Kun en mening om gangen
Det virker som toleransen på religions- og livssynsfeltet var større før grunnlovens paragraf 2 ble endret i 2012, skriver Dagen på lederplass.
Debatten om NLMs verdidokument denne sommeren har vist det nok en gang. Det vi kaller tole- ranse her i landet, handler egentlig ikke om toleranse. Det handler om forandring. Vi skal tolerere det synes som har overtatt hegemoniet de siste årene. Konsekvensen av det er at avvikende syn må skyves ut av offentligheten.
På et prinsipielt plan er det nokså lett å være enige om at når vi har et lovverk som legger til rette for friskoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ, ligger det i kortene at noen av disse alternativene vil skille seg fra det som er den dominerende tankegangen i samtiden. Ellers er det liten vits i å ha et slikt lovverk.
Annonse
LES: Verdidokumentet er en forutsetning for kristne skoler
Hvis friskolene ikke kan stå for noe annet enn den offentlige skolen, kunne de like godt vært integrert i den offentlige skolen. Men en ting er å støtte oppunder en slik tankegang på et prinsipielt plan. Noe annet er det når prinsippene skal leves ut.
Diskriminering er et av de fremste fyordene nå til dags. Og det finnes gode grunner for det. Men hvem bestemmer hva som er diskriminering? En vanlig forståelse har vært at noen blir diskriminert når de blir forskjellsbehandlet på ellers like vilkår. Men om man endrer vilkårene, endres også forståelsen av hvem som blir definert.
Slik kan man nå si at det er diskriminerende når to menn ikke uten videre blir anerkjent som et ektepar. Selv om ekteskapet gjennom menneskehetens historie har hatt kjønnspolariteten som et fremtredende kjennetegn.
Slik kan et begrep som diskriminering også fungere som en hersketeknikk. For selvsagt ønsker ingen å ha en slik merkelapp hengende over seg.
Men det NLM gjør er ikke å innføre noe nytt syn. De ber om respekt og lojalitet for at de ønsker å opprettholde det synet de og den kristne kirke har hatt på ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne. Det er ikke mer diskriminerende enn det er å ville nekte NLM å leve etter dette synet.
LES: NLM- skolenes verdigrunnlag i søkelys
Det er her den såkalte toleransen begynner å få et pinlig skjær over seg. For det er en ærlig sak å ville endre samfunnet. Noe annet er det når en vil tvinge andre til å gå inn for det synet en selv har. Det er ganske forstemmende å se hvor lett politikere fra flere partier tyr til statsstøtte-kortet når de kommer over aktører i samfunnet som har et annet verdigrunnlag enn dem selv. Da ser vi hvor dypt toleransen stikker. Denne kvasi-toleransen er lite beundringsverdig.
Annonse
En god debatt er kjennetegnet av at ulike syns- punkter blir representert på en ryddig og saklig måte. Et mangfoldig samfunn er kjennetegnet av at ulike oppfatninger kan leve side om side.
Med de tendensene vi ser nå, virker det som om toleransen på religions- og livssynsfeltet var større før Grunnlovens paragraf 2 ble endret i 2012.
Ironien er åpenbar, all den tid formålet med endringen blant annet var å løse statens bånd til den evangelisk-lutherske religion. De sekulariserende kreftene går ikke foran med noe spesielt godt eksempel når det gjelder toleranse. Det bør mane til ettertanke.
