Landet der unge er mer religiøse enn de eldre
Langt flere tror på Gud i Israel enn i skandinaviske land. Dette blir ekstra synlig under feiringen av Yom Kippur.
Denne måneden feires flere av de viktigste jødiske høytidene i Israel. I den forbindelse har avisen Haaretz utført en spørreundersøkelse om religiøs tro i den jødiske befolkningen.
Det er en kjent sak at denne kan deles inn i tre hovedbolker – ortodokse, tradisjonelle og ikke-troende. Men undersøkelsen viser også hvordan personer i disse kategoriene vurderer aktuelle saker der samfunn og religion møtes.
Tror på Gud
Et hovedfunn er at israelske jøder tror på Gud. 54 prosent svarer ja på dette, mens ytterlige 21 prosent svarer at de tror på en høyere makt. Svarene er nesten identiske med en undersøkelse i USA for noen måneder siden, der 56 prosent svarte at de trodde på Bibelens Gud, mens 23 prosent trodde på en høyere makt.
I forhold til de fleste andre vestlige land, skiller imidlertid Israel seg klart ut. Ifølge en undersøkelse Pew Research utførte for noen måneder siden kommer de tre katolske landene Italia (46 prosent), Irland (39 prosent) og Portugal (36 prosent) nærmest Israel. Nederst på listen havner Sverige og Belgia hvor bare 14 prosent sier at de tror på Gud.
Unge tror mest
Det som gjør Israel mest unikt i forhold til andre sammenlignbare land er at yngre jøder er mer mer religiøse enn eldre. De holder i større grad reglene for høytidene og sabbaten, og de er til en viss grad villige til å pålegge andre å følge disse reglene.
Et eksempel er spørsmålet om hvorvidt supermarkeder skal kunne være åpne på sabbaten. 65 prosent av israelerne støtter dette, mens det blant unge i alderen 18-24 bare er 51 prosent som sier ja til sabbatsåpne butikker. Blant jøder over 65 år, ønsker hele 84 prosent å kunne ha mulighet til å handle på hviledagen.
Går mot høyre
En åpenbar årsak til utviklingen er at de ultraortodokse setter langt flere barn til verden enn andre grupper og at denne gruppen derfor er langt større nå enn for noen tiår siden.
Men ifølge undersøkelsen er det flere grunner til at unge blir mer religiøse. En av dem er at disse i større grad enn eldre nå velger partier på høyresiden, og blant høyreorienterte jøder er troen på Gud langt sterkere enn blant jøder på venstresiden.
78 prosent av velgerne på høyresiden tror på Bibelens gud, mot 34 prosent av sentrumsvelgerne og 15 prosent av de som oppgir at de hører til på venstresiden.
Utvalgt folk
Det som har skapt mest reaksjoner i Israel er at 56 prosent av israelske jøder, og 79 prosent av de høyreorienterte, mener at de tilhører et utvalgt folk.
Kommentator Gideon Levy i venstreorienterte Haaretz lurer på om flertallet av den jødiske befolkningen er seriøse og riktig kloke.
– På hvilken måte er vi utvalgt? Hvorfor er vi bedre? Hva mener vi svenskene, franskmennene, amerikanerne, britene og araberne skal tenke om denne utålelige arrogansen, spør han.
– Et folk som er overbevist om at det er utvalgt, utgjør en fare for seg selv og for omgivelsene, legger han til.
Selve undersøkelsen kritiseres av den venstreorienterte politikeren Yossi Beilin – i en kronikk i høyreavisen Israel Hayom. Ifølge Beilin er det umulig å få en oversikt over folks religiøse tro via enkle ja og nei-spørsmål.
Liberalt samfunn
Flertallet i Israel tror på Gud og har et religiøst verdensbilde, men dette betyr ikke automatisk at de selv følger alle religiøse regler. De er også skeptiske til at religionen i for stor grad skal påvirke samfunnet.
67 prosent er imot det ortodokse rabbinatets monopol på å utføre vielser, mens 61 prosent åpner for likekjønnete ekteskap.
Blant ultraortodokse og nasjonalreligiøse mener nesten samtlige at religionen i stor grad bør påvirke samfunnet, mens holdningene blant de sekulære er helt motsatt. I midten befinner de såkalt tradisjonelle seg. De står nærmest de ortodokse i religiøse spørsmål, men de verdsetter også et liberalt samfunn med mye frihet for individet.
Feirer Yom Kippur
Et av de mest overraskende funnene er at bare 48 prosent av de spurte ønsker en jødisk seremoni når de skal gravlegges. Men også ved graven er det et tydelig skille mellom folk fra ulike politiske ståsteder.
73 prosent av høyreorienterte ønsker en jødisk gravferd, mens bare åtte prosent av de på venstresiden ønsker dette.
Israel er religiøst sett et splittet land, men hvert år viser det seg at feiringen av Yom Kippur samler mange. Flere undersøkelser har vist at både religiøse og sekulære jøder slutter opp om markeringen av jødenes helligste dag. De fleste synagogene er fulle av folk fra morgen til kveld.
I den ferske spørreundersøkelsen svarer hele 45 prosent av de spurte at de kommer til å faste i 25 timer i forbindelse med høytiden.
LYTT TIL PODCAST OM YOM KIPPUR PÅ DAGEN.NO