Lærer for misjonærbarn i Senegal, med rulleski i bagasjen

Helt siden hun var ni år har hun hatt en drøm om å dra til Afrika. Gjennom jobben som lærer for misjonærbarn, går drømmen i oppfyllelse.

– Planen var jo å reise med en mann og ikke alene, men den planen røyk jo, sier Stenhaug, og legger til:

– Jeg kunne jo ikke sitte og vente på at noen skulle dukke opp før jeg kunne dra.

Ville til Mali

Stenhaug vokste opp i Trondheim i menigheten Salem, som er drevet av Normisjon.

– Første gang jeg hørte om Mali-misjonærene som niåring, sa jeg: «Mamma, en dag vil jeg dit», sier Stenhaug.

På bibelskolen til Gå Ut Senteret fikk hun dra til Mali over en periode på flere måneder.

Gå Ut Senteret er en bibel- og misjonsskole eid av Normisjon.

Forbilde

Oppholdet i Mali fikk stor innflytelse på hennes valg av utdanning. Det var på grunn av en norsk misjonærfamilie hun møtte der, at hun valgte å søke seg inn på lærerutdanningen.

Hun så at det var et behov for lærere for barna til misjonærene.

I 2019, åtte år senere, flyttet lærerinnen til en by øst i Senegal, hvor familien hun kjente fra Mali nå bodde.

Normisjon har ikke midler til å sende ut Anne-Gitte (29). Men hun gir ikke opp

Første perioden Stenhaug var i Senegal var planen å være der i ti måneder. Denne perioden kom til en dramatisk slutt da koronpandemien brøt ut i mars 2020, og teamet ble sendt tilbake til Norge på kort varsel.

Nå, halvannet år senere, skal Stenhaug endelig tilbake igjen.

Skole i bushen

Denne gangen er det ikke bare fire elever hun skal være lærer for, slik som i forrige periode. Nå er det tolv elever som venter på læreren. Aldersspennet er fra førskole til 4. klasse. Syv av dem er skolebarn, og resten er barnehagealder.

– Det er ingen hemmelighet at dette blir krevende, sier hun.

Og legger til: – Når man bor i bushen, så må man være åpen for endring, og ta tak i ting som kan være utfordrende. Man får mye erfaring og det er utrolig lærerikt og gøy, sier hun.

Skolen ligger i utkanten av byen hvor Stenhaug bor.

Hun sier at en styrke med å ha små klasser, er at man kan være kreative og fleksible med opplegget. Samtidig har hun ikke alt det moderne utstyret hun hadde da hun tidligere jobbet på skole i Trondheim.

Tydelig kall

Stenhaug opplever et tydelig kall til Afrika siden hun var ung og har aldri vært i tvil på om hun skulle dra eller ikke.

Likevel var det noen ting som ble annerledes en hun hadde forventet.

I løpet av korona-pandemien har hun fått seg kjæreste, men han bor ikke i Senegal, så de har et 10 måneders avstandsforhold i vente.

Familiekjær

Stenhaug har måtte gi slipp på en del ved å bo i utlandet.

– Jeg er utrolig familiekjær, med en liten familie, og med en mormor som begynner å bli gammel. Jeg kjenner på at det blir vanskelig å reise fra dem. Samtidig har jeg tenkt at det er helt feil å ikke dra til Senegal nå, sier Stenhaug.

Oppsøker de lokale

Utenom å være lærer for norske misjonærbarn, bruker Stenhaug mest mulig av tiden sin i landsbyen.

Hun beskriver hverdagen i Senegal som fullpakket. Etter lange dager med undervisning på skolen, drar hun hjem til leiligheten i byen. Der spiser hun middag, før hun går ut døren for å møte lokale venner og skape nye bekjentskaper.

– Da jeg var i Senegal for to år siden, brukte jeg mer tid med sengaleserne enn med det norske teamet. Jeg har fått meg en sengalesisk familie – en familie som har tatt meg inn og jeg har blitt skikkelig god venn med dem, sier hun.

Familien er muslimer og tar varmt imot Stenhaug i sin daglige rutine.

– Jeg er med på matlaging, klesvask og trommefester, forteller hun.

– Etter jobb er jeg ute i landsbyen til jeg må legge meg, å være hjemme er kjedelig, sier hun.