«Langsiktig bistand har ikke virket»

Den pensjonerte fagdirektøren Svein Dale har produsert et notat med tittelen «Myter om bistand», som var utgangspunkt for tirsdagens frokostdebatt i regi av tenketanken Civita. I debattpanelet satt også Nikolai Astrup, utviklingsminister (H) og Hilde Frafjord Johnson, generalsekretær i KrF og tidligere utviklingsminister.

Frafjord Johnson gikk direkte til motangrep mot påstandene til Dale og sa at han «avliver myter som ikke finnes».

– Jeg kjenner ingen som mener at bistand bidrar til økonomisk vekst, flere jobber og bedre styring. Dette er myter som presenteres og som etter mine vurderinger ikke finnes. Men rapporten inneholder en del interessante temaer, sa Johnson og la til:

– Den substansielle bistandskritikken treffer ikke, men den ville truffet bedre for 20 år siden.

Innholdsdebatt

Utviklingsminister Nikolai Astrup svarte på utfordringen fra Dale med å peke på at vi trenger mer debatt om innholdet i bistandspolitikken.

– De siste årene har det stort sett dreid seg om penger. Den debatten er vi vel ferdige med. Dales notat er et godt bidrag til debatten om innholdet. Det betyr ikke at jeg er enig i alle konklusjonene han kommer med, men likevel setter han fingeren på noen vesentlige dilemmaer, sa statsråden.

Han la ikke skjul på at det er lett å bli pessimistisk når man blar seg igjennom notatet fra Dale. Den tidligere UD-byråkraten konkluderer med at bistanden neppe vil bidra til fattigdomsbekjempelse, økonomisk vekst, jobbskaping eller bedre statlig styring.

– Bistand gir ikke alltid gode resultater. Bistanden får ikke skylden når noe går galt, men har alltid en rolle når noe går bra. Det er det noe i. Det er grunn til å være stolt av resultater som norske bistandspenger har bidratt til, men det er i for stor grad på individnivå og i for liten grad på systemnivå, sa Nikolai Astrup.

Halvert fattigdom

Dale påpekte i debatten at målet om halvert fattigdom i verden ble nådd i 2015, men at det ikke skjedde i Afrika sør for Sahara.

– Det nye målet er at ekstrem fattigdom skal utryddes, men FN er forsiktig med å si hvor mye bistanden skal bidra med. Men den skal bidra.

– Men er det grunn til å tro at virkemidler som ikke har gitt særlige resultater de siste 60 årene skal gjøre det i fremtiden? Jeg tviler på det, sa Dale, som mente at Afrika sør for Sahara må belage på seg en fortsatt stor befolkningsvekst og lav økonomisk vekst.

Ikke full nedtrapping

Den pensjonerte avdelingsdirektøren advarte mot å trappe ned all bistand selv om langsiktig bistand ikke oppfyller alle forventninger. Han påpekte at Norge er en liten nasjon og at vi trenger all den innflytelse vi kan få som bistanden gir oss i FN og internasjonalt.

Dale sa også at bistanden bør innrettes mot tiltak vi vet virker. Noen slike tiltak er opplagte, for eksempel humanitær bistand i forbindelse med naturkatastrofer, lokale konflikter og hjelp til flyktninger.

– Støtte til utdanning, via internasjonale organisasjoner, vil antageligvis være et bedre bidrag til godt styresett og likestilling enn dagens institusjonssamarbeid. Reproduktiv helse og vaksinasjoner er et annet område som reduserer barnedødelighet, får befolkningsveksten ned og velstanden opp, påpekte notat-forfatteren.

Unngå enevelder

Lars Dale la til at Norge framfor alt bør unngå stat-til-stat støtte til land der lederen utnytter sin stilling til egen vinning og hvor maktapparatet domineres av egen klan og venner.

– All erfaring viser at internasjonal handel er det sterkeste bidraget til vekst for fattige land. Drahjelpen fra kinesiske investeringer ventes å blir svakere i tiden som kommer. Det beste vi og andre OECD-land kan gjøre er å fjerne importhindringene på varer som disse landene har et fortrinn på å produsere, først og fremst ar beidsintensive landbruksvarer.

– Vi har råd til å kompensere norske bønder for det inntekstbortfallet som økt konkurranse vil gi. Om vi ikke gjør dette, blir det hverken vekst eller flere jobber der, men flere immigranter her, sa Dale.

Fem forutsetninger

Hilde Frafjord Johnson påpekte at en avgjørende forutsetning for at bistand kan fungere, er den kollektive innsatsen fra alle, både på giversiden og mottakssiden. Det er når de trekker i samme retning at man får gode resultater.

Hun listet opp følgende fem faktorer som er nødvendige for at bistanden skal kunne fungere:

– Det er behov for politiske forutsetninger og lederskap med vilje til å få til resultater, rammevilkår, fattigdomsrettet bistand (helse og utdanning), næringsutvikling og ressursforvaltning.

– Dessuten er det nødvendig med et sivilt samfunn som holder myndighetene i ørene. Uten det får sjelden et land framgang, uttalte KrFs generalsekretær.

Søreide: – Norge skal ikke gi bistand til Assad

Advarer mot å bruke nødhjelp som forhandlingskort i Syria

KrF: Regjeringen radbrekker Norad med ny reform

Norske bistandsaktører utsatt for grov svindel i Øst-Afrika

– Ikke gavepenger som gikk tapt