Ledere avviser usunn maktkultur i Misjonssambandet

I en kronikk onsdag tok forkynner Endre Stene et kraftig oppgjør med ledelsen i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) der han har vært ansatt de siste 20 årene. Han har blant annet vært kretsleder, ungleder, forsamlingsleder og bibelskolelærer. I kronikken etterlyser han en åpnere lederkultur.

Lite rom for etisk samtale

«Jeg har lenge erfart at det er lite rom for den etiske samtalen. Spørsmål om sant og usant, rett og galt, gjøres gjerne enkelt til spørsmål om innenfor eller utenfor. Det synes som vi ikke makter å anerkjenne at det å være menneske er sammensatt, at saker kan være komplekse. Konsekvensen blir en personalbehandling som møter medkristne uten medmenneskelighet og barmhjertighet, der kontradiksjon og reelle prosesser mangler. Det gjør organisasjonen særlig sårbar for inkompetanse, sladder og trakassering,» skriver han.

Varsling om tillitskrise

Avslutningsvis skriver Stene at NLMs kontrollkomité på forsommeren mottok en varsling om tillitskrise i organisasjonen basert på ti ulike fortellinger om maktmisbruk. Den ble sendt til hovedstyret i august.

Åsland kjente seg ikke igjen i Stenes påstand om at NLM skal ha blitt mer lukket, og at de ikke har blitt flinkere til å ta selvkritikk. Han mener organisasjonen er godt oppbygd og sier at de oppmuntrer folk til å tenke selv og komme med eventuell kritikk. Han peker blant annet på at de verneombud på institusjoner, i regioner og ved hovedkontoret. Nylig hadde de også seminar om åndelig manipulasjon i organisasjonen

Rom for samtale

Johannes Selstø, regionleder i region Midt-Norge, sier til Dagen at han ikke kjenner igjen bildet som Stene tegner av kulturen i NLM.

– Min erfaring er at jeg har stor frihet til å ytre mine meninger, og jeg opplever å bli møtt med respekt. Slik jeg kjenner organisasjonen, er det rom for samtale.

Han viser til en av verdiene i NLM sitt arbeidsfellesskap som handler om åpenhet. Der heter det: «Vi verdsetter og fremmer mangfold, meningsutveksling og saklig uenighet.»

– Det gir rom for å utveksle meninger om strategi og etiske spørsmål. Personalsaker er derimot en helt annen type saker. De er komplekse, og som arbeidsgiver har man ikke anledning til å være åpen på samme måte. Men kulturen, slik jeg kjenner den, legger stor vekt på åpenhet og tydelig kommunikasjon, og det har blitt styrket i senere år.

– Kjenner du deg fri til å stille kritiske spørsmål til ledelsen?

– Ja. I saker der jeg er uenig, har jeg kjent meg fri til å ta det opp, enten det handler om utydelighet eller at vi ser ulikt på ting. I slike situasjoner har jeg ikke opplevd å bli overkjørt eller satt til side.

– Kjenner du til mennesker som har vært en del av NLM, men som har sluttet fordi de opplevde at de ikke ble hørt?

– Jeg har kjennskap til slike historier, men da hører man ofte den ene siden, og det var vanskelig å kunne si noe om hele bildet, sier Selstø.

Frittalende

Øivind Ruud Kringstad er regionleder i region nord. På spørsmålet om han gjenkjenner bildet som Stene tegner av kulturen i NLM, svarer han at han er «usikker».

– Jeg kjenner til mennesker som har opplevd det han beskriver, og jeg kjenner Endre godt. Han er jo en av dem. Men for min egen del har jeg vanskelig for å peke på at jeg har opplevd dette personlig, eller at noen av mine ansatte har erfart det han beskriver.

Kringstad har vært regionleder det siste året. Før det var han ungleder i fem år.

– Er det rom for å stille kritiske spørsmål i organisasjonen?

– Det er det, men i ethvert fellesskap der man er uenig, er det en utfordring å navigere mellom det å ha en viss retning på et arbeid og samtidig ta inn over seg og lytte til innspill som kommer.

Kringstad sier videre at det Stene påpeker i sin kronikk er overtramp, som handler om noe langt mer enn å være uenig.

– Har du vært åpent uenig med ledelsen i enkelte saker?

– Jeg tror det, for jeg er nokså frittalende. Men jeg opplever ikke at det er vanskelig å hevde synspunkt som «ikke er helt i hovedgata». Men det koster jo alltid litt å stå opp og si fra. Slik vil det alltid være.

Kringstad peker på at gode strukturer fremmer åpenhet, noe Åsland påpekte i intervju med Dagen onsdag.

Samtidig kan det oppstå mekanismer mellom mennesker og i ledelsen av mennesker som strukturene ikke evner å fange opp. Her tenker jeg at hver enkelt av oss må prøve oss selv og være lyttende, sier han.

Knappe svar

NLM har syv regioner. Dagen har vært i kontakt med samtlige, men andre fem svarer kun kort på Dagens spørsmål.

– Som regionleder i NLM er ikke jeg den rette til å vurdere om ansatte opplever at ledelsen er lydhør overfor tilbakemeldinger og kritikk. Spørsmålet er hva den ansatte selv opplever, skriver Ernst Jan Halsne, som leder region Øst.

– Det som opptar meg i denne sammenheng er at de som har en historie som oppleves kritikkverdig, skal bli tatt imot og lyttet til, og vite at de er velkommen uansett hva det er, legger han til.

Kolbjørn Bø, som leder den største regionen i NLM, region sørvest, ønsker ikke å mene så mye om saken.

– Jeg tenker at alle som har vonde erfaringer med organisasjonen, bør ha mulighet til å komme fram med kritikk. For min egen del vil jeg si at jeg håper folk kommer til oss om de har opplevd kritikkverdige ting. Og hvis jeg er problemet, så vil jeg gjerne høre det, eller at regionstyret får melding, sier han.

Sven Åge Solli, fungerende regionleder i region Sør, tenker på generelt grunnlag at «vi bør være ydmyke og innrømme at vi alle har et forbedringspotensial.»

Han ønsker seg «noe mer åpenhet».

– Vi som jobber i NLM kan generelt bli flinkere til å lytte i stedet for å tenke at vi skal forsvare oss, sier han.

Alle sju kjenner personer som før var en del av NLM og som ikke er der lenger, men de er usikre på om

de sluttet fordi de opplevde at de ikke ble hørt.

– Vi burde gått flere runder

Frode Granerud, områdearbeider i Østfold og leder i NLM Medarbeiderforening, kjenner seg heller ikke igjen i bildet som Stene tegner av kulturen i NLM.

– Men hvorvidt jeg gjør det, tenker jeg egentlig ikke er så relevant. Om andre mennesker har hatt vonde opplevelser, så hjelper det ikke at ikke jeg har hatt det. Og jeg støtter hovedstyreleder Raymond Bjuland når han sier at «det er vondt å høre om slike opplevelser, og at dette er noe vi må ta på alvor.» Mer enn det er det ikke så lett å si om saker som ikke er offentlig kjent, sier han.

Dagen har vært i kontakt med flere tidligere ansatte som gjenkjenner Stenes kritikk i varierende grad. En sier følgende: «Jeg opplevde nok noen ganger at det ble tatt litt for forsiktig og for tynt på oppfølging av personalsaker. Jeg tenkte nok flere ganger at vi burde gått flere runder for å få en god avslutning for den det gjaldt.»

Vedkommende, som ikke ønsker navnet sitt på trykk, savner mer empati og ydmykhet hos de som leder organisasjonen.

«Det sitter langt inne å be om unnskyldning for ting de har sagt eller gjort. Tilliten svekkes når «misjonen alltid har rett,» sier han.

Etterlyser flere arenaer

Marit Andersen, forkynner og fellesskapsutvikler i NLM, synes det er bra at Stene skriver kronikken, selv om hun ikke umiddelbart gjenkjenner det bildet han tegner av organisasjonen.

Hun støtter Åsland i at organisasjonen er demokratisk oppbygd, men tror mange har et bilde av NLM som et stort nettverk og at de demokratiske nivåene i organisasjonen ikke blir brukt.

– Det er en svakhet, mener hun.

Hun etterlyser flere arenaer der ansatte og frivillige kan sette seg ned og dele tanker og synspunkt.

– Oppfatter du NLM, som en åpen organisasjon der det er mulig å stille kritiske spørsmål og være uenig med ledelsen, eller opplever du at ledelsen er lite villig til å lytte til kritikk?

– Ja, men i en så toppstyrt og hierarkisk oppbygd organisasjon som NLM, sitter de øverste lederne med mye av definisjonsmakten og utøvelsesmakten. Det er ikke sånn at de ikke vil høre på deg, men det å skulle få gjennomslag, er ikke så lett all den tid det er et stort system, sier hun.

Det idealiserte fellesskapets farer

Erfaren forkynner tar kraftig oppgjør med sine egneEndre Stene