Kritisk til rangering av forfølgelse

Med rekordstor medieinteresse lanserte Åpne Dører denne uken «World Watch List». VG-redaktør Hanne Skartveit, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og KrF-leder Knut Arild Hareide deltok under presentasjonen. Listen ble ikke bare omtalt i kristne medier. Den var også tema i Dagsnytt 18 på NRK og på lederplass i VG.

Daglig leder Steinar Opheim i organisasjonen Tent stusser imidlertid når han studerer listen nærmere.

– Jeg synes det virker som man bruker et så grovmasket nett at bildet av flere land blir feil, sier Opheim.

LES: Stadig mer forfølgelse av kristne

Tent er en organisasjon for såkalte teltmakere. Det betyr at man sender kristne fagarbeidere også til land som er lukket for tradisjonell misjon. Opheim poengterer at han er takknemlig for at Åpne Dører arbeider for forfulgte kristne, men reagerer på det man mener må være problematiske kriterier for utformingen av listen.

– Det kan undergrave tilliten til listen, sier han.

Misjonslokomotiv

Nigeria ligger på 12. plass på listen, mens Saudi-Arabia er på 14. plass. India er på 15. plass og Kenya er på 18. plass. Dermed ligger de over Turkmenistan på 19. plass og Qatar på 20. plass.

– I Kenya er det 82 prosent kristne. Det stemmer i noen områder at kenyanske kristne blir forfulgt, men i det store og hele stemmer det ikke. Det blir feil når en liste som dette angir at det er mer forfølgelse der enn for eksempel i Turkmenistan, sier Opheim.

Tilsvarende undrer han seg over at situasjonen i Nigeria skal være verre enn i Saudi-Arabia. Nigeria har noen av verdens største menigheter, Afrikas største kristne befolkning og er lokomotivet i afrikansk misjon. I Saudi-Arabia er islam eneste tillatte religion. Bibelen er forbudt, konvertering er grunnlag for dødsstraff og det er utenkelig å få bygge en kirke.

– Nigerianske kristne opplever seg ikke forfulgt med mindre de bor i midtbeltet av landet, der det er konflikt med muslimer, eller i nord, der det er ekstremt vanskelig. Men der er det nesten ingen kristne, sier Opheim.

LES OGSÅ: 25 år med World Watch List

Tent skal snart holde kurs i Nigeria og opplever ingen problemer med dette.

På den andre siden stusser han på at Maldivene ligger på plassen under Nigeria.

– Maldivene er et av landene der det er aller vanskeligst for kristne. Selv som turist kan du bli fratatt Bibelen når du reiser inn, sier Opheim.

Kritisk til kriterier

I den internasjonale misjonsbevegelsen Lausanne skiftet man allerede i 1989 skiftet fokus fra land til folkegrupper. Det mener Opheim man også kunne vurdere i oversikter over forfølgelse. I alle fall synes han oversikten må gjøres mer finmasket enn at en bare rapporterer på nasjonsnivå.

– Hovedtyngden av kristne i India bor i områder der de ikke blir forfulgt. I flere delstater er det forfølgelse, men langt fra i hele landet. En kan ikke si at kristne i Europa generelt sett er forfulgt selv om det er forfølgelse i Tyrkia. Det samme må gjelde for India, sier Opheim.

– Men blir det ikke vanskelig å gå i alle detaljer på en slik liste hvis den skal fungere pedagogisk?

– Jo, men nyansene må uansett komme fram. Hvis man møter en kristen fra Nigeria og sier: Stakkars deg, du blir forfulgt, så stemmer det mest sannsynlig ikke.

Forstår innvendinger

Faglig leder i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, understreker at Åpne Dører er takknemlige for spørsmål og engasjement rundt forfølgelseslisten.

– Vi skjønner at noe av det kan være vanskelig å forstå og at også faglige eksperter umiddelbart kan stusse på en del ting. Det gjør for så vidt vi i Åpne Dører i Norge også, men det er utviklet en ganske komplisert metodologi etter at man har jobbet med listen i mange år, sier Heitmann.

Det er 25 år siden Åpne Dører utarbeidet listen første gang.

Heitmann påpeker at drivkreftene og formene for forfølgelse er forskjellige fra sted til sted, og at det også er store variasjoner innenfor enkelte land.

LES MER: Ikke lenger en sak for spesielt interesserte

Som eksempel påpeker Heitmann at det i India er store forskjeller mellom situasjonen for tradisjonelle kristne, som er konsentrert i noen områder i sør, og kristne med hindu-bakgrunn som bor mye mer spredt.

– Vi har mange representanter på grasrota i India som samler inn dataene, sier han.

Intern utfordring

Tilsvarande legger heller ikke Heitmann skjul på at det i land som Kenya, Eritrea, Colombia og Nigeria vil være store interne forskjeller.

– Hvis man bare ser på den ferdige listen, skjønner jeg veldig godt at man kan stusse. Man må nesten gå inn på de enkelte landrapportene for å se bildet som tegnes, forklarer Heitmann.

Nettopp et land som Nigeria­ illustrerer samtidig behovet for skape bevissthet rundt for­følgelse, ifølge Heitmann.

– Det er en utfordring for oss som bor i frie land i Vesten å ha et engasjement for forfulgte kristne i andre deler av verden. Men det er enda mer paradoksalt når kristne i samme land ser ut til å glemme at det der finnes områder med drap og vold mot kristne, sier han.

– Hvilken verdi har det å rangere landene på en slik liste når nyansene er så store?

– Det er noe som Open Doors International burde svare på. Som nasjonal base blir vi mer en formidler. Jeg skjønner godt at man kan tenke annerledes om dette, men Open Doors har valgt å gjøre det på denne måten, sier Heitmann.

– Men det er veldig ålreit at man kommer inn med ulike nyanser. Jeg ser ikke noen motsetning i det.

Noen av spørsmålene fra Dagen er blitt formidlet videre til Open Doors International, men vi mottok ikke respons før avisen gikk i trykken.