Kulturminister Grande om julebråket: – Helt håpløst

Det har nærmest blitt en fast juletradisjon at det rases på sosiale medier over skoler og barnehager som velger andre ord enn «jul» i forbindelse med arrangementer eller markeringer i desember. I år var det Seljord ungdomsskule som fikk merke vreden etter at Telemarksavisa (TA) skrev at elevene måtte si «tradisjonsmat» istedenfor «julemat» og «skoleball» framfor «juleball».

Saken førte til deling i rask fart og skarpe reaksjoner på sosiale medier. Det kom også trusler mot skoleledelsen, som har avvist at det fantes noe forbud mot ordet «jul» på skolen.

Også IKEA fikk gjennomgå etter at flere påsto at møbelkjeden hadde døpt om julen til «vinterfest».

Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) sier hun blir oppgitt over disse årvisse, gjentakende rundene.

– Dette handler vel om at folk føler at kulturverdiene deres er truet. Men man må ikke ha så lite tro på sitt eget, at man tror enhver liten utfordring vil knekke tradisjonene. Det er ikke slik at jula kommer til å forsvinne, sier Grande til NTB.

Refser regjeringskolleger

Saken fikk en ny omdreining da Høyre delte saken og proklamerte «Selvfølgelig skal det være lov å si julemat og juleball!» på partiets Facebook-side, sammen med spørsmålet «Er du enig?".

Det førte til at flere regjeringsmedlemmer hengte seg på og kommenterte saken på sosiale medier, ifølge Aftenposten.

«Dette blir for dumt. I Norge feirer vi jul. Enig?» skrev barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) på sin Facebook-side.

«Selvsagt snakker vi om jul og er stolte av våre tradisjoner,» svarte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) under Ropstads innlegg.

Trine Skei Grande er tydelig på hva hun mener om sine regjeringskollegers engasjement i saken:

– Det synes jeg var helt håpløst, svarer hun kontant.

– Slapp av litt mer

– Jeg mener generelt at folk må få lov til å være litt mer i fred, hvorfor skal vi lage problemer ut av alt? Jeg kjenner at folk bare må slappe av litt, ikke være så stresset og krampaktig, sier Grande om saken.

– Dessuten er det typisk at det alltid er den muslimske befolkningen vår som får høre det i slike saker, selv om endringene ikke har noe med dem å gjøre. I Seljord var det jo gjort av hensyn til elever fra Jehovas vitner, ikke muslimske elever, sier Grande og legger til:

– Alle muslimer jeg kjenner, har et ekstremt avslappet forhold til jul. Jeg har nettopp fått julekort fra Islamsk Råd, og da jeg nettopp møtte 50 ulike religiøse ledere for å snakke om den nye handlingsplanen mot muslimhat, så ønsket alle hverandre god jul da vi avsluttet møtet, forteller Grande.

«War on Christmas»

Seljord-saken er bare den siste i rekken av lignende saker de siste årene i Norge. I 2016 ble det bråk da det ble rapportert at Nylund skole i Stavanger ville endre innholdet i noen av julesangene. Ifølge skolen var det ikke riktig at man forsøkte å sensurere julesangene

Året etter var skolen på nytt i søkelyset, da foreldrene ble bedt om å krysse av på et skjema for hvilke sanger barna kunne synge. Sylvi Listhaug, som den gang var innvandrings- og integreringsminister, tordnet på Facebook: «Dette er et bunnivå i å utslette våre egne tradisjoner!», skriver Aftenposten.

Det ble også bråk da rektorene ved skolene i Voss i 2016 skrev brev til kirken om at de ønsket en julesamling, men uten bønn og forkynning. «Rart og en unnlatelsessynd» var statsminister Erna Solbergs (H) reaksjon på saken fra Stortingets talerstol.

Reaksjonene settes i en større internasjonalt sammenheng med det som i USA kalles «War on Christmas» (krig mot julen). Begrepet er gammelt, men skjøt fart på begynnelsen av 2000-tallet da flere aktører på den amerikanske høyresiden hevdet at det pågikk en krig mot den kristne julen fra sekulære krefter i samfunnet. I 2017 lovet president Donald Trump at det skulle bli slutt på «krigen mot jul».