«KRLE» var ikke førsteønske

- Vår prioritet nummer én var å få RLE-faget inn i lærerutdannelsen. Det lyktes vi ikke med, sier KrF-leder Knut Arild Hareide om forhandlingene i høst med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.

Protester

Det foreslåtte KRLE-faget har høstet kritikk for å vektlegge kristendommen for mye, være et tilbakeskritt og for å skape støy rundt religionsundervisningen i skolen. Seks av Den norske kirkes biskoper er ikke positive til faget fordi det ville bli sett på som om kirken tviholder på sin særstilling i samfunnet. Human-Etisk Forbund har startet videokampanje mot faget. Facebook-siden «Nei til KRLE» har snart fått 33 000 likere.

KrF-seier

Da samarbeidsavtalen ble presentert i oktober i fjor, var KRLE-faget en av KrFs seire.

Men nå forteller altså KrF-lederen at det ikke var «KRLE» og 55 prosent kristendom som var førstevalget da i forhandlingene i fjor, men altså å få på plass igjen RLE som obligatorisk fag i lærerutdannelsen.

Etter lærerutdanningsreformen i 2010 ble obligatorisk RLE-undervisning for lærerstudentene erstattet av faget Pedagogikk og elevkunnskap (PEL).

- KRLE er feil kamp

- Det er krise for RLE-fag i skolen, sier høgskolelektor Ole Kolbjørn Kjørven ved Høgskolen i Hedmark. Han har skrevet doktorgrad om RLE-læreres tolkning av en bibeltekst.

Kjørven mener KrF kjemper feil kamp når de forsøker å få K-en inn i RLE-faget igjen.

- Det er langt viktigere å kjempe for at RLE-faget skal bli obligatorisk for lærerstudenter. Alle lærere burde ha en basiskunnskap om hvordan man forstår verden og virkeligheten og reflekterer kritisk over dette. Det får du ikke svar på i matematikk, sier Kjørven.

Vil ha begge deler

- Kjemper KrF en feil kamp når dere vil ha «K» for «kristendom» inn i navnet og øke kristendommens andel til 55 prosent, Hareide?

- Det er viktig å få «K» inn i navnet og å styrke den delen av faget, fordi det har vært noe av intensjonen i faget. Det er ingen som på faglig grunnlag har kritisert oss for det. Men vi har blitt kritisert for at vi ikke lykkes å få RLE inn som obligatorisk fag i lærerutdannelsen, sier Hareide.

- Er det viktigere å få faget inn i den obligatoriske lærerutdannelsen enn å få «K» i navnet?

- Jeg er stolt over å ha fått på plass «K» og 55 prosent kristendom. Det er ingen motsetning mellom det og å få RLE inn i den obligatoriske lærerutdannelsen. Jeg tror ikke det ødelegger for muligheten for å få RLE obligatorisk.

Bekymret

Kjørven har dybdeintervjuet ni RLE-lærere til sin doktorgrad. Da han skulle finne RLE-lærere, opplevde han at noen skoler nesten ikke driver med RLE i det hele tatt. På mange skoler fins det ikke RLE-planer. Flere lærere er sjokkert over fagets tilstand. Ofte er det bare opp til læreren selv å bestemme hva han vil gjøre.

Kjørvens erfaringer med et RLE-fag i skvis bekymrer KrF-lederen.

- Den informasjonen er veldig alvorlig og bekymrer meg sterkt. Jeg opplever nok at det blir gjort en god jobb rundt RLE-faget i de skolene jeg har besøkt. Men dette viser hvor viktig det er at lærerne har god kjennskap til faget, spesielt i et mer mangfoldig Norge. DAGEN