VIKTIGE FOR FREDEN: Når kvinner deltar i fredsprosesser, blir det lettere å få varig fred, mener regjeringen. En ny handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet ble lagt frem fredag.

Kvinner som fredsbyggere

Krigen snudde syriske kvinners liv på hodet. Likevel satt det bare menn rundt bordet under de første fredssamtalene.

Publisert Sist oppdatert

Den norske regjeringen har lagt frem en ny handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet. Et av målene er nettopp å sikre at kvinner får sin rettmessige plass i fredsprosesser. Dette er ikke bare rettferdig, det er også viktig.

Forskning viser at sjansene for varig fred er større der kvinnene blir inkludert i freds- og forsoningsprosessene.

Å få inkludert kvinnene i slike prosesser skjer likevel ikke av seg selv. Dét viser historien om hvordan syriske kvinner kjempet seg (nesten) frem til forhandlingsbordet.

Krigen har fått enorme følger for syriske kvinner. To av krigens konsekvenser er disse:

* Kvinnene må bære tyngre byrder. Tradisjonelt har mannen vært familiens overhode i Syria. Nå er dette i rask endring. Én av tre familier er det FN kaller «female led households», altså familier ledet av kvinner. Dette skyldes ofte at mennene er borte. Mange er drept, bortført eller i fengsel. Andre slåss for de ulike gruppene, eller de har flyktet.

* Kvinnene er blitt mer sårbare. Det handler først og fremst om at seksualisert vold brukes som våpen, for å ødelegge mennesker, familier og folkegrupper. Altfor ofte kommer trusselen også innenfra, fra kvinnenes egen familie. I krigens skygge øker omfanget av vold i nære relasjoner.

Mange syriske kvinner opplevde det uholdbart at deres stemme ikke skulle bli hørt ved forhandlingsbordet. Et av forsøkene på å rykke nærmere dette bordet, skjedde i januar 2014. Syriske kvinner kontaktet Lakhdar Brahimi, FNs daværende spesialutsending til Syria, og bad om å få en mer fremtredende rolle.

Likevel ble de sittende på sidelinjen. Det var bare to kvinner i den syriske regjeringens offisielle forhandlingsteam og to i opposisjonens, og de hadde alle begrensede roller.

Sommeren 2014 ble Staffan de Mistura utnevnt som FNs spesialutsending til Syria. Han sa tidlig at han ønsket å involvere flere kvinner. Problemet var imidlertid ikke bare antallet kvinner.

Det var en like stor utfordring at de få som var med, ikke snakket. «Enten får de ikke lov å snakke, eller så får de ikke anledning til å ta ordet», sa de Mistura. Han mente det var nødvendig å gå mer målrettet til verks.

Resultatet ble the Women´s Advisory Board, som ble dannet i 2015. Det besto av tolv kvinner, valgt av ulike syriske kvinneorganisasjoner. Den rådgivende kvinnegruppen skulle ikke delta direkte i forhandlingene, men være et organ der syriske kvinner kunne uttrykke bekymringer og anbefalinger direkte til spesialutsendingen.

Så skulle han ta innspillene med til de offisielle samtalene. Det gikk på ingen måte knirkefritt. Mange opplevde rådet som et fremskritt, andre var sterkt kritiske. Det kokte i sosiale medier etter rådets første pressekonferanse i mars 2016. Enkelte kommentarer gav uttrykk for direkte kvinnehat.

FNs sikkerhetsråd har bestemt at kvinner skal inkluderes i fredsprosesser. I 2000 vedtok Sikkerhetsrådet resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Resolusjonen løfter frem kvinnene som sentrale i fredsarbeid, humanitær respons og i arbeidet med gjenoppbygging etter konflikter.

«Menn og kvinner rammes ulikt av konflikt», skriver statsminister Erna Solberg og hele fem statsråder i en kronikk i Dagbladet fredag. «Det handler om at deres hverdager, utfordringer og ansvarsoppgaver ofte er forskjellige. Derfor er kvinner og menn også utsatt på ulike vis, og kan bidra på forskjellige måter».

Eksempelet fra Syria viser at høyere kvinneandel ikke er lett å få til i praksis. Fordommer og tradisjonelle kjønnsrollemønstre står ofte i veien. Desto viktigere er det å gi kvinner i konfliktområder drahjelp, slik regjeringen gjør når de nå har lagt frem en ny handlingsplan, for øvrig den fjerde i rekken.

Blant tiltakene er at Norge skal utnevne kvinner til å lede forhandlingsteam. Regjeringen vil også jobbe for at flere kvinner deltar i fredsbevarende operasjoner, at kvinner er med når sikkerhetssektoren reformeres og at de er involvert når ny grunnlov skrives.

Nettopp reformer i lovverket er avgjørende når land skal gjenoppbygges etter krise og krig, mener Sawan Zakzak, syrisk kvinnesakspionér og en av de tolv i Women´s Advisory Board.

«Vold mot kvinner i væpnede konflikter er bare en videreføring av den kvinnediskrimineringen som vi finner i loven», sier hun. I et intervju med nettmagasinet «Women on the frontline» snakket hun for en tid tilbake om konsekvensene av at syrisk lov behandler kvinner som annenrangs.

Hun så at verden var forferdet over IS´ systematiske kvinneundertrykkelse, men mente at andre grupper hadde vært nesten like ille. Syriske kvinner var utsatt for vold selv under normale forhold, understreket hun. Krigen bare forsterker dette.

Powered by Labrador CMS