LEDER: Angrep på ytringsfriheten
Drapsforsøket på islamkritikeren Lars Hedegaard i Danmark på tirsdag minner oss nok en gang på hvor viktig ytringsfriheten er, og at vi aldri skal ta den for gitt.
Vi vil, i likhet med lederskribentene i en rekke danske aviser, fordømme drapsforsøket. Selv om man skulle være uenig i hans islamkritikk, er det hans rett i et demokratisk samfunn å ytre seg.
Ytringsfriheten er ikke bare en rettighet vi har for å beskytte minoriteter og personer med avvikende holdninger. Det er først og fremst en rettighet vi har for å kunne ha en fri og uredd samtale om hvilket samfunn vi ønsker å ha. Derfor er det også viktig å kunne kritisere sterke meninger, slik at ytringer kan brytes mot hverandre.
De gode løsningene kommer ofte i brytningen mellom de sterke meningene. En tese avvises ofte av en antitese, og utfallet blir en syntese. I rommet mellom de sterke synspunktene oppstår de gode løsningene.
Som en avis med lang erfaring med tro og trosutøvelse vil vi kjempe for respekten for religiøse ytringer, trosuttrykk og tradisjoner. Samtidig mener vi diskusjonene også rundt religiøs kultur og trosutøvelse er viktig.
Det er med glede vi i dagens papirutgave trykker en reportasje om Lena Larsen, tidligere medlem i Islamsk råd, som etterlyser en debatt rundt islams kunnskapstradisjon. Utad virker det ikke som at det er noen debatt innad i de muslimske miljøene om hva som er det viktige i deres religion. Under møtet i Polyteknisk Forening fikk vi likevel et innblikk i debatten om det er skjørtelengde eller islamsk tenkning som er det sentrale i islam.
Vi tror de islamske miljøene ville tjent mye på å vise offentligheten hvilke debatter som går innad i moskeene. Hvis ikke det skjer, vil inntrykket av at norske muslimer kun er opptatt av kvinners bekledning, hijab, fatwa og sharia bli forsterket. Og ikke minst så vil ekstremister, som personen som forsøkte å drepe Hedegaard, fortsette å få offentlighetens oppmerksomhet.
Det er bare en måte å bekjempe angrepene på ytringsfriheten på. Det er ved å kreve og praktisere mer ytring. La debattene rulle. Besvar ytterliggående holdninger og meninger med ord og argumentajon.
Det er ikke bare i de muslimske miljøene vi finner en motstand mot ytringsfriheten, selv om det heldigvis er svært få andre miljøer i vesten som er villige til å ty til våpen for å stoppe ytringer. Fra norsk venstreside har vi gjentatte ganger sett et tydelig meningspoliti som angriper det de mener er «avvikende» meninger. Men de svarer ikke med våpen, men ved å true med å trekke tilbake statsstøtte. Sist så vi dette i debatten rundt Kvitsund og deres seksualundervisning, der AUF-leder Eskil Pedersen krevde skolen fratatt statsstøtte og nedlagt.
Dette er også et maktgrep for å stoppe ytringer. En slik fremgangsmåte er upassende i et demokrati. Vi debatterer gjerne hva som skal undervises på kristne skoler, men om debatten skjer under trussel om pengekutt er ikke debatten lenger åpen og fri.
Da råder ikke lenger ytringsfriheten, men ytringsfrykten.