Lanserer Norges første folkehøyskolelinje som skal drive en bruktbutikk

Denne uka ble de kjent at Hedmarktoppen folkehøyskole i Hamar og NLM Gjenbruk går sammen for å starte en ny og unik linje det neste folkehøyskoleåret.

Blant de 876 forskjellige linjene fordelt på 86 folkehøyskoler i Norge, er det ingen av dem som innebærer å drifte en bruktbutikk.

Det skal elevene på Hedmarktoppen, som eies av Pinsebevegelsen, nå få mulighet til.

– Vi er takknemlige for at NLM Gjenbruk kontaktet oss. Dette var ikke noe vi gikk og tenkte på. Men når vi står her i dag er det en stor glede å lansere linjen. Potensialet her er enormt, sier rektor ved Hedmarktoppen folkehøyskole, Geir Byberg.

Han er invitert til Ulven i Oslo av daglig leder i NLM Gjenbruk, Bjarte Rydland. Her ligger en av de 35 bruktbutikkene organisasjonen, som er tilknyttet Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), driver rundt om i Norge.

– Det har skjedd en enorm utvikling når det gjelder gjenbruk. Vi merker at vårt konsept blir etterspurt både på kjøpesentre og i utbyggingen av lokalsamfunn. At vi nå kan få med ivrige og engasjerte ungdommer til å lære om hva det vil si å tenke bærekraft, er veldig spennende, sier Rydland.

Måtte legge ned butikken

Bjarte Rydland har jobbet i NLM siden år 2000. Veien inn i NLM Gjenbruk var først som frivillig i butikken i Hamar før han senere ble daglig leder.

Bruktbutikken gikk godt, men ble lagt ned under koronapandemien. I fjor høst bestemte ledelsen seg for at de skulle prøve å starte butikken opp igjen, etter at mange uttrykte at de savnet butikken. Men Rydland og kollegene innså at de ikke ville klare å gjenoppta butikken alene.

Under et styremøte ble det foreslått Hedmarktoppen som en mulig samarbeidspartner. Responsen var umiddelbart god.

– Jeg synes dette var en veldig spennende tanke. Mange av våre frivillige er jo pensjonister, så å koble på ungdommen på denne måten hørtes ut som en god idé. Jeg kjente i tillegg til Geir Byberg og kona Linn og visste at de er bra folk, forteller Rydland.

Umiddelbart engasjert

Geir Byberg forteller at da han ble kontaktet av Rydland i fjor om et mulig samarbeid med NLM Gjenbruk, ble han med en gang opprømt.

– For det første var idéen veldig god. Gjenbruk og det å ta vare på kloden vår er noe ungdommer i dag er veldig opptatt av. For det andre er det veldig gøy å samarbeide med NLM. Vi har mange elever fra det miljøet fra før, sier rektoren.

Løse samtaler ble straks til konkrete planer. Deretter forankret Hedmarktoppen idéen hos sine styrelederne. Leder av Pinsebevegelsen Øystein Gjerme hadde også fått en presentasjon og reaksjonene var utelukkende positive.

– Jeg tror vår styrke sammen er at NLM Gjenbruk kan sin bransje veldig godt, mens vi vet hvordan drive en folkehøyskole og jobbe med ungdommer. Når vi legger til at våre søkertall aldri har vært større, og NLM stadig åpner nye gjenbruksbutikker, er mulighetene veldig store for at dette kan bli noe bra, sier Byberg.

Kreativ linje

Den nye linjen på Hedmarktoppen folkehøyskole har ennå ikke fått et navn og kalles derfor foreløpig «xx». Men en navnekonkurranse er allerede på gang for å finne en treffende tittel.

– Elevene blir jo en del av et historisk kull. De blir pionerer. Det skal bli veldig gøy å se hva de kan få utrettet sammen med våre ledere og frivillige, sier Rydland og forteller at en butikkleder og en lærer vil ha ansvaret for klassen.

Elevene skal i stor grad ha bruktbutikken i Hamar som sitt klasserom og lære alt fra å style lokalene, sette verdi på varer, drifte butikken og håndtere økonomi og sosiale medier.

– Jeg tror bare det blir flere og flere slike butikker og konsepter i Norge fremover. Og har man gått på en slik linje, vil man kunne være en god ressurs i et bærekraftig arbeidsliv senere, sier Byberg.

Han legger til at det også vil bli lagt opp til valgfag for de andre linjene som innebærer butikken til NLM Gjenbruk.

– Er dere trygge på at søkerne vil komme til så raskt?

– Dette er jo en pilot, så vi kan ikke vite for sikkert. Så skulle vi ideelt sett vært ute én måned tidligere, men vi følte det var viktigere å få til noe neste skoleår fremfor å vente et helt år til, sier Byberg.

Opptatt av gjenbruk

Maria Hetlelid er elev på Hedmarktoppen dette skoleåret. Hun går linjen Kreativ barista.

Da hun fikk høre om planene om en gjenbrukslinje fikk hun gode vibber.

– Det første jeg tenkte var wow, så utrolig kult. Og så tidsriktig. Jeg synes det er topp at de tør å ta sjanser og sender et signal om at gjenbruk er viktig. Hadde jeg skulle søkt i dag, hadde jeg lett valgt den linjen, sier Hetlelid.

– Hva er ditt forhold til gjenbruk?

– Jeg elsker gjenbruk. I klesskapet mitt er det omtrent bare undertøyet som ikke er kjøpt brukt.

– Kjenner du deg igjen i Bybergs påstand om at ungdommer i dag er opptatt av gjenbruk og vintage?

– Absolutt. Ikke bare fordi det er bra for miljøet, men det er jo trendy med vintage – at klær og ting har en historie.

– Hva tror du en slik linje kan bidra til for elevene?

– De får jo prøvd seg i et konsept som allerede er etablert og får gode vaner til en bærekraftig hverdag. Samtidig kan det jo bli starten på en karriere. Å være rundt mennesker som har masse erfaring med gjenbruk og det å starte ting høres veldig inspirerende ut, sier folkehøyskoleeleven.

Ikke de beste i klassen

Byberg erkjenner at pinsebevegelsen ikke alltid har vært de fremste på å fremme bærekraft og miljø. Han mener andre kirkesamfunn har klart å flagge disse temaene bedre.

– Samtidig er jeg en del av de som jeg mener har sittet bakerst i bussen på dette feltet. Men ved å få til dette samarbeidet og fokusere så sterkt på bærekraft, føles det som at vi flytter oss i front med sjåføren. Vi håper dette vil sende et positivt signal om betydningen av bærekraft, sier han.

Rydland er klar på at kristne har et forvalteransvar for kloden.

– Det går tilbake til skapelsesberetningen om å ta vare på hagen. Enkelte kristne tenker sikkert at miljø og bærekraft ikke er like viktig siden jorden uansett skal forgå. Men jeg tenker ikke slik i det hele tatt. Gud har gitt oss en fantastisk natur, og det er for meg helt naturlig at vi skal ta vare på den, sier han.

– Og da er å drive gjenbruksbutikker viktig?

– Absolutt. Du finner nesten ikke en eneste bransje som ikke snakker om gjenbruk og bærekraft. Internt i NLM har noen trodd at dette kun er en boble som vil sprekke. Men den holdningen finnes ikke lenger. Vår påstand er at det vil bli en like naturlig del av vår varehandel som hvilken som helst annen kjede, sier Rydland.

Mer enn bare gjenbruk

Bjarte Rydland og Geir Byberg understreker at ambisjonen med butikken i Hamar og den nye linja handler om mer enn bare gjenbruk av ting.

– Vi håper å kunne skape et samlingspunkt – et sted man ikke bare kjøper klær og ting, men også får et møte med mennesker, sier Rydland, som har opplevd flere historier fra ulike plasser hvor mennesker har fått en relasjon til de frivillige i butikkene.

Byberg brenner for at skolen hans skal få være relevant for lokalsamfunnet.

– Kanskje kan vi få til en kafé der også, eller en scene. Noe som gjør at elevene kan få møte innbyggerne i byen, fremfor bare å leve med de andre på folkehøyskolen. Vi ønsker å sette spor etter oss, sier han.

– Målet vårt er at elevene skal lære et fag, få praktisere det og samtidig oppleve å bety noe for andre. De blir på ingen måte dugnadsarbeidere, men vil kunne få verdifull erfaring som forhåpentligvis vil gi en lyst til å drive med bærekraft videre, sier Bjarte Rydland.