– Kvinnelig eldste er ingen stor sak hos oss

Tirsdag kveld tok ImF-tilknyttede Fredheim Arena i Sandnes avgjørende beslutningen om å si ja til kvinnelige eldste, etter en mer enn tiårig diskusjon om saken.

Indremisjonsforbundet sentralt står fast ved at kun «egnede menn» kan sitte i eldsteråd, men anerkjenner likevel forsamlinger som konkluderer annerledes.

Som den første forsamlingen i ImF åpnet Emblem bedehus opp for kvinner i eldsteråd i 2019. Hovedpastor Arild Ove Halås skriver i en tekstmelding til Dagen at de kun har positive erfaringer med ordningen, og at det ikke ble noen uro rundt saken. Én person valgte å melde seg ut da vedtaket ble gjort.

Uaktuelt med kvinnelig eldste

Kontakt med ti bedehusforsamlinger viser at kvinnelig eldste er et ikke-tema i rundt halvparten av dem.

Tor André Haddeland, forsamlingsleder i Frikstad bedehus i Kristiansand, opplyser til Dagen at spørsmålet om kvinnelig eldste ikke har vært oppe som egen sak i styret.

– I forbindelse med innføringen av hyrde/eldsteråd hadde vi noen generelle samtaler hvor blant annet dette temaet ble berørt. Da besluttet vi at eldstetjenesten er forbeholdt menn, skriver han.

Ifølge Haddeland er ledelsen enige i spørsmålet.

– Er det folk i forsamlingen som er pådrivere for at kvinnelig eldste skal bli en realitet hos dere?

– Nei, ikke meg bekjent.

Ikke aktuelt å endre praksis

I Molde Indremisjon har spørsmålet om kvinnelig eldste ikke vært oppe på årsmøtet, og fra Bergens Indremisjon rapporteres det at det ikke er aktuelt å endre praksis.

– Vi forholder oss til tjenestedelingslinjen, sier pastor Kristian Bønes Yndestad.

Kenneth Foss er styreleder i Straume Forum, vest for Bergen. I løpet av de ti årene han har vært med i menigheten kan han ikke huske at spørsmålet har vært oppe til diskusjon.

– Er det ulike meninger i ledelsen?

– I styret, som er det øverste organet, kan det sitte kvinner og menn. I tillegg har vi et hyrderåd som er underlagt styret og som har sine arbeidsoppgaver. Der sitter det kun menn.

– Noe ImF sentralt uttaler seg om

Han vet ikke hva de andre i styret mener om temaet, all den tid de ikke har snakket om det, sier han.

– Men jeg tror nok mange tenker at dette er noe ImF sentralt uttaler seg om, og at vi støtter oss til deres syn.

– Er det folk i forsamlingen som er pådrivere for at kvinnelig eldste skal bli en realitet hos dere?

– Ikke som jeg kjenner til.

Kvinner og menn i lederskapet

Nils Jøssang, pastor i Sogndal Indremisjon, forteller at det nok finnes ulike syn internt i menigheten på tjenestedeling.

– Men vi opplever ikke at det er en stor sak hos oss, sier han.

I lederskapet sitter kvinner og menn. I tillegg har de et eldsteråd som består av kun menn.

– De er en støttefunksjon for lederskapet. Rådet står bak og backer lederskapet og har en lite fremtredende rolle, utdyper han.

– Om det kommer opp spørsmål som omhandler liv og lære, kan de gå inn og ha en mer aktiv rolle sammen med lederskapet. Slik ivaretar vi det som omhandler tjenestedeling.

– Lever godt med at vi tenker ulikt

Jøssang forteller at kvinner og menn utøver ledelse og at begge har ansvar for forkynnelsen.

– Det fungerer godt hos oss. Det hadde nok vært større utfordringer dersom kvinner ble avgrenset fra å være med og lede og forkynne, tror han.

– Er det ulike meninger i ledelsen om dette med kvinnelig eldste?

– Vi har nok ledere i forsamlingen som har et mer egalitært syn, men som ikke har noe problem med ordningen slik den er i dag. Vi lever godt med at vi tenker ulikt.

– Er det folk i forsamlingen som er pådrivere for at kvinnelig eldste skal bli en realitet hos dere?

– Nei, ikke slik jeg opplever det. Det handler nok om måten vi har innordnet oss på. Jeg tror også det handler om en bred tillit til hverandre.

Ifølge Jøssang er Sogndal Indremisjon det eneste frikirkelige fellesskapet av en viss størrelse. Han går derfor ut fra at det tenkes nokså ulikt i forsamlingen om en del ting.

En frittstående forsamling

Leirvik bedehus på Stord regner seg som en frittstående forsamling og har en kvinnelig leder. Ingvild Løklingholm forteller til Dagen at saken om eldste har blitt diskutert, men at de i stedet har valgt å ha et lederteam på åtte som forsamlingen har tiltro til. Det består av kvinner og menn i ulike aldersgrupper.

– Her trekker vi de store linjene og drøfter den åndelige retningen, forteller hun.

En grunn til at Leirvik bedehus ikke har et eldsteråd er at det ikke er så mange som kjenner seg kvalifisert til å være eldste, ifølge Løklingholm.

En kompromissløsning

På Karmel bedehus i Blomsterdalen i Bergen ble kvinnelig eldste diskutert i forbindelse med at de ønsket å opprette et eldsteråd.

De hadde medlemsmøter og temakvelder der saken ble diskutert, og talere med to ulike syn ble invitert inn for å legge fram hva de tenkte med utgangspunkt i Bibelen. I en prøveperiode opprettet de et eldsteråd bestående av tre menn, men i forfjor kom det på bordet et forslag om å gå vekk fra tanken om eldsteråd og heller kalle det et «åndelig tjenerråd» som består av kvinner og menn.

Rådet skal samarbeide tett med hyrderådet i kretsen.

Forsamlingarbeider Rannveig Møller omtaler det som en kompromissløsning.

– Hvis vi skulle kommet fram til at kvinner kan sitte i eldsteråd, opplever vi at det ville det skjedd i opposisjon til ImF sentralt. Da måtte vi spørre oss selv om vi heller skulle finne et annet kirkesamfunn å tilhøre.

– En ryddig debatt

Møller anslår at de som kun vil ha menn i eldsterådet, er i mindretall. Det er også ulike meninger om det i ledelsen.

– Vi er et bedehus som favner folk fra ulike kirkesamfunn og er sånn sett vant til å ha ulikt syn på ting, også på det som handler om dåp. Folk har ikke sluttet å gå hos oss etter at vi landet på å etablere et «åndelig tjenerråd». Situasjonen ville nok vært annerledes om det ble etablert et eldsteråd kun bestående av menn, tror hun.

– Er det folk i forsamlingen som er pådrivere for at kvinnelig eldste skal bli en realitet hos dere?

– Jeg vil ikke bruke ordet «pådrivere». Jeg vil heller snakke om en ryddig debatt der begge sider fikk komme til orde.