Lager retro-gudstjeneste anno 1814
Borg bispedømme varmer opp til grunnlovsjubileum med egen blogg om kirken i 1814.
Neste års grunnlovsjubileum skal også markeres i Den norske kirke. 23. februar skal det holdes nasjonal bønnedagsgudstjeneste.
Som «stedet der alt skjedde» er Borg bispedømme allerede i gang med bloggen «1814 i Borg».
Den historieinteresserte sognepresten Lars Inge Magerøy har nylig stukket hodet opp etter fire ukers dypdykk i Den norske kirke anno 1814.
Studiepermisjonen er et resultat av bispedømmets 1814-komité bestemte seg for å gjøre grunnlovsjubileet litt retro. Resultatet skal publiseres på bloggen «1814 i Borg» sammen med salmer på originale noteark og utdrag fra prekener som ble holdt dette året.
- Kirkerådet har vært opptatt av at en skal gjøre jubileet tidsaktuelt ved å se fremover samtidig som en ser bakover. Her i Borg har vi så mange viktige steder at det historiske blir viktigst for vår markering, forteller Magerøy.
Kirken var sentral
I sin jakt etter en autentisk gudstjeneste anno 1814 har Magerøy tatt utgangspunkt i bededagsgudstjenesten 25. februar der en valgte valgmenn, altså de som senere skulle velge hvem som skulle få delta i Eidsvollsforsamlingen.
At dette for det meste foregikk i kirken sier en del om hvor sentral kirken var i grunnlovsarbeidet. Den utgjorde en slags infrastruktur, og det var ikke fritt for politisk engasjement.
Forkynnelsen denne dagen inneholdt en voldsom hyllest til Christian Frederik, som omtales i en bønn som «den elskelige utvalgte Tjener, Norges Regent, Prins Christian Frederik».
- I våre dager ville en reagert på en så nesegrus hyllest av en politisk leder, men det var nok slik den gangen. Både fordi det var kutyme å anse kongen som en nærmest allmektig regent som skal hylles, men også fordi man nok anså Christian Frederik som redningsmannen som kunne gjøre Norge til et selvstendig rike.
- Så Kirken har blandet seg inn i politikken før?
- Du kan godt si at det er tradisjon for det ja, ler Magerøy. Men han føyer til at pipen nok fikk en annen lyd når landet etter hvert kom i union med Sverige.
Rasjonalistiske salmer
På bloggen kan menigheter finne salmer og bønner som ble brukt i 1814. Magerøy forteller at det på denne tiden forelå tre ulike salmebøker, og at valget av salmebok i stor grad fulgte bispedømmegrensene.
- Det er interessant at så ulike salmebøker var i bruk. En hadde Kingos gamle fra 1699, Gullbergs som var litt nyere, og «Evangelisk Kristelig Psalmebok». Det var flere som mente sistnevnte hverken var evangelisk eller kristelig. Mange av salmene var omskrevet av rasjonalistiske teologer. Dette var jo en sterkt rasjonalistisk tid, der alle utenom Johan Nordahl Brun i Bergen var rasjonalister.
- Rasjonalister?
- Kirken var jo påvirket av opplysningstiden på 1700-tallet. En snakker gjerne om at man reduserte teologien til å tro på Gud, dyd og udødelighet. Man trodde på moral, evig liv og en gud, men den klassiske lutherske forkynnelsen om forsoning, synd og nåde kom i bakgrunnen. Nordahl Brun derimot ville ikke vite av den evangeliske kristelige salmeboken i sitt bispedømme. Trondheimsbiskopen Peder Bugge gikk etter hvert mer bort fra rasjonalismen da han ble påvirket av pietismen og herrnhuterne.
Lydsporet
Margarete Kvalbein er kulturrådgiver med ansvar for bloggen og 1814-jubileet. Hun gleder seg over at menighetene nå kan få med seg «soundtracket» til grunnloven.
- Menigheten kan få et innblikk i hva folk var med og sang på de gudstjenestene der de valgte sine valgmenn, sier Kvalbein.
Hun forteller at Borg skal ha to spesialgudstjenester med «grunnlovstema» i løpet av 2014, der den ene retter seg særlig mot funksjonshemmede og den andre mot tweens.
DAGEN