Lege kjenner kall til å stå på barrikadene for kristen etikk

Forskeren ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo er ute med boken «Livet og døden. Kristne perspektiver på bioetikk.

– Det er en viktig motivasjon for meg å kunne jobbe med de store spørsmålene innenfor medisinsk etikk og bioetikk ut fra et kristent perspektiv, sier Magelssen.

Denne uken er han gjest i Dagen-podkasten Tore og Tarjei.

Hengte fra seg legefrakken

Da Magelssen var ferdig utdannet lege i 2004, begynte han å studere filosofi ved siden av sykehusjobben.

– Jeg ønsket å jobbe med de store spørsmålene om Guds eksistens og rett og galt, sier han.

Etter hvert så han det som et livskall å konsentrere seg om dette. Derfor hengte han fra seg legefrakken i 2010 og begynte på et doktorgradsarbeid i medisinsk etikk.

De siste tre årene har han jobbet med boken, delvis som en av oppgavene i en professor 2-stilling ved MF – vitenskapelig høyskole.

– Kjempestor gråsone

Magelssen understreker at de store fremskrittene i medisinsk forskning og bioetikk har brakt mye godt med seg. Det gjelder blant annet muligheter til å behandle sykdommer som tidligere ble regnet som uhelbredelige.

Samtidig påpeker han at det har åpnet seg nye muligheter for ondskap, for eksempel gjennom bioterrorisme.

– Mellom dette er det en kjempestor gråsone der det er både positive og mer ambivalente sider ved bioetikken, sier han.

Mus med to fedre

Særlig tydelig synes han det blir i fosterdiagnostikken.

– I tilfeller der vi kan tilby behandling for sykdommer, er det kjempeflott. Men hvis vi bare kan tilby svangerskapsavbrudd, er det mer problematisk.

Etikeren vurderer stadig nye former for assistert befruktinnig som en betydelig etisk utfordring i årene som kommer. For eksempel viser han til at forskere har fått til å lage mus med kjønnsceller fra to fedre, uten mor. Forskning.no skrev om dette denne uken.

– Teknikken vil ekspandere voldsomt slik at det kan tenkes at man kan lage barn på egen hånd, med eller uten partnere, sier han.

Stimulerer til offentlig samtale

Lovgivningen varierer mye i forskjellige land. Magelssen mener man må innstille seg på at de mulighetene som finnes, i en globalisert verden kan være tilgjengelige for mennesker også om de er forbudt landet der man er statsborger.

– Hvilke behov ønsker du å møte med boken?

– Jeg sitter også i Bioteknologirådet. Der er vi veldig opptatt av at befolkningen må være med på disse diskusjonene, sier forskeren.

I dag ser han det som et problem at det er for mange som føler at de mangler kunnskap og at debattene til dels blir dominert av forskere og aktører med særinteresser.

Samarbeider med humanetiker

Han ønsker også at flere kristne kommer på banen.

– Men vil ikke mange i dag mene at religiøse argumenter ikke er relevante?

– Vi kristne kunne ønske at det ikke skulle være sånn, men vi må forholde oss til at det er en majoritet der ute som tenker at eksplisitt kristen argumentasjon, med henvisning til Bibelen eller Guds vilje eller kristne trossetninger, ikke er relevant for offentligheten og politiske beslutninger, sier han.

Samtidig mener han mange sentrale anliggende i kristen etikk, også kan kles i et allment språk. Selv har han erfart dette i samarbeid med lege og humanetiker Morten Horn. De har gitt ut boken «Dødshjelp i Norden» sammen med kristne Daniel Joachim Heggheim Kleiven.

– Vi deler syn om at dødshjelp ikke bør legaliseres og står sammen også om de fleste argumentene, fremholder Magelssen.

Kritisk til oppgradering

For troende mener han likevel det er viktig å ha et reflektert syn på hvilken betydning Bibelen og en kristen virkelighetsforståelse har for bioetiske spørsmål.

Et eksempel på et aktuelt spørsmål er forbedring eller oppgradering av mennesket, også kalt transhumanisme.

– For meg er det viktigste argumentet imot er at Gud har skapt oss med en viss menneskenatur og selv blitt menneske ved inkarnasjonen. Dermed har han helliget denne naturen. Da vil jeg holde fast ved at mennesket skal være menneske.

Rom for menigheter

Gjennom boken fremhever likevel Magelssen at han ikke ser kristen etikk som en serie «nei» til nye muligheter og selvbestemmelse. Han mener kristne kan snu på det og vise at den kristne betoningen av fellesskap og ansvar innebærer større trygghet og aksept for alle uavhengig av egenskaper og mangler.

Selv om velferdsstaten og helsetjenesten er blitt mer utbygd, ser han ikke minst kristne menigheter som et svar på mange av behovene som det offentlige aldri kan dekke.

– Mange menigheter har klart å bygge fellesskap der man ikke står alene når sykdom eller livskriser rammer, sier han.

Samvittighetsfrihet

I perioden 2012 til 2014 var det mye diskusjon om fastlegers anledning til å reservere seg mot å henvise til abort. Framover regner Magelssen med at det vil komme stadig nye debatter om helsepersonells tros- og samvittighetsfrihet.

– Jeg er veldig opptatt av samvittighetsfrihet og trosfrihet som menneskerettighet, sier Magelssen.

Han sier at han vil stå på barrikadene for at dette skal bli respektert.

Hele samtalen med Morten Magelssen kan du høre på iTunes, Spotify eller andre tjenester som leverer podkast. Den finnes også på dagen.no.