Kvinnegruppe taler - kristenfolket tier

– Jeg forstår jo at mange kristne er redde for å ta i saken. Det er fort gjort å bli satt i bås, sier leder i Kvinnegruppa Ottar i Oslo, Katarina Storalm.

Filmatiseringen av den populære triologien «Fifty Shades of Grey» blir å se på norske kinoer i helgen.

Ottar mener filmen romantiserer overgrep. De oppfordrer folk til å la være å se den, og heller donere pengene de sparer til krisesentre for kvinner.

Det har ført til at kvinnegruppen denne gangen har blitt beskyldt for å være kristne fundamentalister og moralister, noe som tyder på at ikke alle har fått med seg hva organisasjonen står for.

Storalm skulle gjerne sett at kristne grupper engasjerte seg, for som hun sier:

– Det er flott å ha mangfoldig motstand, uten at vi dermed må være enige om alle ting.

Seksualisert vold

Lektor ved NLA Høgskolen Gimlekollen, Bjørn Hinderaker, mener kvinnesynet filmen representerer er forkastelig.

– Det er snakk om seksualisert vold og tvang i en romantisk forkledning, sier han.

Han har en teori om hvorfor kristne foreløpig har forholdt seg stille i den pågående debatten rundt filmens påvirkningskraft.

– Mange er lei av kristne som stadig går ut og moraliserer. Det er liksom den rollen vi har fått. Derfor opptrer nok noen mer reservert nå, for å ikke alltid bli oppfattet som en festbrems, sier han.

Oppfordrer til kritikk

Hinderaker mener den kristne røsten har tapt seg i samfunnsdebatten.

– Mange tar ikke lenger kristne stemmer alvorlig, noe som ble synlig i forbindelse med NRK-programmet Trekant. Men her har vi en film som på en så radikal måte romantiserer seksualisert vold og undertrykkelse at vi kan reagere på tvers av livssynsgrenser, sier han.

Han mener kristne bør ta oppfordringen som kvinnegruppen kommer med.

Konservativ ramme

Førstelektor ved Universitetet i Stavanger, Brita Strand Rangnes, har lest alle 50 Shades of Grey-bøkene og beskriver rammen rundt fortellingen som veldig konservativ. Hun tror det kan være årsaken til at det har blitt stuerent å lese bøkene, fordi den harmonerer med idealet om et langt monogamt samliv, med den romantiske kjærligheten som et sterkt ideal.

– Kjønnsrollemessig bygger historien opp om konservative familieverdier, hvis du ser bort fra det sensasjonelt seksuelle.

Illustrerer kjærlighet

Rangnes sier at det ikke er noen flukt i historien, men at den bygger opp under det institusjonelle.

– Det er også en grunn til at mange kvinner, helt vanlige husmødre, leser bøkene uten problem og anbefaler dem til hverandre. For disse bøkene tar den seksuelle fantasien inn i forholdet, og ikke ut av det. Det skjer også etter at hovedpersonene får barn.

Rangnes peker på flere problematiske ting ved bøkene:

En enormt kontrollerende hovedperson som kontroller og innskrenker det mentale og fysiske bevegelsesrommet for den kvinnelige hovedpersonen.

Den mannlige helten er en mann som ikke behandler kvinnen godt. Han er en skadet mann og er ingen god partner, men det er på en måte ikke hans feil, for han har opplevd noe fryktelig og skal unnskyldes og forstås. Så er det kvinnens oppgave å gjøre ham hel og frisk og sunn.

– Det interessante ved boken er at den på en ekstrem måte illustrerer noe av det som ligger til grunn for mye av det romantiske kjærlighetsidealet, sier hun.

Bekymret over kvinner

Kristin Nesse Thue, redaktør for det feministiske nettidsskriftet Under Arbeid, har fått mye støtte etter at hun opplevde ubehagelig netthets som konsekvens av sitt engasjement mot filmen. Hun har lest den første boken i trilogien, og har gjort grundig research på de to siste.

På Facebook har Thue fått flere tilbakemeldinger fra voldsofre som begynte å lese boken, men som måtte legge den fra seg fordi de ble så støtt av Greys adferd, som var lik den de hadde opplevd seg.

– Det bekymrer meg at så mange kvinner synes at Christian Grey, som er hovedpersonen i boken, er noe å samle på, sier hun til Dagen.

Flere aviser har anmeldt filmen, blant annet forfatter Erlend Loe for Aftenposten.

Les hans dom her.

Seksuell frigjøring kan ende i fangenskap