Lærer unge å være stille

Psykolog Elisabeth Husabø bruker stillhet som en del av behandlingen av engstelige barn og unge.

Publisert Sist oppdatert

Vi omgir oss med lyd og inntrykk hele tiden. Det kan oppleves uvant å velge stillhet fremfor lyd.

En av dem som likevel har valgt dette, er retreatlederen Tor Kristiansen. Dagen skrev i forrige uke om hans nye bok, Stillhetens gave.

Det er flere enn Kristiansen som ser verdien i å ta tilbake roen i en hektisk verden.

– Nyttig å stoppe opp

Psykolog Elisabeth Husabø forteller at man kan øve seg på å være stille. En av øvelsene kan være å bruke noe av reisetiden til jobb uten lyd på øretelefonene.

– Se rundt deg, vær stille, kanskje be til Gud hvis du er kristen, forklarer hun.

PSYKOLOGI: – Hvor mange ganger i løpet av en dag stopper du opp og tenker på akkurat det du gjør?, spør Elisabeth Husabø. Hun tror mange kan ha nytte av mer stillhet i hverdagen.

Husabø fullfører snart en doktorgrad ved Universitetet i Bergen om lavterskel, psykologisk behandling for engstelige barn og unge. Der brukes stillhet som en del av behandlingen ved behov.

– Hvis de blir overveldet av følelser eller angst, bruker vi noen stilleøvelser for å hjelpe dem til «å trykke på pauseknappen». De skal fokusere på pusten sin og oppleve hvordan det kjennes i hodet og kroppen. Da kan de oppleve å ha kontroll over situasjonen.

Dette kan også være nyttig for dem som ikke sliter med angst, mener Husabø, både unge og gamle. Man styres av tankene og følelsene sine hele tiden, uten egentlig å være oppmerksom på dem.

– Hvor mange ganger i løpet av en dag stopper du opp og tenker på akkurat det du gjør? Mens vi jogger, vasker og luker hører vi på musikk eller podkast, eller tenker på helt andre ting. Det å stoppe opp, være stille og tilstede i øyeblikket lar oss legge merke til det som skjer inni oss.

Rosin på 20 minutter

I psykologien brukes begrepet oppmerksomt nærvær om det å øve på å være tilstede i øyeblikket og bare oppleve det som skjer inni og rundt seg selv.

– En klassisk øvelse for å trene på oppmerksomt nærvær er å bruke tjue minutter på å spise en rosin. Det høres latterlig ut, men det kan være en øyeåpner. Det må ikke være en rosin, det kan være hva som helst.

I denne psykologiske øvelsen er poenget å være helt tilstede og oppleve alle aspekter ved øyeblikket. Man skal se på rosinen, kjenne på den, lukte og smake, og i tillegg legge merke til sine egne tanker og følelser der og da.

Husabø mener det går an å leve et godt liv uten regelmessig stillhet, men at det likevel kan være nyttig for de fleste å gjennom stillhet og oppmerksomt nærvær få et mer bevisst forhold til tankene og følelsene sine.

– Stillhet forsterker og støtter de indre opplevelsene våre. Det er en kontrast til hverdagen vår hvor vi er omgitt av lyd og gjøremål som opptar oppmerksomheten vår nesten konstant.

Hun forklarer likevel at det er en forskjell mellom oppmerksomt nærvær i psykologien og stillheten i retreatbevegelsen.

– Etter min mening er det to ulike uttrykk for det samme menneskelige behovet. Det å bare være stille tilstede i øyeblikket er sentralt i begge. Forskjellen ligger i at når stillheten brukes til bønn, retter man oppmerksomheten mot noe utenfor seg selv, mens man i oppmerksomt nærvær er opptatt av det indre.

Samtidig mener hun at det ikke er så forskjellig, og at å bruke oppmerksomt nærvær aktivt også kan bidra til å styrke troen.

– Vi tar store livsvalg etter troen vår, så det å stoppe og legge merke til og reflektere over trosspørsmål kan hjelpe med å bli bedre kjent med sin egen tro, sier hun.

Ble utbrent

Også Kathrine Vigdel er opptatt av stillhet. Hun gav i juni ut boken Radikal ro om å ta i bruk stillheten i sitt eget liv, og leve sakte. Boken baserer seg på hennes egne erfaringer. Hun opplevde at livet var altfor travelt og ble til sist utbrent.

Hun endret livet sitt fra å ha en full kalender til å planlegge hele dager uten planer. For å hvile, gjøre noe spontant, eller bare leve sakte.

RADIKAL: Kathrine Vigdel har skrevet bok om å våge å leve rolig.

Samtidig merket hun at mange rundt henne også var «hverdagsslitne». De følte at de alltid var slitne og at de ikke kunne si nei til forespørsler. Hun bestemte seg for å skrive bok.

– Jeg fikk massiv og utelukkende positiv respons. Jeg tror mange har lengtet etter en legitimering av å sette grenser og kunne si nei, sier forfatter Kathrine Vigdel.

Stillhet under pandemien

Vigdel tror koronapandemien kan ha bidratt til at folk merker at de trenger mer ro og stillhet.

– Fra den ene dagen til den andre ble hele landets kalendre slettet. Når vi nå skal tilbake til hverdagen tror jeg mange har kjent på et savn etter den roen de opplevde i unntakstilstanden.

Hun er selv kristen, og selv om boken ikke er utpreget kristen, mener hun det ligger mellom linjene.

– Boken er utgitt på det sekulære markedet, men jeg vet at mange også finner Gud i stillheten. For meg er stillheten avgjørende for min relasjon til Gud.

Forfatteren mener stillheten er viktig for å høre sin egen stemme, å lytte etter hvem man er. Derfor kan det også være skremmende for mange å plutselig være i stillhet og møte seg selv ansikt til ansikt.

– Har du noen tips til folk som vil ha mer stillhet, men som synes det er skremmende?

– Ikke skru av alt på en gang, ta det gradvis.

Hun forklarer også at takknemlighet er et nøkkelord for henne - å bruke stillheten til å fokusere på det man er takknemlig for der og da.

Vigdel har ikke deltatt på noen retreater selv, men har lest flere bøker om retreatbevegelsen i jobben som forlagsredaktør. Hun kan tenke seg å utforske det mer.

– Jeg har praktisert det litt uformelt i livet mitt. For eksempel har jeg fokus på at familieferiene skal være litt som en retreat, at man ikke trenger å finne på så mye, sier Vigdel.

Oppmerksomt nærvær

Betyr å være tilstede «her og nå», og oppleve de følelsene og tankene som kommer uten å vurdere dem som gode eller dårlige.

Ved å øve på dette kan man få mer kontroll over og være mer bevisst egen oppmerksomhet og tanker.

Brukes i ulike former for psykologisk behandling.

På engelsk heter det «mindfulness», og begrepet stammer fra østlig kultur.

I psykologien er det ikke knyttet til religion.

Powered by Labrador CMS