KS-redaktør stiller som KrF-politiker
Redaktør Anne Gustavsen forsikrer at Korsets Seier ikke skal bli talerør for KrF.
Hun er daglig leder og ansvarlig redaktør i Korsets Seier (KS). Til høsten stiller Anne Gustavsen (56) på 4. plass på Drammen KrFs kommuneliste.
– Jeg mener at verken kirken eller Korsets Seier skal drive partipolitikk, men at både en avis som Korsets Seier og kirken bør engasjere seg i aktuelle samfunnssaker, utfordringer og verdispørsmål, sier Gustavsen til Dagen.
Annonse
Korsets Seier er Pinsebevegelsens ukeavis, med et opplag på ca. 5000.
Uavhengighets-problem
Rolleblanding kan likevel gå utover troverdigheten som uavhengig presse, ifølge Arne Jensen, generalsekretær i Norsk redaktørforening.
– Det er et problem for uavhengigheten din å skulle være politiker og redaktør samtidig, advarer Jensen.
POLITIKK: Venstre og KrF finpusser kravlisten
Redaktøren har vært medlem i KrF så lenge hun kan huske.
– KrF har vært et naturlig politisk ståsted hele mitt voksne liv. På grunn av stort aktivitetsnivå på menighetsplan og i Korsets Seier, har jeg ikke hatt tid til så mye aktiv politikk.
– Tungtveiende grunner
Annonse
Politisk aktiv ble hun først som varamedlem for partiet i Drammen bystyre for fire år siden, og har siden hatt noen varaoppdrag i ulike komiteer. KrF har to bystyremedlemmer i Drammen.
Nå stiller Gustavsen på fjerdeplass på Drammen KrFs kommuneliste.
– Da jeg fikk spørsmål om å stille på lista til dette valget, sa jeg ja til det. Det skal liksom være tungtveiende grunner til å si nei når du får en slik forespørsel.
Presse og politikk
– Er politikerrollen forenlig med rollen som avisredaktør?
– Jeg er vel ikke den eneste i det kristne landskapet som engasjerer seg i samfunnet. For meg er det to sider av samme sak. Kanskje engasjementet som politiker går mer på å påvirke samfunnet direkte og lokalt. Det er også litt slik jeg oppfatter det å leve det kristne livet. Vi skal ikke bare være innenfor kirkeveggene, men påvirke samfunnet, sier Gustavsen.
Tenker strategisk
Etter avviklingen av partipressen på starten av 80-tallet, er det blitt kutyme for journalister og redaktører å ikke ha politiske verv.
Annonse
Fenomenet er likevel ikke helt ukjent i dag. Noen av Norge Idags medarbeidere er med i KrF eller De Kristne.
Og lokalavisa Strandbuen i Ryfylke fikk problemer da en politisk journalist stilte som ordførerkandidat for Arbeiderpartiet i februar.
Religiøs, ikke politisk
– Det er etter hvert veldig uvanlig. Du signaliserer overfor leserne dine hvem det er du støtter. Det kan skape et troverdighetsproblem for deg og ditt medium, sier Arne Jensen i Redaktørforeningen.
Han understreker at det først og fremst er den enkelte redaktør som selv må vurdere om ens egen troverdighet står på spill.
– Som kristen avis gjør det kanskje ikke noe om KrF er favorittpartiet til redaktøren?
– Nei, sikkert ikke, men jeg vil anta at Korsets Seier retter seg mot et publikum på bakgrunn av religiøst, og ikke politisk engasjement. Tro er vel ikke forbeholdt KrF-erne, sier Jensen.
Unngår rolleblanding
Annonse
Gustavsen understreker at hun er bevisst på å ikke blande sammen rollene.
– Vi skal ikke bruke KS til å fremme ett partis ideer og visjoner. Det tror jeg vi har vært veldig bevisst på i alle år. Samtidig er det nærliggende for oss å ha mange av de samme verdiene som KrF står for, men vi prøver å plukke fram verdier i alle partier. Jeg vil gjøre det jeg kan for å ikke blande dette sammen. Jeg har levd så lenge i denne verdenen at jeg vet hvor grensen går, sier redaktøren.
Jensen understreker at ansvarlige redaktører ikke kan distansere seg fra det som settes på trykk i egen avis.
– Som ansvarlig redaktør står du ansvarlig for alt innholdet som publiseres, sier generalsekretæren i Redaktørforeningen.
Samle kristenfolket
– Hvorfor er KrF ditt parti?
– Jeg skulle på mange måter ønske at KrF kunne vært mer radikalt på en del områder. Noen små kristne partier har forsøkt å hevde seg, men jeg tenker at du er nødt til å tenke strategisk. Skal du ha påvirkningskraft, må du jobbe med dem som har reelle muligheter til å påvirke. Har du ikke regjeringsinnflytelse, hjelper det ikke å stå og hyle. Det er som med menighetsliv, du synes ikke at alt er bra, men det betyr ikke at du ikke kan støtte menigheten.
– Du sympatiserer med mindre kristne partier?
Annonse
– Jeg backer alle som gjør en innsats for samfunnet med troen som drivkraft. Selv tenker jeg at man har større sjanse for å få innflytelse hvis man samler seg i ett parti som dermed får mer reell innflytelse. I politikken må man kompromisse på en del saker for å vinne fram på andre områder, sier hun.
Stå for kristne verdier
Gustavsen vil ikke gå på kompromiss i saker som søndagsåpent, abort, barmhjertighetsdrap og surrogati.
– Hvor går grensen mellom å ha rolle i politikk og i pressen?
– Jeg mener at vi som kristne presse må stå for de kristne verdiene. Av og til sammenfaller det med et politisk parti. Som presse tror jeg det er sakene som engasjerer oss. Kristen presse vil stå i spissen for verdiene som bygger på Guds ord, og som vi tror er til det beste for samfunnet og mennesket. Vi ser ikke etter politisk ståsted, men tenker saker.
– Hvor går skillet mellom menighet og politikk?
– I menigheten driver vi med forkynnelse, bygger Guds rike, hjelper mennesker til en tro, og jobber ut fra misjonsbefalingen. Kirke kan ikke sammenlignes med politikk. Å være kristen i politikken er en frukt av troen din, slik at den innsats du gjør som troende blir synlig.
