Lang vei til mangfold i Den norske kirke

I 2013 skrev Dagen at Kirke­mø­tet var blen­da­hvitt.

Åtte år senere finnes det få unntak. Maude Chinhengo Hals er en av dem. Hun var til stede i Den norske kirkes «storting» i kraft av sin stilling som HR-sjef i Kirkerådet. Hals ble ansatt i stillingen i september i fjor.

Få migranter

Kirkemøtet består av 116 medlemmer fra de elleve bispedømmerådene i Norge og velges hvert fjerde år.

En utfordring for kirken har vært at svært få migranter velger Den norske kirke som sin menighet. Det igjen gjør rekrutteringsgrunnlaget magert for dem som skal sette opp lister til valgene. I praksis er dette nominasjonskomitéene i bispedømmene og de to partiene i Kirkemøtet, Bønnelista og Åpen folkekirke.

En folkekirke styrt av hvite nordmenn

Handlingsplan

I mars i år var saken «Kristne migranter - handlingsplan for Kirkerådet» til behandling. Formålet med handlingsplanen er at kristne migranter skal kunne finne sin plass i Den norske kirke.

Kirkerådet har vedtatt at «Kirken i det flerkulturelle Norge» er ett av fem fokusområder for 2021 og har blant annet avsatt en halv million kroner til et forskningsprosjekt knyttet til kristne migranter.

– Jobber systematisk

Hals, som er født i Zimbabwe i det sørlige Afrika, påpeker at Kirkemøtet er representativt for de folkevalgte i kirken.

– Jeg opplever at kirken jobber systematisk og aktivt med likestilling, likeverd og mangfold, sier hun.

Hun viser til handlingsplanen som ble vedtatt av Kirkerådet i september i år, som gjelder likestilling, mangfold og inkludering når det gjelder kirken som arbeidsplass.

Delegatene til Kirkemøtet er imidlertid ikke ansatte, men tillitsvalgte.

– Ting tar tid

– Kirken har plass for alle, og vi skal jobbe for å sikre at vi alle har god representasjon, men ting tar tid. Vi jobber langsiktig og skal være tålmodige og ta arbeidet på alvor, sier Hals.

Dagen har kontaktet Jo Hedberg, leder av Bønnelista, for å høre hvordan de arbeidet i forkant av valget i 2019 for å sikre mangfold blant sine kandidater.

– Vi hadde nok ikke noen spesiell strategi på det, svarer Hedberg.

Han forteller at Bønnelista hadde i alle fall én kandidat med en annen etnisk bakgrunn, i Stavanger.

– I ettertid ser vi at vi burde ha satt vedkommende høyere, sier Hedberg.

Mener kristne er for dårlige på kulturforståelse: – Jeg frykter segregerte kirkesamfunn

Få å velge i

Han registrerer at det er blitt flere ansatte med annen etnisk bakgrunn i kirken, men sier at det er få med annen etnisk bakgrunn som faktisk bruker kirken i det daglige.

– Da blir det få å velge i, sier han.

Bønnelista har heller ikke jobbet med tematikken mangfold med tanke på valget om to år.

– Vi har begynt å be om at Gud skal gi oss kandidater. Vår strategi er å be og se hvem som dukker opp. Så utfordrer vi folk til tjeneste i begynnelsen av valgåret, sier han.

Nominasjonsprosessen

Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, synes temaet er viktig og sier at organisasjonen han representerer er opptatt av det.

– Vi trenger større mangfold i kirken og må aktivt jobbe for at en større del av befolkningen og medlemmene våre også er representert i Den norske kirkes styrende organer.

Han har tro på å jobbe målrettet over tid, og legger til at Åpen folkekirke vil forsøke å bidra gjennom nominasjonsprosessen i forkant av neste kirkevalg.

– Vi har lyst til å lære av organisasjoner som har lykkes godt, for eksempel noen av de politiske partiene, sier han.

Migrantmenighet sender barna på søndagsskole i Den norske kirke

– Stor påvirkningskraft

Maude Chinhengo Hals synes Den norske kirkes administrasjon er i ferd å ligne mer på samfunnet hva gjelder mangfold.

– At jeg er blitt rekruttert som HR-sjef, synliggjør at kirken har plass for alle. Dette er en lederstilling med stor påvirkningskraft i forhold til likestilling, rekruttering og mangfold.