Kvinner vil ikke være nødløsning

Utgangspunktet for dokumentet er debatten om menn og kvinners tjeneste, ikke minst i fremveksten av nye forsamlinger med hyrderåd eller eldsteråd.

– Så lenge indremisjonen og bedehuset kunne isolere spørsmålet til å handle om for eller imot kvinnelige prester, var dette på en armlengdes avstand, sier generalsekretær Erik Furnes i et intervju med Sambåndet. Der understreker han behovet for at menn tar mer ansvar, og at kvinner må få frimodighet til å tjene.

Tillate og begrense

Der er to hovedårsaker til at Hyrderådet ser behovet for en veiledning. Det ene er at flere i organisasjonen taler for å fjerne alle ulikheter mellom menn og kvinner i den kristne forsamling. Den andre er at noen vil avgrense kvinners tjeneste ut over det de mener det er dekning for i Bibelen, og det vil de advare mot.

I dokumentet peker de på at alle funksjoner i den kristne forsamling i utgangspunktet er åpne for menn og kvinner, og at de ønsker å tone ned debatten om det er spesifikke nådegaver bare menn blir utrustet med (for eksempel hyrdegaven). De understreker at alle kristne har et læreansvar og at mannen ikke har et særskilt læreansvar og tilsynsfunksjon bare fordi han er mann, men at det gjelder de menn som er skikket og kalt av forsamlingen.

De anbefaler videre at forsamlingsleder og pastor er en mann. Det samme gjelder kretsleder, generalsekretær og rektorstillingen ved bibelskolen Bildøy.

Et ærlig forsøk

Furnes forteller at de har etterlyst menn i arbeidet på bedehuset innen barne- og ungdomsarbeid, men også i det åndelige lederskapet.

– Rektorstillingen ved Bildøy er ett eksempel på en stilling der vi i 2013 ikke fikk inn en egnet mann, forklarer han.

Løsningen ble at Aud Karin Kjølvik Ringvoll påtok seg rektorjobben i en begrenset periode. Hun er i dag personalleder i ImF og opplever veiledningen fra Hyrderådet som et ærlig forsøk på å kommunisere synet på tjenestedeling inn i vår tid.

Selv om hun opplevde tillit og støtte i rektorjobben, greide hun likevel ikke å fri seg fra tanken på at hun bare var en nødløsning.

– Det opplevdes krevende, og enkelte ganger fikk jeg en opplevelse av at jeg gjorde noe jeg ikke skulle, sier hun til Dagen.

Krevende stilling

– Kan du konkretisere det?

– Jeg vet jo at der var noen blant misjonsfolket som mente at jeg ikke burde hatt den jobben. Men da jeg satte ord på at det var en krevende stilling som jeg per definisjon ikke skulle vært i, opplevde jeg solid støtte fra både ledere og kollegaer.

Hun fikk ingen brev i posten, og det var ingen kollegaer som gjorde det vanskelig for henne, men det føltes likevel urettferdig at noen ytret seg kritisk, medgir hun i ettertid.

– Samtidig ønsker jeg å kjempe for at folk skal få kunne mene at rektor ved Bildøy bør være en mann. Det er et ærlig synspunkt, sier hun.

Et kall

– Hva tror du kan være grunnen til at ikke flere menn tar ansvar?

– Den viktigste årsaken er at vi lever i en tid der folk strever med å forplikte seg. Mange er i den alderen der det går med mye tid til å følge opp barn og familie.

Furnes tror at en del menn ikke ser oppgaver i Guds rike som et kall, og at de kan oppleve at det blir for mye ansvar.

– Generelt handler det vel om en frivillighetskrise i ulike deler av samfunnet, og da blir heller ikke det kristne arbeidet vurdert som viktig nok.

Han er opptatt av at kvinner ikke skal oppleve at de er en nødløsning når de påtar seg en oppgave som i utgangspunktet var tiltenkt en mann.

– Det er ikke kvinnens ansvar at mannen ikke tar ansvar, sier han.

Tenke ulikt

Norsk Luthersk Misjonssamband praktiserer også tjenestedeling. Øystein Engås, leder i NLM Norge, tenker på generell basis at der er mange som vil ta ansvar, men at det likevel kan være en utfordring å fylle stillinger som er tjenestedelt. I Norge kan det dreie seg om stillinger som regionleder og forsamlingsleder.

– Vi er også opptatt av at det skal være mulig å tenke ulikt innad i organisasjonen, samtidig som vi må forholde oss til det organisasjonen har vedtatt.

Engås understreker betydningen av nådegaver, og sier at kjønn ikke er det eneste kriteriet.

– Men det er vanskelig å kommunisere den biten, erkjenner han.

Hyrderåd

I 2013 ble Marit Hårklau Ådnanes daglig leder i Indremisjonssamskipnaden. Det ble løst ved at det ble opprettet et hyrderåd til å ta seg av lærespørsmål.

– Men det skulle vært der uansett, uavhengig av kjønn på leder, sier hun.

Det ble søkt etter en mann, og hun var med i gruppen som jobbet med å finne en ny, daglig leder.

– Har du noen gang tenkt på deg selv som en nødløsning?

– Nei, men jeg hadde kanskje kjent mer på det hvis jeg bare var midlertidig ansatt.

Hun erkjenner at det kan være utfordrende følelsesmessig å arbeide i en organisasjon som praktiserer tjenestedeling.

– Jeg har spurt Gud om hva Han tenker, uten at jeg har fått skriften på veggen, sier hun.

Ny rektor på Bildøy Bibelskole

Innrømmer mannskrise i ImFKvinneledere i ImF