– Legene sa at de så hennes vilje til å leve

Reaksjonene etter at SV vedtok å gå til valg på selvbestemt abort fram til uke 22 i svangerskapet har fortsatt den siste uken. Flere har engasjert seg med kronikker, debattinnlegg og personlige historier som er blitt delt i sosiale medier.

En fersk måling Kantar har gjennomført for TV 2 viser at abortdebatten deler befolkningen. 49,7 prosent svarer at de vil bevare dagens abortlov. 33,3 prosent mener retten til selvbestemt abort bør utvides til uke 18, mens 13,2 prosent vil utvide frem til fosteret anses å være levedyktig, som i dag regnes til uke 22.

To uker før

Cathrine og Reidar Namsvatn fra Levanger har tre barn, to av dem ble født prematurt. Datteren Ellinor ble født i uke 24.

– Jeg synes det er rart å tenke på at hvis vår datter Ellinor hadde vært født to uker før, så hadde hun ikke hatt så mye verdi, sier Cathrine.

Paret har fulgt debatten og er i mot SVs vedtak. Hun og mannen mistet en sønn, Johannes, da fødselen startet i uke 19.

– Da vi mistet Johannes, fikk vi ham inn til oss etterpå. Han var helt perfekt egentlig. De tok hånd og fotavtrykk av linjene i hendene, han var en helt egen person. For oss er det uforståelig at det skal gå an å si at det ikke har noen verdi, sier Cathrine.

Paret har snakket mye om tematikken.

– For oss er det et liv fra starten av. Men vi vet det er forskjellige innfallsvinkler og meninger. Mange legger til grunn levedyktigheten, sier Reidar.

Hjerte og lungeredning

Parets datter Ellinor er 8 år i dag. Hun skulle egentlig bli født i mars 2013, i stedet kom hun til verden i 2012, i uke 24 av svangerskapet.

Dagens nedre grense for når et nyfødt barn er levedyktig, angis å være ca 24 uker eller omkring 500 gram i vekt, ifølge Norsk helseinformasjon.

– Fordi vi hadde mistet et barn allerede, klarte jeg ikke helt å slappe av da jeg gikk gravid med Ellinor. Det var tøft, og vi visste ikke om det kom til å gå bra. Da var det godt å ha Gud å støtte seg på, uansett hva som kunne skje, forteller Cathrine.

Da riene begynte tre måneder for tidlig, hastet paret til sykehuset i Levanger. Kort tid etterpå ble Cathrine overført til St. Olavs hospital i Trondheim. Der forsøkte legene å holde igjen fødselen så lenge som mulig og barnet i magen fikk en lungemodningssprøyte.

– Jeg ble lagt i en seng og fikk ikke lov å stå opp. Hver dag har mye å si, forteller Cathrine.

De lyktes med å forsinke fødselen i noen dager, så kom Ellinor til verden i et rom fullt av jordmødre og leger. Men den lille babyen pustet ikke.

– De måtte starte hjerte og lungeredning på henne da hun kom ut. Så ble hun intubert og lagt i en kuvøse, forteller foreldrene.

Ellinor veide 745 gram, og de første dagene var svært kritiske.

– Det hang i luften at ingen visste hvordan det kom til å gå. Ingenting er sikkert den første tiden. Men legene sa at de så hennes vilje til å leve. Jeg vet ikke hvordan de begrunnet det, men hun responderte på behandlingen, sier Reidar.

Godt og vondt

Det ble et langt opphold på sykehuset, mens Ellinors storebrødre David (5) og Petter (2) ventet hjemme i Levanger hos familie og venner. David ble født i uke 30 og lå også i kuvøse da han var født. Men for lillesøster født i uke 24, var situasjonen mer alvorlig.

– I uke 30 var det større sjanse for at det kom til å gå bra. Vi visste på en måte hva vi gikk til den andre gangen, på godt og vondt.

Men denne gangen hadde de to små som ventet hjemme.

– Vi fikk veldig god hjelp mens vi var borte, men følte oss litt delt med Ellinor på sykehus og guttene hjemme. En føler en skulle vært begge plasser, sier Cathrine.

– Stor trøst

Etter mange uker med behandling og uvisshet kunne paret til slutt ta med seg en frisk, liten jente hjem til Levanger.

– Vi ble forberedt på oppturer og nedturer, men i det store og hele gikk det bra med henne. Vi har en frisk, aktiv og sprudlende jente og føler oss veldig heldige, sier trebarnsmoren.

I dag har familien Namsvatn det bra. Selv om det har vært tøft det de har vært gjennom, sier paret at de ikke har følt seg alene.

– Vi har vår tro, og mange har bedt for oss. Det var en stor trøst oppi alt, sier Cathrine.

Nathaniel (23) var 350 gram da han ble født: – Livet er så utrolig dyrebart

Tvillingene var under 2000 gram til sammen da de ble født