Ledere i Q42: – Vi kunne ha risikovurdert bedre
Ordene «kjøp bygg» ble starten på Q42-prosjektet. Nå tar ledelsen selvkritikk og innrømmer feil.
Publisert
Sist oppdatert
Menigheten Filadelfia Kristiansand har stått i en serie kriser de siste månedene.
Ledere har trukket seg, menigheten har vært på konkursens rand og den nåværende ledelsen blir nå gransket av en uavhengig ad hoc-gruppe.
Annonse
I sentrum av krisene står konferansesenteret Q42, som ble reist for 600 millioner kroner i 2016. Menigheten, som er den nest største i Pinsebevegelsen, har de siste to årene levd på kreditorenes nåde og ikke engang klart å betale husleie.
Ifølge regionavisen Fædrelandsvennens beregninger kan Filadelfia ha tapt mellom 150 og 200 millioner kroner i egenkapital på fire år.
Nå er det flere som spør seg om visjonene ble for store.
«Kjøp bygg!»
Da bygget sto klart ble det fremstilt som et symbol på hva Gud kan gjøre gjennom menigheten.
Hovedpastor Øyvind Valvik forteller i boken Guidet av Gud fra 2017, om hvordan Gud angivelig ga ham visjoner om et nytt kirkebygg.
Det hele startet en ettermiddag i 2002. Valvik var ferdig på jobb og skulle rygge bilen ut den trange bakgården i «gamle Filadelfia» – en slitt bygård fra 1950-tallet.
Pastoren beskriver det som skjer videre slik:
Annonse
«Da skjer det. Stemmen fra Himmelen er mild og klar, men samtidig tydelig og bestemt: «Kjøp Bygg!»
Dagen etter møtte han bønneleder Hilbert Norheim i kirken. Han mente også å ha hørt Guds stemme i løpet av natten:
«Kjøp bygg!», fortalte Norheim.
Menigheten utvider
Det går ikke lang tid før første etasje i nabobygget, som på den tiden huset en motorsykkelforretning, kom for salg.
Valvik tenkte på at da han rygget ut av bakgården i Filadelfia var bilens frontlykter rettet mot nabotomten.
Det kunne ikke være tilfeldig, mente han.
«Herrens løfte til oss ble en kopi av det løftet mange av Bibelens menn og kvinner har gått på», forteller han i boken.
Annonse
Prislappen ble 1,8 millioner kroner. Bare 144 medlemmer var på medlemsmøtet der det ble vedtatt å kjøpe eiendommen.
En rekke profetier
Dermed var prosessen som skulle ende i gigantbygget Q42, i gang.
Valvik var ikke den eneste som profeterte om at menigheten skulle bygge stort. I boken hevder han at det kom profetier fra totalt 20 forkynnere.
Blant medlemmene var det også snakk om å kjøpe eller bygge et «Jesus-senter» i byen.
En av profetiene kom fra den britiske forkynneren Rachel Hickson to år før Valviks opplevelse:
«Dere skal bygge et stort hus i denne by og over dette huset skal det stå Jesus. Finansene skal komme. Forretningsfolket skal komme og de skal bli like viktige for å nå byen. De skal stå skulder ved skulder med pastorene og predikantene».
Forsker: – Ikke fremmed
Annonse
– Dette er ikke ukjent i den karismatiske tradisjon eller i Bibelen. Abraham begynte å gå inn mot det ukjente da han hørte Guds stemme, sier teolog Karl Inge Tangen.
Han er forskningsleder ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) og kjenner det pinsekarismatiske landskapet godt.
Tangen mener det ikke er helt uvanlig å sette i gang store prosjekt basert på en opplevelse av et kall.
– Jeg kjenner ikke Q42 i detalj, men det synes å være et stort prosjekt. Det krever at mange andre ting er på plass i tillegg til en tiltale. Man trenger også noen «prøvingsmekanismer» som vurderer kostnadene.
Viktig at beslutningen er kollektiv
– Hvilke andre ting må være på plass?
– Det handler om at den som leverer profetien lever et troverdig liv, er overgitt til å bygge kirke og har en historikk med tidligere profetier. Det handler om å teste livsførsel, teologi og troverdighet.
– Samtidig er det viktig å understreke at slike beslutninger må være kollektive, dersom kollektivet skal ta risikoen og bære kostnadene, sier forskeren.
Annonse
Tangen legger til at han ikke kjenner prosessen i Filadelfia godt, men at han har et inntrykk av at prosessene rundt profetiene har vært ryddig.
Vil lære av Filadelfia
Pastor i Østside Frikirke, Rune Tobiassen, mener på sin side at det er viktig å lære av hvordan Filadelfia håndterte visjonene og profetiene.
Han leder selv en menighet som er på jakt etter nytt kirkebygg.
– Visjoner er veldig bra, og vi trenger dem som en drivkraft for å jobbe for finansiering. Det er ikke bare å sette tallene opp i et regneark og se hva det vil koste, uten å ta noen steg i tro. Samtidig kan man ikke stole blindt på visjonen, sier Tobiassen
– Jeg pleier å si at hvis noen sier de har fått noe fra Gud så er det helt supert, men vi venter med å gjøre noe til vi andre har fått det også.
Han legger til at det er først i ettertid at man ser om opplevelsen var en profeti.
– Knebler all diskusjon
Annonse
Tobiassen er leder for de tradisjonsrike fellesmøtene i Kristiansand, som 45 menigheter og organisasjoner står sammen om.
De siste årene har de holdt til i Q42.
Pastoren er klar på at den økonomiske situasjonen i Filadelfia ligger i bakhodet når frikirken leter etter et nytt bygg.
Han ønsker ikke at menigheten skal ta avgjørelser ut fra hva enkeltpersoner har «fått fred for» eller opplever at Gud har sagt til dem.
– Hva er problemet med den argumentasjonen?
– Du knebler all diskusjon og meningsutveksling når man bruker slike formuleringer. Jeg er glad for at vår kirke har menighetsmøtet som øverste organ og at avgjørelser tas av hele menigheten.
– Lett å være etterpåklok
Tobiassen er tydelig på at han ikke vil kritisere Filadelfia Kristiansand.
Annonse
– Det er en menighet som gjør veldig mye godt for byen og lever ut den store visjonen de har uavhengig av bygget.
Han setter også stor pris på Øyvind Valvik og ble inspirert da boken kom i 2017.
– Vi trenger de stemmene som får oss til å løfte blikket, men det vil være en forskjell på hvor stor vekt jeg og Øyvind vil tillegge en profeti. Jeg er takknemlig for menighetens visjon som betyr noe for hele byen, sier pastoren før han legger til:
– Jeg kan tenke meg at det av og til er vanskelig å argumentere mot en slik visjon. Men det er lett å si i etterpåklokskapens lys. Bibelen utfordrer oss uansett til å regne ut hva tårnet koster før man bygger, avslutter Tobiassen.
Uriktig påstand om bønnesvar
I boken Guidet av Gud kommer Valvik med flere eksempler på at han har hørt Guds stemme. Det mener han å ha gjort siden han ble eldste i menigheten på 1980-tallet.
Eksemplene handler i stor grad om økonomi, relasjoner og vekkelse.
Han skriver også at han har opplevd mirakler, som at en parkeringsbot på 500 kroner ble tilbakebetalt.
Annonse
Men et av miraklene Vavik peker på, er i beste fall en misforståelse.
Da sjokk-rockeren Marilyn Manson skulle spille på Quartfestivalen i 1999, arrangerte menighetene i Kristiansand – med Filadelfia og Valvik i spissen – bønnemøter mot at artisten skulle komme.
Bønnemøtene fikk stor oppmerksomhet i rikspressen, og Valvik uttalte til Dagbladet at Manson dyrker Satan og ønsker «død og fordervelse over de kristne».
I boken påstår Valvik at de fikk bønnesvar og at Manson ble syk og måtte avlyse konserten.
Men ifølge flere medier sto Manson – frisk og rask – på scenen, til tross for bønnemøtene.
Han avlyste derimot året i forveien på grunn av sykdom.
– Kunne risikovurdert bedre
Dagen har gitt Øyvind Valvik og resten av ledelsen i Filadelfia Kristiansand mulighet til å kommentere denne saken.
Annonse
Pressekontakt for menigheten, Lars Agnar Rosten, har formidlet en felles uttalelse på vegne av eldsterådet i menigheten.
«Vi i Filadelfia Kristiansand tror på Gud, en Gud som formidler seg gjennom sin Hellige Ånd til mennesker slik Bibelen taler om. Opp gjennom historien er det mange eksempler på mennesker som har en opplevelse av at Gud har inspirert dem, eller uttrykt seg til dem på ulike måter. Vi kaller dette i vår sammenheng profetisk tiltale», skriver ledelsen.
Samtidig understreker de at slike opplevelser må «prøves». De mener det er viktig å erkjenne at de er bare mennesker som har tolket budskapet så godt de kan.
«Vi kan ha gjort feil både i forståelse og timing av tiltaler når det gjelder denne reisen vi har hatt de siste årene. Når man får en overordnet forståelse for ting som man tror er fra Gud, betyr ikke det at man får en klar forståelse av hvordan alt skal gå til, og vi er mennesker som ser stykkevis og delt».
De innrømmer også at risikovurderingen som lå til grunn for gigantprosjektet, burde vært bedre.
«Vi har helt sikkert gjort feil underveis, og man kan med sikkerhet si i etterpåklokskap at man kunne ha risikovurdert bedre og satt inn mer kompetanse i ulike ledd i prosessen», skriver lederne.
