier å be om at alt hun sier, skal være sagt i kjærlighet.

– Hvis man påstår at noe er godt – ikke bare for meg, men for alle – kan man forvente reaksjoner. Folk er vant til å tenke at alle vet hva som er best for den enkelte. Å snakke om at noe kan være godt for alle på et generelt grunnlag, er krevende, synes Marthe.

– 15 prosent opplever at studenter ofte eller ganske ofte snakker nedsettende om religiøse personer. Har dere erfart dette?

– I noen grad. Jeg studerer pedagogikk og har snakket med andre lærerstudenter. Flere sa at «dette kan jeg kjenne meg igjen i».

– På forelesning har jeg opplevd at foreleser har snakket om kristen tro og om Bibelen som at «slik tenkte man før, men nå har vi gått bort fra det, og det er positivt.»

Marthe forteller at hun har vurdert å kommentere eller stille spørsmål når slike situasjoner oppstår, men hun har så langt latt være.

– Alarmerende

Svarene fra undersøkelsen viser at 44 prosent av pedagogikkstudentene opplever at foreleser ofte/ganske ofte/av og til snakker nedsettende om religiøse personer.

For humaniorastudenter er tallet 47 prosent.

Blant humaniorastudenter opplever også 52 prosent av studentene at foreleser ofte/ganske ofte/av og til snakker nedsettende om kristen tro.

– Hvis det er ett sted der den frie samtalen bør finne sted, så er det i akademia. Der burde det være ytringsfrihet og stor takhøyde. At mange kan kjenne på en frykt for å støte og fremstå som ekstrem, er alarmerende, sier Karl Johan Kjøde i Laget.