Laget film om Syria: – En reise i mørke

Mange vil hevde at det nettopp var Assad-regimets behandling av en flokk barn som ble utløsende for krigen i Syria. Noen tenåringer i byen Deraa helt sør i Syria skriblet slagord på en skolevegg. «Neste gang er det din tur, doktor», skrev en av dem, med klar adresse til presidenten som er utdannet øyelege. «Ned med Bashar al-Assad skrev en annen.

De tilsynelatende uskyldige skribleriene ble hardt straffet. Guttene ble arrestert og brutalt torturert. Mishandlingen fortsatte i 24 dager. Samtidig krevde innbyggerne i Deraa med stadig større styrke at guttene måtte løslates. Bekymrede foreldre som ba for barna sine, ble møtt med hån og ydmykelser fra fengselsledelsen.

– De fikk beskjed om å glemme disse barna. Ville de ha barn, fikk de gå hjem og lage nye. Hvor kynisk må du ikke være for å si noe slikt, forteller filmskaperen Evgeny Afineevsky til Dagen. I helgen ble den nye filmen hans, Cries from Syria, vist på Bergen Internasjonale Filmfestival, BIFF.

• LES: Han elsker jobben som pastor i Syria

Menneskets mørkeste sider

Russisk-amerikanske Afineevsky ble Oscarnominert for sin forrige film, Winter on Fire, om Ukrainas kamp for frihet og har vunnet en rekke priser for filmene sine. Men da den prisbelønte regissøren reiste til flyktningleirene i Tyrkia for å gjøre forundersøkelser til filmprosjektet om Syria, ville ikke flyktningene snakke med ham.

Begrunnelsen var at han var amerikaner, og syrerne følte at amerikanerne hadde sviktet dem. Han måtte nærmest trygle dem om å få tillatelse til å fortelle historiene deres.

– Den vestlige verden vet så lite om syrernes situasjon. Derfor var dette så viktig, sier han.

I filmen fremstilles krigen kronologisk - fra tegningene i Deraa, protestene som utviklet seg til en borgerkrig og senere en stedfortredende krig, der andre land og regimer bruker syrisk jord som slagmark. Han beskriver en krig som ble stadig mer brutal, ettersom kjemiske våpen ble tatt i bruk og IS og andre radikale grupper gjorde entré.

– Det har vært en reise inn i de mørkeste sidene av menneskeheten. Der er så mye lidelse, sier han med trykk på hver stavelse.

Barn ble ikoner

Foruten guttene i Deraa har minst to andre bilder av barn festet seg i bevisstheten hos alle som har fulgt med på Syria-krisen. Det ene er bildet av Alan Kurdi, den tre år gamle gutten som fløt druknet i land på en strand i Tyrkia. Det andre er bildet av en liten gutt som sitter blodig og fortumlet, dekket av støv, i en ambulanse. De to småguttene ble ikoner; de ble bilder på syriske barns enorme lidelser.

I «Cries from Syria» viser Evgeny Afineevsky barnas hverdag i denne brutale krigen, som snart går inn i sitt syvende år.

Han viser bilder av barn som er i ferd med å sulte i hjel, etter at byer er beleiret og maten har tatt slutt, og barn som har omkommet under gass- eller bombeangrep. Han viser barn som bruker hele dagene sine på å bære vann, fordi den normale vannforsyningen er kuttet. Og han viser barn som gråter over foreldre og søsken som er døde, eller som skriker ut i desperasjon og smerte når de selv er såret.

– Vanligvis sier man at krig blir kjempet av menn, men i Syria kjemper barn de tyngste kampene. Barn blir født inn i krigen og tvinges til å bli voksne fra de tar sine første skritt. De kjemper, lider og er selv angrepsmål. Og de prøver så godt de kan å beskytte foreldrene sine.

• LES: Muslimer på flukt finner Jesus

Free Syrian Army

– Jeg tar ingens side. Jeg bare forteller folks historie, sier Afineevsky om filmen, men innrømmer at det er krevende å finne sannheten i en krig som denne.

– Sannheten er at vanlige sivile blir kalt kriminelle av regjeringen. Det er folket som er heltene i denne historien. De har ikke gitt opp, til tross for alt de har vært gjennom.

I filmen følger han utviklingen av Free Syrian Army.

– Også Free Syrian Army anklages for overgrep og angrep mot sivile. Hva tenker du om det?

– Jeg prøver ikke å fremstille dem som helter. Også Free Syrian Army overskrider grenser. De har skutt inn i regimekontrollerte områder, og selvsagt har de drept mennesker, svarer Afineevsky.

Når han blir bedt om å kommentere at demokratiopprøret i Syria så raskt fikk et sekterisk preg, der radikale muslimske grupper dominerte, plasserer han en stor del av ansvaret hos Assad.

– Assads propaganda spilte en stor rolle i radikaliseringen. Han førte en splitt og hersk-politikk overfor de ulike gruppene.

Prøver bare å overleve

Filmskaperen merker seg at syriske flyktninger ofte blir omtalt med frykt i Vesten.

– Frykten skyldes at vi mangler kunnskap om dem. Vi tror bare at de er terrorister som vil overta hjemmene våre. Når vi er redd dem, hvordan kan vi da ha medlidenhet med dem? utfordrer han.

– Faktum er at de som flykter fra Syria ikke har noe valg. De kan enten dø av tortur, kjemisk krigføring, islamistisk terror eller russiske bomber. De bare prøver å overleve. Når foreldre samler de siste pengene sine og sender barna ut av Syria, er det for å redde neste generasjon, sier Afineevsky, som sitter igjen med to sterke inntrykk etter å ha laget denne filmen om Syria.

– Det ene er takknemlighet over at jeg lever i et land med fred og respekt for grunnleggende menneskerettigheter. Ikke minst er jeg takknemlig for ytringsfriheten. Hvis du er tyrkisk, russisk eller syrisk journalist, blir du forfulgt. Men heller ikke i USA vet vi hva som kan skje i morgen. Derfor er jeg opptatt av at vi må verdsette det vi har.

– Det andre som virkelig har berørt hjertet mitt, er de syriske barna.