Legger fram fem alternativer – slik kan Norge innføre en tredje kjønnskategori

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) bestilte høsten 2021 en utredning av konsekvensene ved å innføre en tredje juridisk kjønnskategori i Norge.

Bufdir, som står for utredningen, har i den sammenheng bestilt en juridisk gjennomgang av temaet. Rapporten, som er utarbeidet av advokatfirmaet Lund & Co, er nå offentliggjort.

Det var Vårt Land som omtalte saken først.

Utredning ventes i vår

Flere LHBT-organisasjoner har lenge etterlyst et tredje juridisk kjønn for såkalte ikke-binære, altså personer som ikke identifiserer seg som verken mann eller kvinne.

Juristene står fast i rapporten at menneskerettigheten ikke legger noen hindringer for å innføre en tredje juridisk kjønnskategori i Norge.

Rapporten skal bidra til Bufdirs utredning om temaet, som er ventet senere i vår.

– Dette er nyttig informasjon for flere aktører, fra offentlige instanser til sivilt samfunn. Notatet er derfor et viktig bidrag til kunnskapsutviklingen på feltet, også uavhengig av utredningen, sier Bufdirs avdelingsdirektør, Anna Bjørshol til Vårt Land.

Peker på fem modeller

I rapporten peker juristene på fem modeller for en innføring av en tredje juridisk kjønnskategori i Norge.

1: Reservasjonsmodell (X i passet)

I denne modellen vil man reservere seg mot at kjønn blir oppgitt i pass og andre identifikasjonspapirer. Det vil likevel ikke bety en endring i en persons juridiske kjønn, og man vil fortsatt være registrert i folkeregisteret som mann eller kvinne.

Rapporten påpeker at dette alternativet i realiteten ikke innebærer at man anerkjenner en tredje juridisk kjønnskategori.

I dag vil kjønnet imidlertid fremgå av personnummeret, som også er synlig i passet. Stortinget har allerede vedtatt å ta i bruk nye, kjønnsnøytrale personnumre, men disse utstedes ikke før i 2032.

2: Tredje kjønnskategori i folkeregisteret

En tredje juridisk kjønnskategori anerkjennes fullt ut, slik at det også er mulig å registrere seg slik i folkeregistret. Det legges likevel ikke opp til andre former for rettigheter i lovverket.

Juristene mener en slik løsning er lite realistisk, uten i alle fall å vurdere hvilke implikasjoner det får for andre deler av lovverket. Det kan etterlate ikke-binære i en usikker situasjon.

3: Kombinert med enkelte plikter og rettigheter

Et tredje alternativ er å åpne for en tredje kjønnskategori i folkeregistret, og samtidig gi enkelte rettigheter og plikter til ikke-binære. Hvilke konsekvenser det er snakk om vil være avhengig av hvilke rettigheter de skal tilkjennes.

4: Fjerne betydningen av kjønn i regelverket

I stedet for å tilkjenne ikke-binære rettigheter som i dag knyttes til kjønnskategoriene, peker juristene på en løsning der kjønnsspesifikke plikter og rettigheter i dagens regelverk fjernes.

Det vil kreve en fullstendig gjennomgang av regelverket. Juristene nevner blant annet ekteskapsloven, barneloven, navneloven, folkeregisterloven, bioteknologiloven, i tillegg til en hel rekke andre lovbestemmelser.

5: En kombinasjon

Dersom man vil innføre en tredje juridisk kjønnskategori vil det være nærliggende å kombinere elementer fra flere av modellene

Større aksept internasjonalt

De påpeker også at man internasjonalt beveger seg i en retning av å anerkjenne at «samfunnet består av mer enn bare menn og kvinner», og at en rekke land, både i og utenfor Europa, har på ulike måter innført en form for tredje juridisk kjønn.

I Danmark, Island og Malta har man åpnet for en «X i passet»-løsning, mens Tyskland har anerkjent en tredje juridisk kjønnskategori i lovverket. Australia og Malta har vedtatt nasjonale retningslinjer som skal sikre retten til å anerkjenne ikke-binæres kjønnsidentitet, påpekes det i rapporten.

Stortinget har sagt nei flere ganger

Stortinget har flere ganger sagt nei til å innføre et tredje juridisk kjønn. Sist gang var i januar i år, etter forslag fra Venstre.

Stortingsflertallet sa nei i påvente av Bufdirs rapport. Det er imidlertid bare KrF som er helt avvisende til å innføre en tredje juridisk kjønnskategori.

SV, Rødt og MDG stilte seg bak Venstres forslag.

Innføring av tredje juridisk kjønn er ikke nevnt i regjeringens program, Hurdalsplattformen.

Senterpartiet sier heller ingenting om et tredje kjønn i sitt program, og teamet har tidligere vekket sterke spenninger innad i partiet.