– Kvinneprestmotstandere som kirken presser ut må tas vare på
Sogneprest ber Den norske kirke ta et moralsk ansvar for disse prestene.
Sokneprest Sverre Langeland kommer med støtteerklæringen i kjølvannet av at Benjamin Bjørnsen Anda har bedt biskopen om sluttpakke, skriver Vårt Land.
Tirsdag ble det kjent at den 29 år gamle presten sokneprest i Giske på Sunnmøre, Benjamin Anda, ba om økonomisk godtgjørelse for å slutte i Den norske kirken.
Avslørende intervju
Søkelyset på Anda begynte i sommer da Sunnmørsposten i et intervju skrev at han sier nei til kvinnelige prester.
– Det har for meg ikke vært viktig å framheve det, vi tenker jo ulikt om ting både i politikk og teologi, og da har jeg havnet på den siden som blir kalt konservativ, forklarte presten til regionsavisen.
Noen dager senere publiserte NRK en artikkel om Anda der rikskanalen vinklet på at Anda fikk fortsette som sokneprest til tross for at han er motstander av kvinnelige prester.
Tvangssamarbeid
Uroen fremkalte en pressemelding fra Møre Bispedømme som ble sendt ut på onsdag. Der viste biskop Ingeborg Midttømme til saken «Ordinasjon og kollegafellesskap». Den ble vedtatt av Bispemøtet i 2020.
Der står det:
«En prest kan ikke berope seg en rettighet til å avstå fra samarbeid med andre prestekolleger. Det eksisterer ikke noen slik reservasjonsrett i vår kirkes ordninger. Det er ikke teologisk meningstvang, men ulike meninger kan ikke komme til uttrykk i en praksis som vanskeliggjør andre kollegers prestetjeneste».
– Grunnleggende uenig
Bispemøtet vedtok dette året at mannlige prester ikke kan nekte å samarbeide med kvinnelige kollegaer.
I fjor sommer ba preses Olav Fykse Tveit kvinneprestmotstandere om å reflektere over hvorvidt de kan fortsette å «være prest i ei kirke man er grunnleggende uenig med i et så sentralt spørsmål».
Arbeidsgivers ansvar
Sverre Langeland, sokneprest i Sandviken menighet og leder av Johanneskretsen, er blant de prestene som har reagert på vedtaket, og at man støter ut prester som kjenner seg «forpliktet på den apolitiske tradisjonen som er gitt i Skriften».
Til Vårt Land påpeker han at prester som Anda har høy studiegjeld og dårlige utsikter på arbeidsmarkedet.
Derfor mener Langeland at Den norske kirke har et moralsk ansvar for å støtte prester i denne situasjonen.
– Fra å ha arbeidsgivers støtte blir han overlatt til seg selv og medias gapestokk, hvis en kollega skulle føle seg krenket av hans eksistens. Tiden arbeider fram mot det punktet hvor prestetjeneste blir umulig. Han sitter igjen med stor studiegjeld, og små muligheter på arbeidsmarkedet som står i forhold til utdannelsen.
Ifølge Langeland ligger dette ansvaret på Den norske kirke.