Lærer å bekjempe jødehat av Norge
KrF-topp Hans Olav Syversen møtte jødiske ledere fra hele Europa som er svært bekymret for økende antisemittisme. Se video!
– Norge er et foregangsland når det gjelder å ta antisemittisme seriøst, sier Jonas Karpantschof, leder for det jødiske samfunnet i Danmark.
Han har akkurat hørt stortingsrepresentant Hans Olav Syversen ( KrF) fortelle om den norske handlingsplanen mot antisemittisme (se faktaboks).
Det gjorde også 50 andre ledere og representanter for jødiske organisasjoner og samfunn fra 20 europeiske land. Dagen fikk være med da det lukkede forumet samlet seg i Berlin i Tyskland mandag. Temaet var hvordan man kan forebygge antisemittisme i Europa.
– Jeg er glad for at handlingsplanen blir lagt merke til internasjonalt. Jeg har ikke invitert meg selv, for å si det slik. Det er mange tunge aktører her. Så må arbeid mot antisemittisme tilpasses hvert enkelt land, sier Syversen til Dagen i en pause på konferansen.
– Perfekt modell
Arrangørene hanket inn Syversen fordi de mener at andre land i Europa burde lære av Norge.
– Handlingsplanen er den første av sitt slag. Den er en perfekt modell for å vise andre land at antisemittisme bare kan bekjempes om alle arbeider sammen, både staten og sivilsamfunnet, sier Deidre Berger, leder for AJC Berlin og Lee Ramer institutt for tysk-jødiske relasjoner.
De jødiske lederne Syversen møtte er svært bekymret for den økende antisemittismen de møter i ulike former, særlig i sosiale medier på internett. Flere trekker fram radikalisering av både høyre- og venstreekstreme krefter.
Jødehat på frammarsj
– Mange jødiske samfunn er svært bekymret fordi de opplever fysiske angrep fra muslimer, men ikke bare fra dem. Mengden av propaganda og antisemittisme på internett eksploderer. Holocaust fornektes i større grad enn noen gang. Man reviderer historien slik at Holocaust knapt spiller noen rolle lenger, sier Berger.
Hun peker på at nasjonalisme og populisme er i framgang i en rekke land.
– Plutselig er nasjonalistiske helter som er antisemitter blitt populære igjen. Overalt ser vi konspirasjonsteorier om at jøder er ansvarlige for alt. Dessverre har antisemittisme fått så mange nye former at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne, sier hun.
SE VIDEO:
Samarbeid med staten
Syversen mener at samhandling og utdanning av de unge er et av de viktigste punktene i den norske handlingsplanen, men understreker at utdanning må ledsages av andre tiltak. Flere av de jødiske lederne er enig med ham.
– Vi trenger en slik plan som Norge har. Særlig punktene som gjelder skole og utdanning, sier Faina Kukliansky i det jødiske samfunnet i Litauen.
Hun lover å dele den norske planen med regjeringen i hennes hjemland. Hun sier at de ikke opplever så store problemer i Litauen, men at de trenger et bedre samarbeid med staten mot antisemittisme.
Ta det seriøst
Også Jonathan Arkush fra det jødiske samfunnet i Storbritannia vektlegger skolering. Selv bruker han mye tid på å besøke muslimer og moskeer for å ha en god dialog og la dem bli kjent med jøder.
Karpantschof mener at Danmark kan lære dette av Norge:
– Vi må ta antisemittisme mer seriøst og ikke bare se det som engangstilfeller. Og man må innse at antisemittisme ikke bare kommer fra muslimer, men fra vanlige dansker, sier han.
Karpantschof er imponert over hvordan den forholdsvis lille, jødiske menigheten i Norge har samarbeidet med den norske regjeringen om handlingsplanen.
– Det er fantastisk. Dere har en bitteliten menighet som kjemper og kjemper for sine rettigheter. Og regjeringen er villig til å inkludere dem. Det skjer ikke av seg selv. Jeg synes det er ekstremt inspirerende, sier dansken.
Andrew Baker er spesialrådgiver for OSSEs (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) program for å bekjempe antisemittisme. Han var i høst i Oslo for å lære om den norske framgangsmåten for å få en handlingsplan på plass.
– Det var viktig at politikere på Stortinget etterlyste planen. Det viser at saken bekymrer det politiske lederskapet og at de anerkjenner at antisemittisme er et problem. Dessverre er nok noen land mindre interessert i å ta tak i problemet enn andre, sier Baker.
– Dråpe i havet
Anna Chipczynska i det jødiske samfunnet i Warszawa i Polen synes at den norske planen er svært interessant, men egentlig bare en dråpe i havet.
– De polske jødenes historie er rikere, større og mer komplisert enn de norske jødenes. Samtidig er det et godt eksempel som den norske regjeringen bør promotere utenlands, gjerne overfor den polske staten. Det som trengs mest er en nasjonal strategi som gir sikkerhet for jødiske samfunn, sier hun.
Syversen selv er inspirert av europeiske jøder og OSSEs arbeid med en definisjon av antisemittisme, som også var tema i forumet. Før jul kom OSSE nesten i havn, men så ble en enighet stanset. Av 57 deltakerland var bare Russland negativ til formuleringen OSSE hadde kommet fram til.
– Jeg vil ta opp med den norske utenriksministeren om denne definisjonen blir lagt til grunn i den norske konteksten. Dette er det grunn til å forfølge, sier Syversen.