Kuppmaker innrømmer nederlag
Forsøket på å styrte Burundis president Pierre Nkurunziza har mislyktes. Det norske selskapet Hauge Microfinans har midlertidig stengt sine kontorer i landet.
President Pierre Nkurunziza er tilbake i Burundi og på vei til hovedstaden etter et mislykket kuppforsøk i landet.
– Personlig erkjenner jeg at vår bevegelse ikke har lyktes, sier en av de øverste lederne for kuppmakerne, general Cyrille Ndayirukiye, til nyhetsbyrået AFP.
Annonse
– Vi ble møtt med en overveldende militær vilje til å støtte systemet som har makten, legger han til.
Fiasko
Presidenten Nkurunzizas støttespillere har for lengst erklært at kuppforsøket var en fiasko. Nkurunziza var i Tanzania da en gruppe offiserer onsdag forsøkte å overta makten, men han skal nå være tilbake i Burundi.
– President Nkurunziza er tilbake. Han gratulerer hæren, politiet og det burundiske folk, heter det i en tekstmelding fra presidentens kontor.
Frykter ikke
Daglig leder Arne Sylta i Hauge Microfinans er ikke redd deres virksomhet i Burundi skal lide overlast på grunn av opptøyene og kuppforsøket. Han har flere ganger de siste dagene vært i kontakt med sine medarbeidere i landet, som lærer fattige folk på landsbygda til å starte eget inntektsbringende arbeid.
– Kuppforsøket skjedde i hovedstaden mens vi har etablert oss på landsbygda der det har vært helt rolig. Derfor frykter vi ikke for virksomheten. Likevel har vi bedt de å holde stengt til over helgen, sier Arne Sylta til Dagen.
Makteliten kritiserer
Annonse
Leder i Sarons Dal, Rune Edvardsen, sier at kritikken mot presidenten har vært stor blant makteliten i de største byene.
– For landsbygda og de fattige i landet har Nkurunziza vært en veldig god president som nyter stor popularitet. I den senere tid har han foretatt seg en del ting som mange kritiserer han for. Den store korrupsjonen har også ført til sterke reaksjoner i befolkningen, sier Edvardsen til Dagen.
Både Rune og hans far, avdøde Aril Edvardsen, har hatt nær kontakt med presidenten siden han ble en kristen under et stormøte i hovedstaden for ti år siden. Nå avlyser Rune Edvardsen en planlagt møtekampanje i Burundi i juni på grunn av urolighetene i landet.
Kuppforsøket tror likevel Rune Edvardsen bare har styrket presidenten. Sarons Dal har plantet 80 menigheter i Burundi og støtter over 30 innfødte misjonærer i landet.
Kamper i gatene
Hvor i Burundi presidenten har oppholdt seg, og hvordan han kom seg tilbake til hjemlandet, er ikke bekreftet. En kilde med nære bånd til presidenten hevder han tilbrakte de siste nettene i hjemprovinsen Ngozi.
I løpet av torsdagen var det kamper flere steder i hovedstaden Bujumbura, blant annet ved lokalene til den statlige rikskringkasteren. FN har fordømt kuppforsøket, og myndighetene i USA har gjort det klart at de fortsatt anerkjenner Nkurunziza som landets rettmessige leder.
Omstridt gjenvalg
Annonse
Bakgrunnen for uroen i landet er at presidenten for noen uker siden kunngjorde at han ville stille til gjenvalg for en tredje presidentperiode – noe som i utgangspunktet er i strid med grunnloven i det østafrikanske landet.
Grunnlovsdomstolen godkjente presidentens kandidatur, men en av dommerne flyktet til utlandet og hevdet at han og kollegaene var utsatt for drapstrusler.
– Har overgitt seg
Kuppforsøket i Burundi ble ledet av general Godefroid Niyombare, og han har ikke uttalt seg etter presidentens støttespillere tilsynelatende gjenvant kontrollen.
En kilde i politiet hevder at noen av opprørssoldatene har overgitt seg, mens andre har flyktet. General Ndayirukiye gjør det klart at kuppmakerne ikke kommer til å kjempe til siste mann.
Tror på landet
Arne Sylta i Hauge Microfinans sier han fortsatt har tro på Burundi og ønsker å videreføre satsingen i landet.
– Vi gir hjelp til sparing og lån, støtter småskala landbruk og foredling av landbruksvarer. Vi satser også på akvakultur, og mer vil komme – alt sammen i den ånd som Hans Nielsen hauge bygget Norge på, sier Sylta til Dagen.
Annonse
Burundi er fortsatt preget av en blodig borgerkrig som tok slutt i 2006, etter at flere hundre tusen mennesker var drept. Folkegruppene hutu og tutsi kjempet mot hverandre i konflikten som begynte i 1993 – året før folkemordet i nabolandet Rwanda.
