Legeforeningen forutsetter åpenhet om abortnekt
Pasientene må vite på forhånd hvilke leger som reserverer seg mot å skrive ut prevensjon, henvise til abort eller assistert befruktning, mener Den norske legeforening.
KrF, Høyre og Fremskrittspartiet har skrevet under en egen avtale som sikrer reservasjonsmuligheter for fastleger. Venstre er imot å gi fastlegene en slik adgang, og ville derfor ikke signere avtalen.
Uansett skal kvinner som ønsker abort, slippe å møte en lege som reserverer seg, mener Legeforeningen. Det går fram av et vedtak fra organisasjonens landsstyre i juni.
«Forutsigbarhet for pasientene må sikres gjennom god informasjon», heter det i vedtaket.
Stridssak
Spørsmålet om fastlegers mulighet til å nekte behandling eller henvisning som strider mot egen samvittighet, ble aktualisert høsten 2011. Et rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet slo fast at fastleger ikke har en slik rettighet, noe som opprørte flere som i årevis hadde praktisert dette. En av dem som engasjerte seg, var fastlege Eilif Haaland.
- Vi skal ikke kunne reservere oss mot hva som helst. Dette er snakk om dype, alvorlige samvittighetsproblemer knyttet til liv, skape liv, avslutte liv, sier Haaland til TV 2.
Siden pasienter har lovfestet rett til abort og assistert befruktning, må fastleger som Haaland sende dem videre til en annen lege.
- Jeg må sørge for at jeg tar ansvar for mine pasienter og la dem få det de skal ha. Men vi må av og til ta en liten sløyfe for å få ting til, sier Haaland.
Fastlege Mari Bjørkman ser det annerledes.
- Vi kan ikke velge ut hvilke pasienter vi skal ha, hvilke mennesketyper, hvilke problemstillinger. Vi må behandle alle, sier hun til kanalen.
Må ikke til legen
Helsedirektoratet presiserte tidligere i år at det ikke er nødvendig for kvinner som ønsker abort, å oppsøke fastlegen for henvisning. Et slikt ønske kan fremmes direkte til sykehus eller nemnd, uttalte divisjonsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet til Dagens Medisin i januar.
Formuleringen i avtalen mellom de to kommende regjeringspartiene og KrF vekker likevel bekymring hos flere.
- Det betyr at kvinnens rett til å bestemme over egen kropp kan svekkes. Det er bekymringsfullt, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik til VG Nett.
Også Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) er kritisk til avtalen, i likhet med Homofile og lesbiske legers forening. Organisasjonene frykter at avtalen kan gjøre det vanskeligere for dem som ønsker assistert befruktning.
Venstre-leder Trine Skei Grande argumenterte på følgende måte for sitt nei til å signere avtalen:
- Den svakeste parten på et legeværelse i en slik situasjon er alltid den unge kvinnen, sa Skei Grande til VG.
- Ikke kvinnesak
Høyre-leder og påtroppende statsminister Erna Solberg avviste at spørsmålet er en kvinnesak da NTB spurte henne om dette onsdag.
- Jeg syns det blir litt spesielt å gjøre dette om til et spørsmål om kvinner eller bare likestilling. Det dreier seg om liv og død, det dreier seg om store etiske spørsmål og det dreier seg om moralske spørsmål for legene, sa Solberg.
Avtalen hun har signert, legger opp til tett dialog med Den norske legeforening om saken. Der er holdningen at dette først og fremst er noe Helsedepartementet må løse sammen med kommunene, selv om foreningen gjerne bidrar med innspill. (©NTB)