Langt færre i USA kaller seg kristne
Andelen kristne i USA har minket raskt de siste årene, ifølge omfattende undersøkelse. Mennesker uten religion er blitt den nest største livssynsgruppen i landet.
Svekket kristen innflytelse er det viktigste funnet i Pew Research Centers ferske rapport «America´s Changing Religious Landscape». Den er basert på intervjuer med hele 35.000 amerikanere. Funnene vil sende bølger gjennom amerikansk trosliv, kultur og politikk.
Trenden er omfattende og gjør seg gjeldende over hele fjøla, ifølge Alan Cooperman, som leder Pews arbeid med religionsundersøkelser.
Annonse
Kristen dominans
Kristendommen dominerer fortsatt amerikansk religiøs identitet, med 70,6 prosents oppslutning. Men for bare sju år siden var tallet 78,4 prosent. Andelen er altså falt med nesten 8 prosentpoeng. Mange mennesker som forlater kirke– og trossamfunnene de tilhører, oppsøker heller ikke andre slike miljøer.
Andelen ateister og agnostikere er nesten doblet på det religiøse markedet, og den generelle likegyldigheten til religion av alle slag er også økende. Bare de historiske svarte protestantiske menighetene har holdt stillingen.
Gjelder alle grupper
Tilbakegangen foregår i så å si samtlige demografiske grupper. Det gjelder enten mennesker nærmer seg pensjonsalder eller nettopp er blitt myndige, er gift eller single, bor i det sekulære vest eller i det tradisjonelle bibelbeltet i sør. Og det gjelder innenfor alle etablerte kirkesamfunn, men er tydeligst i de gamle protestantiske kirkesamfunnene. Disse har tapt terreng i minst 40 år, men bare de siste sju årene har de gått tilbake med nesten 3,5 prosentpoeng. Nå er bare rundt 15 prosent av amerikanerne lutheranere, metodister, presbyterianere eller episkopale. Det siste er den amerikanske benevnelsen på anglikanere.
Ingenmannsland
Spørsmålet er hvor folk går i stedet. Svaret er at mange går til et religiøst ingenmannsland.
Såkalte «nones» – amerikanere som ikke identifiserer seg med noen religion – er en den nye betydelige størrelsen i amerikansk trosliv. De har et mer sekulært verdensbilde og er mer komfortable med å vedgå det enn de noen gang har vært tidligere, ifølge John Green. Han er direktør ved The Bliss Institute of Applied Politics ved University of Akron.
Annonse
Denne gruppen vokser i alle generasjoner. Nå utgjør de 22,8 prosent av befolkningen, mot 16 prosent for åtte år siden. Det betyr at det bare er evangelikale kristne som er flere – både hvite, latinoer og svarte – med sine 25,4 prosent. Katolikkene er færre, med en prosentandel på 20,8.
Fornøyd ateist
Gruppen «nones» er nå stor nok til at det gir mening å dele den opp i undergrupper. Mens bare 1,6 prosent av amerikanerne regnet seg som ateister for åtte år siden, gjør 3,1 prosent det samme i dag. Andelen agnostikere har økt fra 2,4 prosent til 4 prosent i samme perioden.
Lederen for American Atheists har en enkel forklaring på veksten til folk som deler deres livssyn:
– Det er fordi vi har rett, sier David Silverman.
Han mener den offentlige oppmerksomheten rundt «nones», samt åpen tilgang til å antireligiøse diskusjoner på internett, driver fram endringene.
– Flere mennesker kjenner til fakta, og flere mennesker innser at de ikke er alene, sier Silverman.
Han mener det er blitt mindre belastende å stå fram som ateist.
Annonse
Generell likegyldighet
Hovedtyngden av «nones» er likevel ikke bekjennende ateister. De har tvert imot ikke noen spesiell oppfatning om Gud. I stedet sier de at de ikke tror på noe bestemt. Men blant dem er det et tydelig skille mellom dem som er «åndelige» og dem som er fullstendig likegyldige. Gruppen som er fullstendig likegyldige er størst, og favner fire av ti «nones».
– Den samme graden av mangel på interesse gjør seg også gjeldende innenfor sosiale og politiske spørsmål, sier sosiolog og demograf Mike Hout ved New York University.
Mange «nones» stemmer ikke ved valg, gifter seg ikke og får ikke barn.
– De er allergiske mot store, organiserte institusjoner – massemedier, religioner, store konsern og politiske partier, sier Hout.
Færre hvite
Ifølge undersøkelsen utgjør «hvite gjenfødte eller evangelikale» protestanter rundt 19 prosent av voksne amerikanere. Det er litt mindre enn i 2007, da de utgjorde 21 prosent. Denne gruppen har fått stor medieoppmerksomhet på grunn av sin innflytelse i Det republikanske partiet, ikke minst da George W. Bush ble gjenvalgt som president i 2004.
Fargede utgjør i dag mer enn en tredel av voksne amerikanere som identifiserer seg som evangeliske eller gjenfødte kristne. Og 24 prosent av dem som er medlemmer i evangeliske kirker, er ikke–hvite. Det er en økning på fem prosent siden 2007. Særlig tydelig har veksten vært blant evangeliske kristne med spansktalende bakgrunn. Såkalte hispanics eller latinos er nå den største minoritetsgruppen i USA, og teller nesten hver sjette amerikaner. 19 prosent av dem identifiserer seg som evangeliske kristne.
