«La de små barna stille store spørsmål»

«De mange forskjellige versjonene av Koranen og Bibelen er bare noen av bøkene Rana Issa har i bokhylla.»

Slik høres det ut når NRK Super forteller om Gud og trosmangfold i en kort reportasje.

Statskringkasterens barneavdeling har spurt barn om de tror på en Gud og nesten halvparten av barna, som er mellom 7 og 12, svarte ja.

Religionsviter Rana Hisham Issa forteller de unge seerne at «det er viktig å tenke seg godt om hvis man er usikker på hva man tror på eller ikke tror på».

Et av kirkens svar på trosmangfold har historisk vært apologetikk, eller trosforsvar. Men hva har Kristen-Norge å tilby KRLE-generasjonene som religionsviter Issa snakker til?

– Jeg vil gjerne sette barn på sporet av de store spørsmålene, sier barneevangelist og forfatter Chris Duwe om sin tilnærming til apologetikk for de små.

Nylig lanserte han boka «Øystein på smulejakt», som han har skrevet sammen med sin kone, Aslaug.

I boka legger han opp til at barn skal utforske viktige, apologetiske spørsmål som: «Hvor kommer alt fra», og «Står det noen bak universet?».

Spente barn

Bestyrerboligen på Grimerud gård bader i sol som slikkes opp av de store jordene som ligger rundt. Gården, som eies og drives av misjonsorganisasjonen Ungdom i oppdrag, har barnehage, disippeltreningsskole, møtelokaler og mye mer.

Inne i bestyrerstua sitter Lovise (9) og Magnus (5) og venter spent. De venter på en figur som er godt kjent både for dem og for mamma Lena-Anette og pappa Nils-Andreas Honningdal, bestyreren selv.

De venter på dukken Øystein, som vanligvis sitter trygt plassert på forkynner Chris Duwes venstre arm.

Mysterium

Magnus spinner rundt seg selv mens han venter på at Øystein skal gjøre sin entré, men han må vente litt.

Lovise forteller at hun liker boka. Markus er enig.

– Det var morsomt med servietten. Og så den rare tråden som hang på døra, sier Markus og ler.

Boka er nemlig bygget opp som en slags detektivhistorie. Øystein finner noen smuler på bordet. Er de kommet dit ved en tilfeldighet, eller har noen lagt dem der?

Mange spørsmål

Lena-Anette og Nils-Andreas, som for anledningen fungerer som klatrestativ for en femåring med mye energi, ønsker seg flere bøker som «Chris og Øystein på smulejakt».

Særlig i de store spørsmål kan det være vrient å vite hvor man skal starte som foreldre.

– Barn møter så mange spørsmål tidlig i livet. Man trenger noen gode måter å ha samtaler om de store spørsmålene. Selv om vi snakker mye med barna og alltid har gjort det, så kan det være viktig med et sånt verktøy. For hvor skal man starte med et slikt tema, spør Lena-Anette.

– Ofte mangler man jo litt kunnskap selv også. Da har vi lært oss at det er lov å ikke ha peiling og å be om hjelp, sier Nils-Andreas.

Første gang hørt

For de to foreldrene er det viktig å snakke om viktige tema med barna. De vil helst være først ute.

– Første gangen du hører om et tema vil avgjøre hvordan du filtrerer det du hører om dette temaet senere. Hvis vi kan formidle ting hjemme så har de et grunnlag når de hører om det neste gang, sier Nils-Andreas.

Slik tenker de også om vanskelige spørsmål om tro og tvil.

– Hvis du kommer inn som andre- eller tredjemann så er du bakpå, sier han.

Leser mye

Det leses mye i familien Honningdal. Tilbudet av kristne barnebøker er stort, men etterspørselen er større.

– Det er vanskelig å finne nok bøker, særlig for eldstejenta på tolv.

– Hva med bøker i apologetikk-sjangeren?

– Der finner jeg egentlig ganske lite. Chris treffer bra og denne boka fungerer både for yngstemann på fem og for tolvåringen som finner spennende spørsmål, sier Nils-Andreas.

Alle spørsmål velkomne

At Honningdal-barna går på kristen friskole, og dermed får høre mye om Jesus, gjør det bare enda viktigere for dem å snakke om tvil og utfordringer, sier de.

– De skal ikke bare leve på at vi har fortalt dem at Gud finnes, de må kunne se at det er noe de også kan komme frem til, sier Lena-Anette.

Skummelt

– Hvordan forbereder man seg?

– Vi ser en del av det som Chris og andre har laget. Men det er ikke alt vi har peiling på, sier de.

– Er det litt skummelt?

– Ja, det er jo det. Men i stedet for å være redd bør man kunne rose spørsmål. Her er det lov å tvile.

– Det stiller litt krav til dere som foreldre?

– Ja, absolutt. Da er det bra med gode ressurser, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å finne alle disse kristne forskerne, for eksempel, sier Lena-Anette og viser til at «Øystein på smulejakt» forteller om den kristne presten, fysikeren, kosmologen og astronomen George Lemaitre.

Feire tvil

Chris Duwe har etter hvert lang fartstid som forkynner for barn. Han er lønnet av sponsorer og beregner at han etter hvert har delt ut halvannen million gratis cd-er med Chris og Øystein. Blant mye annet.

Men som pappa er han noe ferskere, eldstejenta er syv. Det har gitt ny innsikt, men også bekreftet mye.

– Jeg har begynt å snakke om å feire tvil. Hvis barnet kommer hjem og sier at dette med Gud bare er tull, da ville jeg sagt «Kjempebra at du tenker!».

Det er ikke vanskelig å finne bibelske forbilder når det kommer til tvil og søken etter bevis, sier Duwe. Han peker blant annet på dommeren Gideon som tvilte mye og krevde mange bevis før han våget å gjøre det Gud ba ham om.

Høyaktuelt

Duwe er dessuten opptatt av å vise barna hvor verdier kommer fra. Det er lett å glemme at vi har mer enn tusen år med kristen innflytelse i Europa, mener han.

– Moralen i tegnefilmer og serier er for eksempel at man skal være god og at individer har verdi. Det er ikke anglosaksiske krigere eller vikinger som har lært oss det, det har vi forstått fordi vi har hatt Bibelen, sier Chris Duwe, før han til slutt gir etter for Magnus iver og går ut i bilen for å hente sin trofaste forkynnermakker, dukken Øystein.

Vanskelig ord

Søndagsskolen Norge er med sine 1.100 søndagsskoler i kontakt med mer enn 30.000 barn på jevnlig basis. De færreste av disse har et forhold til apologetikk som begrep, men Odd Ketil Sæbø i Søndagsskolen Norge tror de forberedes til god apologetikk i materiellet som leveres. Og bedre skal det bli.

– Vi har planer om å gi det større plass i vårt materiell for tweens, «Aldri alene», som vi arbeider med nå.

Unødig spenning

Odd Ketil Sæbø, som er programsjef i Søndagsskolen, sier at de har vært opptatt av å ikke skape unødig stor spenning mellom bibelfortellingene og vitenskapen.

Det meste av Bibelen skal formidles som historisk materiell, forteller han, men ikke nødvendigvis alt. Det finnes ulike sjangre i Bibelen, og det er forskjell på historiske bøker, poetiske bøker, åpenbaringsbøker og bøker med mer mytisk karakter, forteller han.

– Jeg tenker spesielt på deler av Urhistorien med skapelsesberetningen og beretningen om Noas ark.

Sjanger

Programsjefen ser ikke på denne sjangerbestemmelsen som en degradering av fortellingene. Tvert imot mener han at en sjanger som dette kan formidle viktigere og dypere sannheter om mennesket og Gud enn en rent historisk sjanger.

– Om vi leser disse tekstene som en lærebok i naturvitenskap eller med moderne tidsforståelse så gjør vi dem urett og de mister noe av sin kraft.

Dette er Sæbø opptatt av å formidle til sine søndagsskoleledere.

Ikke dager

Et barn som hører om skapelsen på en søndagsskole i regi av Søndagsskolen Norge hører derfor ikke nødvendigvis om skapelsesdagene i det hele tatt.

– Vi ønsker å føre barna litt nærmere sjangeren og løfte fram sentrale, religiøse sannheter. Det er nok en reaksjon på at beretningen i for stor grad er presset inn i vårt moderne og naturvitenskapelige skjema. Det har oppstått en for stor spenning mellom naturvitenskap og tro, sier han.

Litt skeptisk

Som ansvarlig for Søndagsskolen Norges materiell er Sæbø opptatt av at apologetikken ikke skal være for basert på fornuftsargumenter.

– Vi snakker om åndelige sannheter. Da blir det ikke riktig å i så stor grad spille på rasjonalismens hjemmebane, sier han.

Han mener at voksne kristne kan kjenne på en spenning mellom tro og fornuft, og at barn derfor må bli utrustet til å møte dette i eget liv.

– Men barna møter mangfold og utfordringer mot troens rasjonelle innhold, nokså tidlig?

– Ja, og vi skal reflektere denne virkeligheten særlig i tweensstoffet. Men det handler om å være med på å skape identitet først, og så etter hvert kunne gå i dialog med andre måter å tenke på. Vi i Søndagsskolen har mest vekt på yngre barn og da blir dette ekstra viktig, sier Sæbø.

Han tror relativismen er en større utfordring for barn i 10-12-årsalderen, enn det å kunne argumentere mot andres sannheter. Relativisme kjennetegnes av en høy aksept av motstridende sannheter.

Relevans og kjærlighet

Barna må først og fremst få vite at Gud elsker dem og at han er oppriktig interessert i deres tanker, følelser og behov, sier programsjefen.

– Barna må få leve nær Gud med sin tvil, tro og sine tanker og erfaringer. Hvis vi reduserer tro mest til et logisk sannhetsspørsmål så tror jeg ikke vi kommer så langt.

– Kan ikke en slik tilnærming bli for subjektiv?

– Vi må jo gi plass til dogmatiske spørsmål og filosofiske spørsmål i rommet. Jeg ser ikke noen motsetning der. Men tyngdepunktet må ikke ligge for tungt i retning av det rasjonelle, sier han.