Kult, men litt hult
Magnus Persson ledet den kuleste menigheten i Skandinavia. Så skjønte han at han var på villspor.
Året er 2000. Den svenske pinsepredikanten Magnus Persson danner United Church i Malmø. Menigheten vil være relevant for dagens mennesker. Det tradisjonelt kirkelige som nattverd, salmesang og bibelundervisning må vike plass for bra musikk, interessante tema og alt annet som kan fungere for å fylle lokalet.
- Vi var veldig pragmatiske. Vi sa: Whatever works. Det som drar folk er bra, sier Magnus Persson.
Han er fortsatt pastor i United, men han gjør ting annerledes nå. Det har kostet ham flere hundre gudstjenestebesøkere.
Perssons metoder for å nå kirkefremmede ble adoptert av en rekke Skandinaviske frimenigheter på begynnelsen av 2000-tallet. Flere av pastorene møtte hverandre i ledernettverket Eurolead, som fortsatt eksisterer.
Åtte år etter oppstarten hadde United to gudstjenester hver søndag og samlet cirka 700 mennesker. Da opplevde Persson at han gikk i en gal retning.
- Hva skjedde?
- Jeg innså at vi hadde formet en menighetskultur som var lik tidsånden: individualistisk, subjektiv og egosentrisk. Vi hadde ikke formet disipler slik Jesus lærer oss. Vi hadde blitt så opptatt av formen og metodene at de begynte å prege oss mer enn de tjente den opprinnelige hensikten.
- På hvilken måte?
- Vi var veldig påvirket av selvhjelpsforkynnelse, en slags praktisk livsjagende forkynnelse som ikke la ut summen av Guds ord. I stede hadde vi motivasjonstaler om livet. Det var ikke slik at vi gjorde alt galt. Folk møtte jo Jesus. Men jeg opplevde at kursen var feil. Vi var på vei til å gli bort i fra Guds ord og den opprinnelige tanke med menigheten.
- Hvordan satte dere ny kurs?
- Du kan godt si at vi opplevde en slags bibel- og bønnevekkelse. Vi begynte å lengte etter solid bibelundervisning og det rene evangeliet som gir verkelig fred med Gud og ikke bare overfladisk entusiasme. Så vi sluttet å forkynne om temaer og begynte heller å legge ut bibelteksten. Vi sluttet å snakke så mye om lederskap, metoder og management, og begynte å studere Guds ord. Vi lengtet etter et teologisk rotsystem.
- Hvilke teologiske røtter fant dere?
- Vi fant rikdommen i vår reformatoriske arv. Vi fikk en frisk og ny oppdagelse av de fem reformatoriske standpunktene: Skriften alene, Kristus alene, nåden alene, troen alene og Guds ære alene.
- Hvilke praktiske konsekvenser fikk den nye linjen for dere?
- Vi delte menigheten opp i flere menigheter i byen vår, alle under ett pastorat. Nå har vi tre menigheter i Malmø i stedet for en. Og så gjorde vi liturgien enklere, men betydelig rikere, mer bibelbasert, mer Jesusfokusert og med mindre underholdning.
- Dette fikk dramatiske følger for oppmøte hos dere. United gikk fra rundt 700 mennesker på en søndag til rundt 400. Hva tenker du om det?
- Jeg tenker at det bare er en manifestasjon som bekrefter det vi mistenkte. At det ble et bevis på at vi ikke hadde fostret disipler overveldet av evangeliet, men fans til en eller annen bevegelse. Vi hadde skapt et engasjement, men ikke lykkes i å rotfeste mennesker i Kristus. Så vet jeg at det ikke er sant for alle, for det fantes også de som vandret sterkt med Gud. De forlot oss fordi de bare foretrakk en annen stil.
- Mange har sett på United for å hente inspirasjon til hvordan de kan bygge kirker for kirkefremmede. Er du bekymret for at nye menigheter skal kopiere dine feil?
- Jeg synes det er fantastisk at det plantes mange nye og gode menigheter. Så kan ikke jeg bedømme hva som skjer i alle sammenhenger. Men jeg ser en fare ved å la pragmatismen få for stor makt. Når vi måler resultater må vi ikke bare telle mennesker, men spørre oss selv om vi forkynner evangeliet og hva og hvem vi gjører disipler av. Vi kan ikke bare kopiere og lage en kristen versjon av samtidens sekulære visjon av det gode livet. Det moderne menneskets problemer, svar og hensikt er ikke moderne, men fins i Bibelen. Jeg skulle derfor ønsker at vi kunne få tilbake troen på evangeliet, at det er Guds kraft til frelse.
- Hvordan har andre ledere og menigheter oppfattet din kursendring?
- Jeg har vært fullt opptatt av nettverket i vår egen menighet. Så har vi vært tydelig på vår nye linje, og vi har korrigert oss selv i forhold til det som har vært. Det har nok noen oppfattet som en korrigering av dem. Det har oppstått spenninger. Men min tanke har ikke vært og direkte tilrettevise andre. Om andre menighetsledere indirekte har opplevd det som utfordrende, har det kanskje endog ført til en god sak, og en sunn prøvelse av egne valg.
- Noen vil si at det er viktig for kirken og være relevant. Du er skeptisk til det. Hva mener du?
- Hele samtalen om relevans kan lett føre oss vill. Hva om vi stiller oss spørsmålet hva type av menighet Gud ønsker og ikke bare blir engstelige for hva slags menighet markedet begjærer? Dessuten, det som er relevant for meg er kanskje ikke relevant for naboen min. Mine ikke-troende venner har et klart bilde av hvordan en kirke bør være for at den ikke skal oppfattes som sekterisk. I Skandinavia er vi vokst opp med en luthersk arv, og da forventer folk bønn, bibelforkynnelse, nattverd og salmesang. Jeg tror nemlig at det oppstår en underliggende skepsis blant urbane mennesker når de møter en kirke som ikke i det hele tatt minner om en kirke. Så i stedet for at vi skal sminke opp et produkt til det ugjenkjennelige og gjøre det til en slags lykkepille for hvordan du kan ha ditt beste liv her og nå, så må vi oppdage at det fins kraft i evangeliet. Jeg mener at vi skal snakke folkelig og våge kontekstualisere, men vi skal ikke være redd for, og redusere brukerkraften i tradisjonen.
- Bør flere frikirkelige menigheter gjøre som dere?
- Å finne tilbake til røttene kan få ulike konsekvenser for en frikirkelig menighet. Vi har søkt et reformatorisk uttrykk. Vi holder fast ved vår pinsekarismatiske spiritualitet, men vi ønsker å forankre den i en solid teologi. Reformasjonen ved Luther handlet jo om å føre kirken tilbake til opprinnelsen, det er det ordet reformasjon sikter til. Derfor trenger kirken stadig reformasjon. Kirken har gjennom hele historien alltid vært på gli bort fra sentrum og trenger stadig å korrigere kursen tilbake til kirkens sanne vesen og innhold.
- Ulf Ekman, tidligere pastor for Skandinavias største frimenighet, har også søkt tilbake til røttene og havnet i Den katolske kirke. Hva tenker du om det?
- Jeg ønsker ikke å kommentere hans konvertering, men jeg synes det er interessant. Vi ser en interessant utvikling, og jeg tror frikirkelighet kommer til å røre på seg. Frikirkeligheten er et ungt prosjekt, og jeg tror veldig mange karismatikere lengter etter røtter.
DAGEN