KRLE-vedtak faller KrF tungt for brystet

Mens Arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre tydeliggjorde sitt frieri til sentrumspartiene, vedtok landsmøtet hans denne helgen en rekke saker som kan gjøre partiet mindre spiselig for Kristelig Folkeparti.

– På flere områder fjerner partiet seg fra oss verdimessig, sier nestleder Olaug Bollestad (KrF) til NTB.

Verdi-krasjer

Arbeiderpartiet vedtok nemlig følgende:

• Fjerne K-en i KRLE.

• Vurdere å innføre en tredje kjønnskategori.

• Styrke tilsynet med privatskoler. I tilfeller der lokale fellesskoler svekkes skal dette vektlegges i søknad om statsstøtte til nye privatskoler.

• Innføre NIPT-blodtest for gravide som har rett på fosterdiagnostikk.

• Ja til eggdonasjon, og til assistert befruktning for enslige.

• Vurdere om et barn som har flere enn to omsorgspersoner også kan ha flere enn to juridiske foreldre.

• Delvis åpning for oljeutredning utenfor Lofoten.

KRLE-skuffelse

Bollestad er særlig skuffet over at Arbeiderpartiet vedtok å innføre den omdiskuterte NIPT-blodtesten til gravide som har rett på fosterdiagnostikk. Blodtesten kan lettere vise om barnet har Downs syndrom. Redaksjonskomiteen tok med dette punktet på bakrommet, helt uten debatt på Aps landsmøte.

Men det vedtaket som skapte mest skuffelse og reaksjoner blant KrF-ere på sosiale medier i helgen, var vedtaket om å fjerne K-en fra KRLE-faget (kristendom, religion, livssyn og etikk).

– Arbeiderpartiet er gjenkjennelige. Vil fjerne K-en i KRLE. Det er klart at om lag halvparten av innholdet i faget fortjener jo ikke 25 prosent av navnet, skriver stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad på sin Facebook-profil.

Han peker også på at sakene om et tredje kjønn, fortsatt midlertidighet for asylbarn og olje i Lofoten er blant grunnene til at KrF har vedtatt å samarbeide med Høyre og sentrum.

SE VIDEO: – Er Ap mindre spiselig for KrF nå?

Nøytral

En rekke statsråder tok også til sosiale medier.

– Feil å tro at å være nøytral gjør oss mer tolerant og raus, skriver kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) på Twitter.

– Å kutte kristendom i skole og gjøre Norge til et livssynsnøytralt samfunn, er det rakt motsatte av det vi bør gjøre i et samfunn som blir mer flerkulturelt, mangfoldig og pluralistisk, sier partileder Knut Arild Hareide til NTB.

Intern strid

Å fjerne K-en ble vedtatt av Ap med 160 av 300 stemmer, altså et knapt flertall, mot partiledelsens ønske. Støre og nestleder Hadia Tajik forsvarte K-en flere ganger fra talerstolen i løpet av landsmøtet.

Den andre siden ble ledet an av ungdomspartiet AUF og hadde støtte av skuespiller Kristoffer Joner, som var gjest på landsmøtet.

– Den K-en må vekk, er dere heilt sinnssyke! Det er 2017! KrF behøver ikke prakke troen sin på andre. Hadde jeg sagt dette for 200 år siden, hadde jeg vel blitt brent, uttalte Joner til Dagbladet.

Byttet parti

For Rune Edvardsen, daglig leder i Troens Bevis, førte vedtaket umiddelbart til partibytte.

Han har lenge støttet Ap på grunn av solidaritetstanken, men truet i påsken med å skifte parti på grunn av forslaget om å kutte K-en, samt Aps innvandringspolitikk.

LES OGSÅ: Advarer mot å strupe kristendom i skolen

Da måtte Støre ta en telefon til misjonsgeneralen og berolige ham såpass at Edvardsen i alle fall ville avvente landsmøtets vedtak.

– Klok person

Da vedtaket var et faktum lørdag ettermiddag, postet Edvardsen på sin Facebook-profil et skjermbilde fra KrFs nettside med teksten «Takk for innmeldingen!», som dokumentasjon på byttet til nytt parti.

– Fra i dag er jeg medlem i KrF. Godt valg alle sammen, skrev Edvardsen.

Jonas Gahr Støre synes partibyttet er leit.

– Han er en klok person. Det er han sikkert også etter at han har gjort dette, men den K-en kom til for tre og halvt år siden. Den var der ikke før. Det at den etter vår mening bør gå bort, endrer jo ikke innholdet i det faget og heller ikke innholdet i den politiske holdningen til det faget, sier Støre til Dagen.

Støre forsvarer

Selv mener Ap-lederen at hovedkursen om å åpne døren for sentrum ligger fast, dersom de får flertall for å kaste Høyre og Fremskrittspartiet ut av regjering.

– Blir dere mer eller mindre spiselige for KrF med deres nye partiprogram, Støre?

– Jeg mener at dette er et program som KrF bør kjenne igjen på viktige områder for dem. Aktiv satsing på helse, eldreomsorg, viktige felt som handler om hvordan fellesskapet kan investere sammen framfor disse store skattekuttene som også KrF er mot, sier partilederen.

Han mener at religionsfaget fortsatt vil legge stor vekt på kristendom.

– Men jeg har merket meg at landets biskoper mente at den K-en egentlig ikke burde stå der. Det mener ikke flertallet i Ap heller, og sånn er det, sier Støre til Dagen.

Flere biskoper tok til orde mot å gjeninnføre K-en da regjeringen Solberg fikk makten.

Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug mener likevel det er et skuffende signal at Ap dropper K-en i KRLE. Han understreker at «fagets innhold er viktigere», på sin Twitter-profil.

– Betyr mye for mange

Også i Aps egne rekker var det misnøye med vedtaket.

– Jeg er lei meg. Det stod om kun seks stemmer. Men jeg tror det vil fungere med KrF og Ap i regjering. Vi har gode erfaringer med samarbeid fra Bergen, Bømlo og på fylkestinget. Det handler om menneskeverd, solidaritet og fellesskapsløsninger, sier Håland til Dagen.

Han understreker at det viktigste med KRLE eller RLE er innholdet i faget, ikke bokstaven.

– Men jeg beklager at det tas vekk. Jeg vet det er et symbol som betyr mye for mange, sier Håland.

Forhandlingskort

Ap-politikeren kommer med en spådom, som han understreker er hans personlige mening:

– K-en kan bli et forhandlingskort i eventuelle regjeringsforhandlinger, sier Håland.

Flere Ap-ere, særlig i ungdomspartiet AUF, ser på vedtaket som en prinsipiell seier. Samtidig er dette ikke det viktigste standpunktet å holde fast på i eventuelle regjeringsforhandlinger, etter det Dagen erfarer.

På samme verdikurs

KrF og Ap er ikke bare på kollisjonskurs. Landsmøtet vedtok i helgen også en del saker der partiene står på samme verdilinje:

• Bevare søndagen som annerledesdag og fridag for flest mulig.

• Ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og i nære relasjoner.

• Ikke tillate surrogati.

• Styrke arbeidet mot menneskehandel og organisert kriminalitet.

• Tidlig innsats i skolen med flere lærere og innføre lese-, skrive og regnegaranti etter 2. trinn i skolen.

• 1 prosent av brutto nasjonalinntekt skal gå til bistand.

• Lage føringer for skolens arbeid mot barnehijab og retningslinjer mot nikab i undervisningssituasjoner.

• Seksualundervisning skal fornyes og forbedres.