TREDJE KJØNN: Fri-leder Inge Alexander Gjestvang og nestleder i Skeiv Ungdom, Jane-Victorius G. Bonsaksen, mener Ropstads retorikk gjør at de mister troverdighet i LHBTQI-miljøet.

Kritiserer Ropstad etter «hen»-uttalelse: – Barn trenger å bli anerkjent

Foreningen Fri mener transpersoner ville hatt bedre levekår dersom Norge innførte et «tredje kjønn». KrF sier nei.

Publisert Sist oppdatert

– Innføringen av en tredje juridisk kjønnskategori handler om å anerkjenne eksistensen til folk som meg, som ikke er menn eller kvinner, sier Jane-Victorius G. Bonsaksen til Dagen.

24-åringen er selv kristen og studerer teologi ved Teologisk Fakultet ved Universitet i Oslo.

I tillegg er Bonsaksen politisk nestleder i Skeiv Ungdom og definerer seg selv som ikke-binær, altså hverken mann eller kvinne.

Bonsaksen mener tiden er overmoden for å gjøre som Sverige og Danmark: Innføre et nytt juridisk kjønn.

Tror ny lov vil føre til holdningsendring

Det mener også leder for foreningen Fri, Inge Alexander Gjestvang, som sammenligner dagens kjønnsdebatt med debatten rundt den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som ga homofile rett til å gifte seg.

POSITIV: Fri-leder Inge Alexander Gjestvang håper å få gjennomslag for et tredje kjønn de neste fire årene.

– Det var ikke slik at alle i opinionen heiet fra dag én. Der gikk politikerne foran, og så endret holdningene seg etter hvert, sier Fri-lederen til Dagen.

Gjestvang håper de samme vil skje i debatten om kjønn.

Langt unna flertall

Flere land har allerede innført en tredje juridisk kjønnskategori. Land som Tyskland, Australia og India endret lovverket de siste ti årene.

I Norge er man derimot langt unna et flertall for et tredje kjønn. SV, Rødt, MDG og Venstre støtter det, men de store partiene sier nei.

Hverken Høyre, Ap, Sp eller Frp har et programfestet syn i saken, men Ap har tidligere tatt til ordet for en utredning.

Da SV i vinter fremmet forslag i Stortinget om å innføre en ny kjønnskategori, fikk de bare støtte fra Rødt og MDG.

Ulike alternativer

Fri ønsker i utgangspunktet en gjennomgang av hele det norske lovverket og gjøre det kjønnsnøytralt.

Alternativet deres er en mellomløsning der man kan reservere seg mot å registreres som mann eller kvinne i passet og i folkeregisteret.

– Dette handler ikke bare om en juridisk endring, men også en sosial endring, mener Bonsaksen.

Dårligere levekår for transpersoner

Gjestvang viser til en fersk undersøkelse fra Universitetet i Bergen, som slår fast at transpersoner i Norge opplever markant dårligere levekår enn andre.

Hele én av fire transpersoner uttalte at de har blitt utsatt for trusler om vold. De skåret også betraktelig lavere enn andre når det gjelder arbeidsevne, psykisk helse, ensomhet og lav tilfredshet med livet.

Fri-representantene tror at en tredje kjønnskategori ville bedret forholdene for transpersoner i Norge.

Ropstad: Nei til «hen» i barnehagen

Det partiet som har vært sterkest motstander av et tredje kjønn, er KrF.

På landsmøtet i mai vedtok partiet en rekke nye punkter om «den ideologiske kjønnskampen» som de mener er rettet mot barn og unge.

NEI: KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier nei til bruk av «hen».

Da Kjell Ingolf Ropstad deltok i Politisk Kvarter forrige uke, ble han spurt om skoler og barnehager bør bruke ordet «hen».

– Nei. Vi mener det er viktig å ha det biologiske utgangspunktet, så det å bruke «han» og «hun», er fint, svarte barne- og familieministeren.

– Hinsides uttalelse

Gjestvang mener slike uttalelser gjør at KrFs appell for menneskeverd, mangfold og nestekjærlighet, mister troverdighet i LHBTQ-miljøet.

– Det er en rigiditet på en del ting som gjør at den skeive bevegelsen ikke opplever engasjementet som så ekte.

Heller ikke Bonsaksen er imponert.

– Det er så viktig at barn blir sett og hørt. Derfor er det helt hinsides at Ropstad sier at man ikke skal bruke hen-pronomenet, mener Bonsaksen.

– Hvis et barn sier at det er trans, men finner ut etter to uker at det heller vil bruke et annet navn eller pronomen, så er det helt greit. Barn og unge trenger å bli anerkjent, følger Gjestvang opp.

– Nå snakker vi om barn. Er dere ikke redde for å skape forvirring?

– Nei. Det er ikke slik at mer informasjon betyr mer forvirring, mener Fri-lederen.

– Naturlig å bruke han eller hun

Ropstad har blitt forelagt Fris kritikk, men var ikke tilgjengelig for et intervju tirsdag ettermiddag.

– Jeg mener det er naturlig å bruke han og hun om gutter og jenter. Det opplever jeg også er det vanligste i skoler og barnehager i dag, skriver Ropstad i en e-post gjennom sin statssekretær Reid-Ivar B. Dahl.

KrF-lederen understreker at partiet er imot å innføre et tredje kjønn den kommende stortingsperioden, og at de legger den biologiske kjønnsforståelsen til grunn.

Powered by Labrador CMS